Bibliotekarene har en aktiv hverdag.
Aktiviteten styres i høy grad utenfra, ved at publikum strømmer på og ber om tjenester: inn- og utlevering, fjernlån, kopiering, referansespørsmål, bokforslag, oppgaveveiledning, osv. Som travle butikker og restauranter er bibliotekene underlagt et vedvarende publikumspress.
For å håndtere dette presset, og for å utvikle sine rutiner, trenger bibliotekene kunnskap om brukernes kontakt med biblioteket. Hvem er de? Hva gjør de? Hvor ofte kommer de? De som arbeider på biblioteket, sitter med masse erfaringskunnskap om dette. Men for å planlegge med fornuft trenger bibliotekene også systematiske og kvantitative data om brukerne.
For å forstå bibliotekene i dybden, må vi – på datasiden – kombinere erfaringskunnskap med systematisk innhentet informasjon.
Dette dreier seg ikke om forskning i vanlig forstand, men om å sørge for løpende informasjon om hva som foregår. Jeg vil kalle det et behov for kontinuerlig kunnskap. Denne daglige kunnskapen gjør det lettere å handle i hverdagen – slik værmeldingen gjør det lettere å velge riktig påkledning.
Det skal ikke så mye til. En rekke kilder kan tas i bruk med det samme:
Brukernes samspill med det fysiske biblioteket
- Antall besøk blir fanget opp av den vanlige bibliotekstatistikken – men metodene bør forbedres
- Antall lån i noen få brede kategorier blir registrert. Men katalogsystemene kan gi mye mer informasjon både om utlånet og om brukerne enn det vi benytter i dag. Personvernet kan ivaretas med enkle tekniske grep. Vi er ikke interessert i enkeltpersoner.
- Oppholdstid på biblioteket kan registreres ved lokale tellinger (observasjon) og ved mer avanserte telleapparater
- Aktiviteter på biblioteket kan registreres ved enkle metoder for systematisk observasjon
- Aktiviteter kan også undersøkes i dybden ved mer etnografisk pregede studier (gjort i Danmark)
- Enkelte typer samspill – referansespørsmål, kurs, arrangementer – fanges i noen grad opp av den faste statistikken. Metodene for dataregistrering bør videreutvikles.
Brukernes samspill med de virtuelle bibliotektjenestene
- Virtuelle referansetjenester kan logges, slik at all informasjon blir lagret. Felles analysemetoder bør utvikles.
- Oppslag på bibliotekets egenproduserte nettsider bør måles og analyseres. Her må det først og fremst utvikles felles tellemetoder (metrikk).
- Det samme gjelder bruk av katalogsystemene.
- Standarder for måling av lisensierte nettdokumenter er allerede utviklet (prosjekt Counter)
Biblioteket har svaret – men bruker det ikke
Dagens datasystemer fanger opp mye av den styringsinformasjonen vi trenger – men den blir sjelden hentet ut og i liten grad brukt i bibliotekenes planlegging. Det finnes hederlige unntak. Men stort sett nøyer bibliotekene seg med enkle data og grove kategorier.
Jeg aner en dobbelthet her: kunnskap er storartet – og bibliotekforskning er bra – men la oss nå slippe alle disse tallene …
Beklager!, sier Plinius. Skal bibliotekene sikre deg penger til det de ønsker å gjøre, må de vise at tiltakene har en effekt. Argumentene kan ikke utelukkende bestå av solskinnsfortellinger og henvisning til sosiale verdier. Bibliotekenes eiere begynner å forlange systematisk empiri:
“Det du sier høres vel og bra ut – men kan du dokumentere det?”
Ressurser
- Bruk statistikken! Dagskurs 1. juni.
Bilde
- Bildet er tatt av Magnus Enger og gjengitt under en Creative Commons lisens.
