SK 16/07: Bibliotekreform 2007

Det norske bibliotekfeltet sliter med et problem.

Problemet har vart lenge og lar seg ikke løse ved enkle grep. Det dreier seg, kan vi godt si, om et fravær av ledelse. Men problemets innhold er ikke entydig. Jeg mener ikke mangel på ledere. De har vi rimelig mange av.

Det dreier seg heller om mangel på retning. Ikke på hvert enkelt bibliotek, men for feltet som helhet. Hvilken vei skal Bibliotek-Norge gå i tida framover? Hvilke veier er overhodet farbare? Var det ikke derfor vi ba om en utredning?

Åsgårdsreien

Målet med bibliotekutredningen skulle være_

å forme et overordnet strategidokument som skisserer en helhetlig utvikling av en samlet biblioteksektor (kilde).

Dette var i utgangspunktet en umulig oppgave. Departementet ba om en strategi uten å peke på aktører som kunne gjennomføre strategien. Sektoren er jo ikke samlet på forhånd.

Bibliotekenes eiere består av fire hundre og tretti kommuner, atten fylkeskommuner, et hundretalls læresteder, en broket skare offentlige institusjoner - museer, institutter, departementer, direktorater - pluss en håndfull private virksomheter.

Samtidig er bibliotekenes rammebetingelser i rask endring. Kulturlivet og høyere utdanning, bokbransjen og skoleverket, kunnskapsbedriftene og massemediene må tilpasse seg ny teknologi, nye kompetansekrav, nye markedskrefter og en vedvarende globalisering.

I selve utredningen (s. 6) står det helt korrekt:

Realiseringen forutsetter samarbeid på nasjonalt, lokalt og regionalt nivå der alle forvaltningsnivåer, bibliotekeiere og bibliotek må bidra aktivt til å gjennomføre en samlet bibliotekreform.

Men hvem som skal få denne Åsgårdsreien av handlekraftige viljer til å koordinere sin virksomhet og samordne sine interesser, er det vanskelig å peke på. Harald Hårfagre døde ved Svolder.

Hallo og god dag! Harald Hårfagre “døydde fredeleg som ein gamal mann” (Aschehougs Norgeshistorie… o.a. kjelder), men Olav Tryggvason, derimot, mista livet i slaget ved Svolder! Vennleg helsing [en oppmerksom bibliotekar].

Et frontalangrep

I slutten av oktober holdt nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein et særdeles viktig foredrag om bibliotekutredningen. Jeg leser teksten som et frontalangrep på de store linjene i utredningsarbeidet.

En utredning - sier Skarstein - er en utmerket anledning til en selvransakelse enten – og helst - ved hjelp av utenforstående eller gjennom å prøve å se oss selv utenfra.

Denne utredningen har i hovedsak et bibliotekinternt fokus. Det begrenser dessverre verdien og muligheten for politisk gjennomslagskraft.

Det er bra hun heiser flagg. Jeg tror vi må heve temperaturen for å få en mer prisippiell debatt.

Foredraget kan tolkes som en kritikk av utrederne, altså av NBs nærmeste nabo i Henrik Ibsens gate 110. Men den rette adressat må være Kulturdepartementet. Det var KKD som valgte å gi oppdraget til sitt eget nyopprettede direktorat og ikke til et bredt sammensatt utvalg a la Skrede.

Jeg ønsket meg også en utredning som var mere utadrettet. Men det er ikke bare lett å bringe den ytre verden inn i bibliotekenes snakkeboble.

Scenarieprosjektet var et forsøk - som antagelig kostet mer enn det smakte (Scenarier uten strategier). ECON manglet den nødvendige forståelsen av feltet. Men selv om de hadde hatt kompetansen, er det ikke sikkert de ville blitt hørt. Selvransaking er ingen populær idrettsgren.

Kjærra foran hesten

Skarstein angriper selve nettverkskonseptet:

For mange vil et organisatorisk nettverk oppfattes som en anakronisme i en digital tidsalder som roper på distribuerte tjenester. …

Det største paradokset, er en egen Norgesstruktur for bibliotek. …

[Som et minimum]

må de andre aktørene i den litterære institusjonen som forleggere, forfattere, forskere og kunstnere være en del av en integrert tenking.

… Vi må være del av et integrert samfunnsnettverk, ikke et segregert biblioteknettverk, enten dette er fysisk eller digitalt.

Men det var altså mandatet som var urealistisk. Det plasserte - på godt norsk - kjærra foran hesten. Departementet ga ABM-utvikling fem millioner kroner - og en ny Mission Impossible.

Departementet ville ha en styrt, administrativ utredning - ikke en politisk prosess. Dermed ble det også minimalt med debatt mens utredningsarbeidet pågikk.

Med ett vesentlig unntak: Norsk bibliotekforening nøyde seg ikke med å delta i referansegruppen, men gjennomførte en meget grundig og åpent tilgjengelig diskusjonsprosess i sin egen organisasjon. Det bærer NBFs høringsuttalelse preg av.

Skarstein ber om mer debatt og mere problematisering i tida framover. Det støtter jeg fullt ut:

• I Ytringsfrihetskommisjonen sa vi at … myndighetene har ansvar for å bygge en infrastruktur som sørger for tilgang til kunnskap. …
  
• vi må problematisere hvilke deler av dette ansvaret bibliotekene skal ta. …
• Hvilke deler av det felles ansvaret er vårt? Hva er vår egenart? Hva er vår kompetanse? Og hvilke er våre tjenester sett i det perspektivet
• Hvilke er våre konkurrenter – i en kommersiell verden? Og ikke minst, i en digital verden?
• Det blir en utfordring i den videre debatten å utvikle en sammenhengende tenking i denne tilsynelatende motsetningen.

Jeg synes nok NB kunne ha benyttet sjansen som deltaker i referansegruppa til å sette i gang debatten tidligere. Vi kunne sikkert fått en livlig diskusjon om framtida etter at ECONs scenarier - som jo var laget av utenforstående - ble publisert. Men da måtte det offentlige rommet blitt brukt.

Samlingene gir lite tid til samtaleprosesser, sa Anne Hustad våren 2006. - Når det gjelder scenariene, har vi ikke greid å dra dem med oss i det videre arbeid. Kilde

Men fortsatt er det mange gode kanaler som står til rådighet for NBs ledere og ansatte i den videre debatten: tidsskrifter, blogger, e-postlister, osv.

Bør direktoratet nedlegges?

Skarstein betrakter utredningen som forsiktig og tradisjonell:

Den dreier seg mer om hvordan vi skal justere eksisterende bibliotekstruktur, om vi nå kan snakke om en slik, enn å stille spørsmål ved bibliotekene i en større sammenheng.

Og den handler om hvilke oppgaver utrederen, ABMU, skal ha, uten at en tør å spørre om hvorvidt vi trenger en slik institusjon,

Hun føyer klokelig til:

noe som ville kunne gi økt legitimitet for ABMU - om svaret var ja ut fra en helhetlig analyse og ikke bare ut fra tradisjon.

Språket er usedvanlig snirklete. Men den som kan lese mellom linjene, skjønner nok hvor vinden blåser. Det nasjonalbibliotekaren indirekte sier, er at ABMU bør nedlegges. Vi trenger ikke en slik institusjon.

Problemet er [sier hun] at ingen tør stille dette som et spørsmål. ABMU blir i praksis bevart ut fra tradisjon.

Siden ABMU startet sitt arbeid 1. januar 2003 må det dreie seg om ganske korte tradisjoner …

En helhetlig analyse kunne sikret ABMU større legitimitet, sier Skarstein. Men en slik analyse ble ikke gjennomført.

Det betyr i klartekst at utrederen ikke har fulgt sitt mandat - som ba om en helhetlig strategisk analyse. ABMU blir kritisert for å ikke utrede sin egen eksistens. I Nasjonalbibliotekets øyne gir dette direktoratet en usikker legitimitet.

Hårda bud, sier Plinius.

Tilsynelatende har ABMU fortsatt en utvei. Uttrykket “noe som ville kunne gi”, peker rent grammatikalsk på framtida.

Dersom Noen kunne få Noen til å sette i gang med en ny helhetlig analyse av situasjonen, hakk i hæl med forrige utredning, burde utreder nummer 1 - altså ABMU - saumfares av utreder nummer 2 (ukjent). En slik utredning nummer 2 ville gi ABMU mulighet til å framstå med høy legitimitet - riktignok med livet som innsats.

Hvordan en slik prosess skulle gjennomføres, praktisk og politisk, klarer jeg dessverre ikke å forestille meg.

En radikal utredning

Utredningen har mer preg av en statusrapport enn en strategisk analyse. Nasjonalbibliotekaren ønsket seg et langt mer radikalt dokument. Det dokumentet savner jeg fortsatt.

I foredraget sitt stiller Skarstein en lang rekke skarpe, relevante og dyptpløyende spørsmål - spesielt om konsekvensene av den digitale utviklingen. De er det vel verdt å ta på alvor:

Mye viktigere enn en eventuell samordning av tjenester bibliotekene mellom – og jeg velger å lese dette som strategiske valg vi må ta, og ikke organisatoriske, blir en samordning i betydning en felles tenking med andre samfunnsinstitusjoner som deltar i verdiskapingen av kunnskap.

Da må vi også gå lenger enn å si at vi skal ha en reform som på det mest konkrete sier at vi skal slå sammen noen kommunale bibliotek.

… det kan hende at vi i ytterste konsekvens ikke lenger blir en egen sektor, i organisatorisk eller strukturell mening av det ordet.

En nødvendig oppdatering

Samtidig er det klart at vi trengte statusrapporten. Den politiske viljen, og kanskje også evnen, til å gå dypere var ikke til stede. Da tenker jeg ikke bare på Storting og styringsverk. Bibliotekmiljøet har også ført en forsiktig linje.

Ingen av de tunge aktørene i det norske bibliotekfeltet har lagt fram dyptgripende strategiske analyser av bibliotekfeltets situasjon fram mot 2015 eller 2020.

Det finnes gode delanalyser, men de vanskeligste spørsmålene diskuteres ikke offentlig. Ytringsfriheten blir berømmet, men ikke brukt.

Kniven på strupen

Ved starten av utredningsarbeidet, høsten 2004, bestilte Frode Sannum - lederen av referansegruppa - et foredrag om “de store linjene”. Det var et morsomt oppdrag - og jeg kalte teksten Kniven på strupen.

Her prøvde jeg å se bibliotekene utenfra - i kontekst. Jeg tar med sluttordene:

De neste tretti årene innebærer en dyp digitalisering av kulturformidling, læring og kunnskapsbasert arbeid. Jeg tror bibliotekenes beste strategi for å overleve, vokse og markere seg i det postmoderne samfunnet ligger i

å forstå framtida - ved å utvikle et klart og bærekraftig språk
å trene seg på framtida - ved å prøve ut nye tjenester og verktøy
å mobilisere for framtida - ved målrettet samarbeid med andre grupper og institusjoner

I dette foredraget [skrev jeg videre] har jeg forsøkt å se på bibliotekene fra uvante - men ikke helt uvante vinkler.

Det er bare i det uferdige - i området mellom det kjente og det ukjente - at “væsentlige ændringer” er mulig. Poenget med de skeive vinklingene er å kunne snakke om det kjente fra andre ståsteder enn de vanlige. For eksempel:

1. framtidsperspektivet: tenke langsiktig framover
2. hundreårsperspektivet: også se bakover i tid
3. kohortperspektivet: følge generasjoner over tid
4. det personlige perspektivet: vignettene er mine framtidsbilder - hva er dine?
5. peke på historiske drivkrefter: ta stilling til hva som er viktig
6. velstand : erkjenne vår egen rikdom
7. teknologiforståelse: tolke biblioteket som teknisk institusjon
8. produksjonsforståelse : tolke biblioteket som produsent
9. Europa + Asia: se Norge i Europa og i forhold til nye verdensmakter
10. identitet som valg: ta sosial konstruktivisme på alvor
11. bibliotekets særegenhet: forstå biblioteket som preget av kjønn og klasse
12. miljøperspektivet: undersøke biblioteket i dets omverden
13. historiske perioder (førmoderne > moderne > postmoderne): verden forandrer seg - på dypet
14. ny arbeidsdeling i tekstøkonomien: forholdet mellom institusjonene forandrer seg - på dypet

Biblioteket er ikke spesielt. Alle virksomheter som arbeider med tekster møter tilsvarende utfordringer. Digital teknologi bryter ned den gamle arbeidsdelingen innenfor tekstbransjen. Hvem som gjør hva er ikke lenger gitt.

Spillereglene i det globale kunnskapssamfunnet er annerledes enn i den sosialdemokratiske velferdsstat. Den nye arbeidsdelingen kan ikke vedtas av Stortinget. Den må - langt på vei - kjempes fram. Bibliotekenes framtid er derfor - langt på vei - avhengig av deres evne til å kjempe for sin egen sak.

Ressurser

Plinius

• P 101/07. Rapport fra grasrota. Topp og bånn - hånd i hånd.
• P 98/07. NBF uttaler seg med tyngde. Vektig høringsuttalelse fra Norsk bibliotekforening.
• P 97/07. NB21 og Web 2.0. Bibliotekets framtid - uten kulturhus?
• P 92/07. Strategisk konferanse 24.-25. april. Nasjonalbiblioteket posisjonerer seg.
• P 91/07. Hvem bestemmer bibliotekets egenart? Om definisjonsmakt og hull i debatten.

Andre

• Bibliotekutredning utsatt i fem måneder. NBF-nytt
• Må finne en bærekraftig rolle i et nettbasert samfunn. NBF-nytt
• NBFs scenarieinnsats 2005. NBF-nytt

Bilde

• Bildet - fra kinesisk nyttårsfeiring i Paris 2007 - er tatt av hugo og gjengitt under CC lisens.

Avklaring

I 2005 var jeg med i NBFs praktiske arbeid med utredningen som konsulent på timebasis, og senere som vanlig NBF-medlem.

VEDLEGG

Hovedpunkter fra mandatet for bibliotekutredninga

2. Eit hovudformål med utgreiingsarbeidet er å utforma eit overordna strategidokument som skisserer ein plan for heilskaplegutvikling av ein samla biblioteksektor og for samarbeid med arkiv- og museumssektoren der dette kan vera formålstenleg

4. Det skal takast omsyn til dei premissane som er lagde til grunn i abm-meldinga, kulturmeldinga og andre relevante grunnlagsdokument, (…)

Det må leggjast vekt på å finna løysingar for heile biblioteksektoren som inneber ei optimal utnytting av dei ulike funksjonar ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket kan fylla.

6. Som utgangspunkt må hovudtrekka i gjeldande ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivå leggjast til grunn.

7. Eit overordna siktemål er å identifisera og konkretisera dei framtidige utfordringane for biblioteksektoren tufta på ei grunnleggjande drøfting av kva rolle biblioteket skal spela i informasjons- og kunnskapssamfunnet., m.a. kva det vil ha å seia for biblioteket at stadig meir informasjonssøking ser ut til å skje over Internett.

8. Utgangspunktet skal vera visjonen om eit saumlaust bibliotektilbod, m.a. slik dette kan tenkjast konkretisert gjennom utviklinga av eit digitalt bibliotek. (…)

. Det skal gjerast ein samla analyse av heile det norske biblioteklandskapet i eit funksjonelt og samfunnsmessig perspektiv. Det skal leggjast særleg vekt på å gjennomgå og gjera ei samla vurdering av ulike typar av politisk-administrative verkemiddel på biblioteksektoren, både organisatoriske, informative, økonomiske og legale, og kva rolle ulike verkemiddel kan spela i eit strategisk utviklingsperspektiv.

Det må også drøftast korleis ein kan leggja til rette for framtidig kompetanse- og teknologiutvikling, m.a. korleis ein kan få til ei betre samordning av dei mange nettbaserte ressursane i biblioteksektoren, m.a. dei bibliografiske databasane. (…)

11. Det skal greiast ut korleis ein kan utvikla og modernisera det landsdekkjande nettverket av folkebibliotek slik at det kan gje eit differensiert og tidstilpassa tilbod til ulike brukargrupper. Her må det inngå ei nærmare vurdering av mobil bibliotekteneste.

Det må vurderast korleis folkebiblioteket kan utviklast som formidlingsarena og møtestad i eit utvida kultur- og utdanningsperspektiv, i eit abm-perspektiv og som instrument for å fremje lokaldemokratiet. Ein skal òg sjå på kva rolle biblioteket kan spela (…) i eit stadig meir fleirkulturelt samfunn.

12. Det skal greiast ut korleis fag- og forskingsbiblioteka i samhandling med eigarinstitusjonane sine kan vidareutvikla dei primærfunksjonane dei har som tenestytarar for eigne brukargrupper, til dømes ved problembasert læring, e-læringsprogram og liknande. (…)

13. … Det saumlause biblioteket må konkretiserast i ei utreiing om bibliotek som læringsarena i eit samarbeid mellom folkebibliotek, skolebibliotek og bibliotek i høgare utdanningsinstitusjonar.