P 114/07: Bruk en bibliotekar!

Bibliotekstudentene i Oslo arrangerer kveldsmøte om utdanning og arbeidsmarked i dag. Derfor har jeg tatt en titt på relevant statistikk for 2005.

Den forteller at det finnes rundt to og et halvt tusen bibliotekfaglige stillinger i biblioteksektoren.

Skolebibliotekene i videregående skole står for ca. to hundre årsverk. Fylkesbibliotekene har ca. 170 årsverk i alt – men jeg vet ikke hvor mange som er bibliotekfaglige.

Fagbibliotekene har 1050 stillinger – og folkebibliotekene omtrent like mange (men med flere deltidsstillinger enn fagbibliotekene).

Hvor mange bibliotekarer som jobber utenfor bibliotek – og hva de driver med, vet vi svært lite om.

Årsverk i statistikken

Tallene i den offisielle statistikken for 2005 kan summeres opp slik:

1. De små folkebibliotekene – 520 årsverk.
   Femti av disse årsverkene tilhører imidlertid bibliotek med mindre enn 0,8 årsverk
2. De mellomstore folkebibliotekene – 610 årsverk
3. De store folkebibliotekene – 640 årsverk
4. Universitets- og høgskolebibliotekene – 920 årsverk
5. Nasjonalbiblioteket – 315 årsverk
6. Spesialbibliotekene – 300 årsverk
7. Utenfor bibliotekene – ukjent

Flere grupper

For å vurdere bibliotekarenes jobbmuligheter, må vi huske på at ca. halvparten av de ansatte i folkebibliotek ikke har bibliotekarutdannelse.

Stort sett dreier det seg om merkantilt personale med kortere utdannelse og noe lavere lønn enn bibliotekarene. Men spesielt de større bibliotekene har nok begynt å rekruttere fagspesialister på samme eller høyere utdanningsnivå – og tilsvarende lønnsnivå. Jeg vil tro at masterbibliotekarene har sin styrke på dette delmarkedet.

Antall bibliotekarårsverk i folkebibliotek ligger rundt ett tusen (her kunne jeg ønske meg mer presis statistikk).

Statistikken for fagbibliotek viser at det finnes ca. 1050 bibliotekfaglige stillinger i denne sektoren – mot 470 andre stillinger. Fagbibliotekene har altså en atskillig større andel bibliotekarer enn folkebibliotekene. Også fagbibliotekene ser ut til å rekruttere fagspesialister – gjerne på masternivå – i større grad enn tidligere.

Bibliotekarprosenter

Fagbibliotekstatistikken angir også hvordan stillingene er fordelt mellom bibliotekfaglig og annet personale.

I høgskolebibliotekene og de offentlig spesialbibliotekene er det fire bibliotekarer for hver ikke-bibliotekar. I Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og de private spesialbibliotekene er forholdstallet nærmedre tre til to.

1. Offentlige spesialbibliotek 83%: 43 andre og 208 bibliotekarer
2. Høgskolebibliotekene 82%: 64 andre og 296 bibliotekarer
3. Universitetsbibliotekene 61%: 216 andre og 344 bibliotekarer
   Jeg regner med at de andre inkluderer de mange fagreferentene som ikke har formell bibliotekarutdannelse
4. Nasjonalbiblioteket 59%: 129 andre og 186 bibliotekarer
5. Private spesialbibliotek 57%: 18 andre og 24 bibliotekarer

Dette kan tolkes slik: jo mer spesialiserte og forskningsrettede bibliotekene er, jo større blir andelen av ikke-bibliotekarer.

Definisjoner

1. De små folkebibliotekene omfatter ca. 330 kommuner med mindre enn ti tusen innbyggere.
2. De mellomstore folkebibliotekene omfatter ca. 90 kommuner med mellom ti og femti tusen innbyggere
3. De store folkebibliotekene omfatter 13 kommuner med mellom over femti tusen innbyggere – pluss fellesbiblioteket for Tønsberg og Nøtterøy

Hundre og førti av de små kommunene mangler bibliotekfaglig personale. Omtrent nitti har mindre enn 0,8 årsverk i alt. Disse nitti har imidlertid bare femti årsverk til sammen

Ressurser

• Hvem tar ledelsen?
• Bibliotekutdanning og profesjonsstrategi
• Nordisk master i bibliotekledelse
• Joint Master of Leadership in LIS
• En styrket profesjon