SK 18/07: Trafikktelling 2007

Personalet ved Lillehammer bibliotek har observert sine brukere – og tallene viser at gjennomsnittlig oppholdstid på biblioteket våren 2006 var 27 minutter.

Hvordan brukte publikum disse minuttene?

• En fjerdedel av tida ble brukt til å sitte og lese (eller skrive)
• En sjettedel ble brukt foran (eller sammen med) en PC.

De fleste databrukerne (80%) brukte bibliotekets maskiner, men en femtedel hadde med seg sin egen bærbare. Tretti prosent av PC-bruken foregikk i små grupper, mens 70% var enebruk.

• Femten prosent av tida ble brukt til å snakke (11%) eller leke (4%) med andre.

Hvis vi legger til gruppene som holdt på med data, ble en femtedel av den samlede oppholdstida brukt til gruppeaktiviteter.

• Femten prosent av tida ble brukt til å kikke eller browse i bibliotekets hyller
• Tolv prosent ble brukt til å stå eller gå omkring.
• Samtaler med personalet tok seks prosent av tida

Forøvrig tok venting i kø ved maskiner eller skranker rundt tre prosent. Noe tid ble også brukt til å leke eller spille alene (uten PC) (1%), til å benytte teknisk utstyr (1%) og til andre aktiviteter (4%).

Dette er, synes jeg, interessante tall. De forteller oss ting om biblioteket som vi ikke visste på forhånd. De har betydning for hvordan vi planlegger virksomheten innad – og profilerer institusjonen utad.

Bildet viser biblioteksjefen i Gjerdrum – Bozena Rasmussen – og fylkesbibliotekar Trond Minken foran bokbussen i Buskerud (med base i Drammen). Trond var tidligere biblioteksjef i Lillehammer.

Spredte telledager

Undersøkelsen omfattet ti telledager fordelt over vel to måneder (mars, april og mai 2006). Selve datainnsamlingen ble foretatt av staben, som gjennomgikk et lite kurs (3 timer) på forhånd. Vi følger opp dette tiltaket med et tilsvarende prosjekt i Drammen nå i vår.

På dagskurset Bruk statistikken!, som holdes i Gjerdrum fredag 1. juni, skal vi også gjennomgå denne metoden.

Hovedtallene gir bare et første bilde. Hele materialet er langt mer detaljert, siden data ble samlet inn en gang i timen fra de ulike områdene på biblioteket.

Biblioteksamtaler

Folkebibliotekene er brede som de russiske stepper. De skal ivareta gamle og unge, bøker og data, kunnskap og kultur, Ibsen og Ingulstad. Når bibliotekene skal være alt for alle, vil de også reflektere alle interessene og motsetningene i lokalsamfunnet.

Biblioteksamtalene minner om kommunalpolitiske debatter – men uten partier og programmer. Alle vil jo det beste for alle. Alle tilhører det folkevennlige Universalpartiet.

Derfor går debattene lett i sirkler. Deltakerne kjemper ikke først og fremst om konkrete saker, men om verdier og paradigmer – altså ulike måter å forstå på.

Poenget med en kunnskapsbasert bibliotekpraksis må være å bryte ut av de evigvarende verdidiskusjonene. Relevant statistikk gir et faktagrunnlag som alle kan henvise til – selv om også statistikken må tolkes med en viss kyndighet. Men her er i hvert fall spillereglene klare.

Bruk statistikken

Folk flest forbinder bibliotek med bøker. De skuer sin barndoms folkebibliotek, med bøker og hyller på rekke og rad, for sitt indre øye. For noen var dette en eventyrverden. For andre et kjedsomhetens mareritt.

Jeg hørte selvsagt til den første gruppen. Lenge før Sputnik hadde Stabekk folkeskole en liten filial i underetasjen. Eventyrlandet holdt oppe tre kvelder i uka. Rommet var stappfullt av bøker.

Vi har alle våre historier. Jeg syklet til og fra – og når leselysten vant over fornuften, lente jeg boka mot styret og leste mens jeg trøstig tråkket hjemover. Trafikken var snillere i de dager.

Bildet viser fire unger på vei ned trappa til barneavdelingen ved Tromsø bibliotek. Ved telling ville kategorien blitt: står eller går omkring – uten å forholde seg til bibliotekets medier. Enn så lenge.

Utlånet har kulminert

Men verden forandrer seg. Det samlede bokutlånet i norske folkebibliotek nådde toppen i 1990 – med 20,4 millioner utlån. I 2005 ble 17,9 millioner bøker lånt ut – til en noe større befolkning: 4,6 millioner mot 4,2 millioner i 1990. Nedgangen i bokutlån pr. innbygger er på ca. tjue prosent på femten år.

Det samlede utlånet fortsatte å øke til 2004-2005. De nye medienes vekst kompenserte for det gamle mediets tilbakegang. “Ikke-bøkenes” andel av utlånet nærmer seg tretti prosent.

Bibliotek-Norge lukket øynene og håpet på det beste. Nå har også det totale utlånet begynt å synke. Den aggregerte Bibliofil-statistikken viser en nedgang i utlån per innbygger på ni prosent siden 2004 – i de noe større bibliotekene som typisk bruker Bibliofil.

Noen vil mene at dette er en tilfeldig variasjon – det går opp og ned her i verden. Andre legger skylden på lavere mediabudsjetter eller ditto bokpriser. De fleste hopper bukk over tallene. Miljøet er humanistisk og foretrekker andre tilnærminger enn talltunge tekniske resonnementer.

Det er i og for seg greit, hvis kommunene tenker på samme måte. Kultur må vi ha, uansett. Men så lenge rådmenn og politikere vifter med statistikk, er det nyttig – tenker jeg – å kunne argumentere med tall. For tida er bruken av KOSTRA og andre kvantitative mål på vei opp i offentlig forvaltning. Også kunnskap og kultur blir målt.

Besøk på biblioteket

I alle år har det viktigste målet for bibliotekenes suksess vært utlånet. Det var greit så lenge det steg og steg – slik det gjorde fra 1945 til 2004. Nå har det trolig begynt å synke. Hva gjør vi så?

Vi bør i hvert fall framskaffe tall for andre sider av bibliotekets virksomhet. Besøkstallene har endelig – etter en ikke ubetydelig innsats – blitt tatt med i den reviderte versjonen av “bibliotek-KOSTRA”. Det er et framskritt.

Siden besøkene teller mer enn før, bør også metodikken for å måle besøkstall styrkes. For det første bør selve besøksbegrepet klargjøres.

Et fysisk bibliotekbesøk, i mine øyne, innebærer at en person kommer inn på bibliotekets fysiske område for å bruke bibliotekets faglige tjenester (ikke kaffebaren eller toalettet) – eller at personen faktisk bruker en eller flere tjenester (uavhengig av den opprinnelige intensjonen).

Det er altså målsettingen om bruk eller den faktiske bruken som skiller bibliotekbrukeren fra alle de andre som stikker innom av andre grunner: smårollinger i barnevogn, postbudet, vaskehjelpen eller biblioteksjefens eldste datter.

Faglige oppgaver

Jeg foreslår altså at vi – på begrepsplanet – skiller mellom bibliotekets faglige oppgaver og hverdagslivet forøvrig. Tanken er den samme som i referansearbeidet: det er den faglige bruk av bibliotekets ressurser som skiller referansespørsmål fra alle mulige andre spørsmål.

Det er selvsagt fullt mulig å begrepsfeste biblioteket som en allmenn møteplass – der det blant annet finnes det vi i dag kaller bibliotektjenester. Men det ville innebære en radikal restrukturering både av statistikken og av institusjonens oppgaver.

Bibliotekrommets betydning

Fokus på besøkstallene er et første skritt for å framheve bibliotekrommets betydning. Antall besøk forteller imidlertid ingen ting om hvor lenge folk oppholder seg på biblioteket, og slett ikke hva de faktisk gjør – i bibliotekrommet. Det er fullt mulig å kartlegge dette også.

Med litt arbeidsinnsats kan vi finne ut hvor mange timer våre brukere tilbringer på biblioteket. Med litt mere arbeidsinnsats kan vi også kartlegge hva de holder på med.

Danskene kaller det trafikktelling:

Baggrunden for trafiktællingen var en undren over udviklingen i biblioteksstatistikken. Her fortæller de tørre tal at antallet af besøg i bibliotekerne stiger, mens antallet af lån og lånere falder/stagnerer.

I Danmark ble trafikktellingen gjennomført som en større, frittstående undersøkelse. Jeg tror en tilsvarende studie i Norge kunne være nyttig for strategidebatten.

En landsomfattende undersøkelse, i en åtte-ti bibliotek av ulik størrelse og fra ulike kommunetyper (by – tettbygd – spredtbygd), ville gi oss god innsikt i hvordan bibliotekene fungerer i hverdagen. Surveydata er nyttige nok, men direkte observasjon går tettere inn på den faktiske bruken.

Trafiktællingen fortæller historien om dagligdagen på det danske folkebibliotek anno 2004, og den præsenterer ny viden om hvor længe brugerne opholder sig på biblioteket, og hvilke bibliotekstilbud de benytter. … .

Slike trafikktellinger kan også lages lokalt – etter en standardisert og enkel oppskrift – med tanke på egen planlegging og profilering.

Drammensprosjektet skal gå over 12 telledager med ca. en telledag pr. uke. Prosjektet bygger altså på en tilsvarende undersøkelse i Lillehammer i fjor vår, som jeg refererte noen data fra ovenfor.

Bildet av en zebra crossing – som fotgjengerfeltet heter på engelsk – er fra flickr

Mer om Lillehammer

I 2006 hadde Lillehammer folkebibliotek 5,3 besøk pr. innbygger. Det tilsvarer ca. 130 tusen besøk i året. Året har ca. femti normale uker, hvis vi ser bort fra påskehøytiden og andre dager med stengt bibliotek. Gjennomsnittet lå altså på 2.600 besøk i uka.

Våren 2006 holdt biblioteket åpent 36 timer i uka: mandag til torsdag fra 11 til 18 og fredag og lørdag fra 11 til 15. Gjennomsnittet lå altså på 72 besøk i timen. Så langt kommer vi med den vanlige besøksstatistikken. Men i dag vet vi mer.

Undersøkelsen viste for det første at bibliotekets belegg – altså antall besøkende som normalt befant seg på publikumsarealet – i gjennomsnitt lå på 32 personer.

Siden disse 32 personene representerte 72 besøk, kan vi også beregne den gjennomsnittlige oppholdstiden på biblioteket. Den lå rundt 27 minutter ( = 60 minutter * 32/72).

Flere typer brukere

Det betyr ikke at de fleste brukere oppholder sg 25-30 minutter på biblioteket. Danske trafikktellinger har vist at det er store forskjeller i tidsbruken fra bruker til bruker.

KL, som er det danske motstykket til Kommunenes sentralforbund, gjennomførte våren 2004 en omfattende undersøkelse – basert på systematisk observasjon – av tre tusen besøkende ved tjueen større og mindre folkebibliotek fordelt over hele Danmark. Noen av konklusjonene var:

Man kan ikke tale om een slags biblioteksbruger. …

• Op mod en trediedel af bibliotekets brugere er bare på biblioteket et minut eller to.
• En anden stor gruppe klarer deres biblioteksærinde på 10 – 20 minutter.
• For en mindre gruppe er et biblioteksbesøg lig med flere timers ophold på biblioteket.

Cirka halvdelen af bibliotekets brugere forlader biblioteket som besøgende – det vil sige uden at have foretaget lån.

De som “bare” besøker biblioteket – uten å låne – bruker i gjennomsnitt mer tid inne på biblioteket enn de klassiske lånerne.

Den danske undersøkelsen bygde på kontinuerlig observasjon av brukerne. Dette er en tidkrevende metode, som fordrer at observatørene arbeider på heltid mens de registrerer data.

Bildet er fra Hovedbiblioteket i København.

Tellemetoden

På Lillehammer og i Drammen bruker vi en enklere og billigere metode. Dette opplegget kan gi like god informasjon om bruksmønsteret, men ikke fullt så detaljert informasjon om brukerprofilene, som den danske undersøkelsen.

Publikums aktiviteter i de ulike delene av biblioteket blir registrert en gang i timen av bibliotekets eget personale. Staben får på forhånd opplæring – et tre timers kurs i enkel observasjonsteknikk inkludert en praktisk øvelse i systematisk observasjon.

I tillegg til å registrere belegget, forteller de registrerte dataene hva som foregår av aktiviteter i de ulike delene av biblioteket (“sonene”) på ulike tidspunkter gjennom dagen og uka.

Bakgrunn

Denne metoden for trafikktelling, som er utviklet av TH, ble først prøvd ut i mindre målestokk ved Deichmanske bibliotek og ved folkebiblioteket i Gjerdrum. Trond Minken, tidligere biblioteksjef i Lillehammer og nå fylkesbiblioteksjef i Buskerud, har bidratt mye til utviklingsarbeidet.

Datainnsamlingen lar seg bare gjennomføre ved aktiv deltakelse fra stabens side – alle fortjener roser på sin vei.

Arbeidet skjer i tett kontakt med Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk (SFP/NBF) – som har hatt statistikk som satsingsområde siden starten som arbeidsgruppe i 2003 – og med Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk, som ble opprettet i fjor. SFP og Samarbeidsutvalget arrangerer også kurset Bruk statistikken!

Bak dette samarbeidet ligger det et prinsipp:

Statistiske metoder har bare verdi hvis de faktisk blir en del av bibliotekenes verktøykasse.

Trafikktellinger er ett redskap. Du kan lese mer om hele kassen i bloggposten Kommunale brukerundersøkelser og bibliotekene.

Ressurser

Eksterne

• Balslev, S. (2005). Brugerobservationer: Hvordan får vi denne bruger til at sætte farten ned og senærmere på bøgerne. København: Københavns Hovedbibliotek.
• Balslev, S. (2005b). Brugerobservationer på Københavns Hovedbibliotek. København: Københavns Hovedbibliotek.
• Kommunernes Landsforening. (2004). Brugernes adfærd på folkebibliotekerne: KL’s trafiktælling 2004. [Kbh.]: Kommunernes Landsforening.

Plinius

• Trafikken i København
• Skjønne kvinner og saklige menn
• Bruk statistikken!
• Tidlige data fra Buskerud
• Fysisk fall på folkebiblioteket
• Niagarafossen
• Hva slags statistikk trenger bibliotekene?
• Kommunale brukerundersøkelser og bibliotekene
• En materiell verden

About these ads