En bred erfaring etter trafikktellinger er at den direkte kontakten med personalet bare utgjør en liten del - 5-6 prosent - av brukernes tid på biblioteket.
Det som skjer i det personlige samspillet mellom bibliotekar og bruker fortjener selvsagt oppmerksomhet og videre utvikling. Bibliotekarenes rolle som (oppsøkende) veiledere og pedagoger kan gjerne styrkes.
Men utformingen av det fysiske rommet virker antakelig sterkere inn på bruksmåten. Arkitekturen er ikke bare en ytre ramme, men en invitasjon og et budskap. Rommet henvender seg til brukerne.
Det betyr at alle i staben bør “tenke design”. I hvert fall noen bør gå dypt inn i rollen som arkitekter og designere - av bibliotekenes produksjons-, lærings-, informasjons- og opplevelsesmiljøer.
Systemene åpner seg
Det sier seg selv at en viss spesialisering er ønskelig. Alle kan ikke mestre alt like godt.
Innenfor større bibliotek vil det sikkert være ansatte som foretrekker den direkte kontakten med publikum. De kan til og med spesialisere seg på bestemte grupper: mindre barn, innvandrerjenter, seniorer, osv. Andre vil bruke sin energi på å forme det materielle som omgir dem, ved å arbeide med teknisk utforming, arkitektur og design.
Men det gamle skillet mellom publikums- og systemarbeid er mindre relevant i våre dager. Biblioteksystemene er ikke lenger bibliotekarenes klosterhager. Den skjermede hortus conclusus er åpnet for verdens vekslende vinder.
Det vi ser i det fysiske rommet gjelder også virtuelt. Det jeg kaller system, omfatter både hyller og belysning, skilting og sittekroker, søkegrensesnitt og layout på web.
Skal systemene fungere for brukerne, må de tekniske ekspertene som ivaretar dem, ha et nært forhold til de som oppsøker biblioteket. Publikum gjør aldri som planlagt - verken fysisk eller virtuelt.
De sitter på trappene, kysser i sittekrokene og studerer best i barneavdelingen, for der er det så hygelig. På nettet kommer de like gjerne inn fra sida - via Google og dets like - som gjennom hoveddøra. Kaos er sterkere enn Kosmos.
Forskning som forsikring
Derfor må bibliotekene i framtida legge større vekt på å observere enn på å dirigere.
Også systemene må sette brukeren i sentrum. Bibliotek som ikke makter overgangen, blir gradvis sviktet, fraflyttet og forlatt. Flukten fra landsbygda var ille nok. De gamle og trofaste fortsetter som før. De nye ustadige søker andre rom og møteplasser.
For å holde på våre brukere, må vi vite hva som skjer i brukernes hverdag - hvor, når og sammen med hvem?
Seeing is believing. Counting gives conviction.
Denne satsingen på systematisk datainnsamling og analyse kan gjerne kalles forskning, men er like mye en forsikring - mot irrelevans og sviktende etterspørsel.
Ressurser
Please make note of the Creative Commons license for my photo that you are using and properly attribute the source. Thank you.
Kommentar av Anna Creech — onsdag, april 23, 2008 @ 6:04 am