Bibliotekar er et yrke. De fleste vil kalle det en profesjon.
Hva som skiller profesjoner fra andre yrker, er det verdt å tenke over. Bonde, baker og bussjåfør er gode, solide, aktverdige yrker. Befinner ikke bibliotekaren seg vel i deres selskap?
Hva mer higer vi etter?
Idealprofesjonen
Legeyrket er en klar og tydelig profesjon – i det allmenne omdømmet. Utdanningen er lang og krevende.
Yrket har en tett formell kopling til praksis. For å bli fullverdig lege – som er noe mer enn det å være medisiner, må du gjennomføre og få godkjent en praksisperiode (turnuskandidat). Du må ha legelisens.
Bibliotekmiljøet snakker mye om samfunnsoppdraget. Legestanden har åpenbart et slikt oppdrag – selv om legene ikke bruker akkurat dette ordet. En rekke stillinger – med ansvar, makt og status – er reservert for leger.
Oppdraget innebærer både fordeler og ulemper, privilegier og plikter. Det stilles store krav og forventninger til legene – både fra brukerne, fra det offentlige og fra legenes egne institusjoner. Det går an å miste legelisensen.
Kollegene stiller store krav til solidaritet og utøver en sterk indre justis – på godt og vondt. Verden er sammensatt – og bak de høye medisinske idealene finner vi mennesker som også liker penger og makt. Legene er også kjent for å ha en høyt utviklet selvbevissthet. De tar jo ansvar for andres liv. Det er ikke alltid pasientenes interesser kommer først.
Hvis vi bruker legene som modell, er det åpenbart at bibliotekaryrket ikke er en fullt utviklet profesjon. Bør bibliotekarene satse på å bli det?
Gjerne for meg.
Faglige krav
Da må de selv utvikle faglige normer og selv stille faglige krav.
Det går et viktig skille mellom faglige og administrative normer. Skillet går ikke nødvendigvis på innholdet, siden en administrativ norm godt kan ha et fornuftig faglig innhold. Skillet har å gjøre med hvordan normene utvikles, begrunnes, vedtas, opprettholdes og endres.
Administrative normer vedtas av myndighetene. Faglige normer blir utviklet av fagmiljøene og vedtatt av deres faglige organisasjoner. De må begrunnes ut fra faglige kriterier og overvåkes av uavhengige faglige organer. De må også være åpne for faglig diskusjon og kritikk.
Med en enkel tredeling kan vi skille mellom normer som stiller krav:
- til personer – utdanning og yrkesetikk
- til tjenester – tjenestekvalitet
- til organisasjoner – målsettinger og kvalitetssikring
De beste fagmiljøene skårer høyt på alle tre.
Ressurser
VEDLEGG
Noen av funnene til Gunhild Salvesen:
- Samtalens emner bestemmes gjerne av bibliotekaren.
- Bibliotekets katalog framstår fremdeles som et orakel. Bibliotekaren handler som om den gir svar på ethvert spørsmål.
- Søkingen starter gjerne før referansespørsmålet er spesifisert.
- Søkeordene er gjerne hentet fra brukerens åpningsspørsmål. Bare i liten grad benyttes kontrollerte søketermer eller søk på klassenummer.
- Andre svarkilder enn bibliotekets trykte dokumenter blir lite brukt. For eksempel kunne Internett ha gitt svar på mange av referansespørsmålene i studien.
Kilde: Alder avgjør biblioteksvar. Fra forskning.no
