Hvor nyskapende er bibliotekene som organisasjoner?
Klarer de å tenke og handle nytt? Belønner de nye ideer? Eller står det lokale bibliotekpolitiet klart til å arrestere de som avviker fra partilinja?
ALA har debattert dette på årsmøtet i Washington, DC, for et par dager siden. Du finner referatet her: Do libraries innovate. Mye lyder kjent …
Magnus Halle har skrevet en lengre kommentar til onsdagens Plinius om Den europeiske kulturarv - i praksis - og jeg lar hans bidrag være dagens post på Plinius.
Etter femten år som aktiv deltaker i det norske bibliotekmiljøet føler jeg meg på trygg grunn når jeg sier at feltet er preget av sterke horisontale nettverk. De tette båndene finnes både mellom bibliotekene - som organisasjoner, og mellom bibliotekarene - som utøvere av samme profesjon.
Årsakene er det heller ikke så vanskelig å få øye på. De fire-fem tusen personene som arbeider på bibliotek utgjør en svært homogen faglig gruppe. Bibliotekarene setter sitt stempel på bibliotekene - slik prestene preger Den norske kirke og lærerne styrer Den norske skole.
Høsten 2005 kom EU-kommisjonen med sitt dokument i2010 Digital libraries.
Målet var å få digitalisert bokstammen og alle innbundne tidsskriftårganger i alle medlemslandenes biblioteker – til sammen 2 milliarder 533 millioner 893 tusen 879 bind, ble det opplyst. De leselystne europeiske borgere skulle endelig få tilgang til sine store nasjonale bokskatter over internett.
I et livsløp er det vanlig å oppleve en veksling mellom stabile, rolige og balanserte faser, på den ene siden, og ustabile, anspente og urolige perioder, på den andre. Den fredelige barndommen avløses av pubertetens Sturm und Drang.
Men hvis atten til tyve-åringene finner fotfeste i den voksne verden, følger det gjerne to-tre tiår med jevne rytmer og faste regler. Samfunnet skal videreføres – og det kan bare skje ved at de fleste forplikter seg til studier og arbeid, familie og barn, tidlig i seng og edru på jobben.
I industrisamfunnet levde bibliotekvesenet sitt eget selvstendige liv. Velferdsstatens mange yrker – lærere, sosionomer, fysioterapeuter, bibliotekarer – var organisert som de tyske småstater rundt 1840: løselig samlet i en tollunion, men til daglig styrt av lokale fyrster, hoff og forvaltningsorganer.
Bibliotekstaten kunne definere sin egen kunnskaps- og fagforståelse uten at noen andre blandet seg inn.
Bildet er fra en utstilling av glasskunst i Montpellier.
Anders Ericson og Vidar Lund har lokket meg ut paa glattisen. Her er et raskt utkast til en bibliotekplakat - med redaktorplakaten som modell:
Lederen for et folkebibliotek skal alltid ha bibliotekets ideelle mål for øye. Bibliotekets ansvarlige leder skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
En stor idrettsmann er en person som løper fortere, hopper høyere og banker inn flere mål enn sine medmennesker. En stor idrettsforsker undersøker sammenhengen mellom utøverens forutsetninger og resultater – slik at resultatene kan forbedres. Det er derfor vi har Norges idrettshøyskole.
En stor forfatter skriver stor litteratur. En stor litteraturforsker skriver flott og fengende om litteraturens innhold, form og forutsetninger – men sjelden for å forbedre resultatene.
Bildet er fra et lokalt sykkelrace i Aude, Languedoc.
|
