SK 27/07: Snille piker ber ikke …

ABMUs etterlengtede revisjonsgruppe er nå i gang. Samstats representant, Jørn Helge Dahl, har skrevet en utmerket presentasjon av det første møtet, som ble holdt 18. juni. Den ligger på Samstats nye blogg.

De statistiske systemene er først og fremst hjelpemidler for praksisfeltet. De to institusjonene som utvikler, samler inn og publiserer statistikken, det vil si ABM-utvikling og Statistisk Sentralbyrå, er våre leverandører.

Bibliotekstatistikkens svakheter skyldes først og fremst manglende bruk av tallene som samles inn. I det lange løp er det brukerne - ikke leverandørene og styringsorganene - som bestemmer statistikkens kvalitet. Det er brukernes krav til leverandørene som skaper utvikling.

Hvis brukerne “står på krava” - blir statistikken bedre og nyttigere. Hvis de unnlater å kreve, blir den neppe så god som den kunne ha blitt.

Det hjelper heller ikke å lage veldreide statistiske systemer hvis de ikke tas i aktiv bruk. Brukerne må se seg tjent med de nye systemene. Det vil ofte kreve både opplæring og markedsføring.

Det å utvikle statistikken er en form for entreprenørvirksomhet.

Høyt og vennlig

Det jeg nå tror er viktig, er at Samstat - og alle andre statistikkbrukere - sier fra hva de trenger. Høyt og tydelig, konstruktivt og vennlig. Dette er en politisk prosess. ABM-utvikling er selvsagt interessert i å forbedre statistikken. Men direktoratet er ikke et hvilehjem hvor folk bare lengter etter nye arbeidsoppgaver. Endelig skal vi få noe å gjøre …

Oppgavene står i kø, og alt som krever tid og penger, konkurrerer med andre oppgaver som krever tid og penger. Livets bistre sannhet lyder: snille piker ber ikke, snille piker får ikke.

Ønskelisten

Det å produsere statistikk krever arbeid - i alle ledd. Det å presentere og utnytte statistikk krever også arbeid. Min egen ønskeliste ser slik ut:

1. Revisjonsarbeidet bør ikke dreie seg om et registreringsskjema, men om et statistisk kretsløp. Det er kretsløpet - måten bibliotek-Norge produserer og bruker statistikken på - som må løftes. Kretsløpet omfatter begreper, indikatorer, skjema, bearbeiding, presentasjon og lagring for ettertida.
2. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å la de mindre bibliotekene rapportere færre opplysninger enn de store.
3. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data ved utvalgsundersøkelser. Deltakerne i utvalget kan eventuelt rotere.
4. Arbeidsinnsatsen kan reduseres ved å samle inn noen data med lengre mellomrom enn et år.
5. ABM og SSB bør avklare og presisere for miljøet hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter.
6. Forskjellen på selvstyrt og sentralstyrt tilvekt bør synliggjøres. Den delen av tilveksten (antall enheter) som finansieres av Kulturfondet defineres som en underkategori i tilvekststatistikken
7. Tallene for husleie og for bibliotekets areal tas inn i den vanlige bibliotekstatistikken.
8. ABM og SSB utarbeider detaljerte retningslinjer - som prøves ut i praksis - for hvordan antall besøk på folkebibliotek skal defineres (begrepsmessig) og registreres (teknisk).
9. ABM og SSB ber et par større bibliotek (Oslo og Bergen?) eller fagmiljøer (Biblioteklaboratoriet? Nasjonalbiblioteket?) prøve ut prosedyrer for måling av nettbaserte bibliotektjenester.
10. ABM undersøker muligheten for å registrere besøkstimer og aktivitetstyper på løpende basis (ved et utvalg av bibliotek?). *
11. Samarbeidet med systemleverandørene utvides.
12. ABM setter i gang et prøveprosjekt med statistikk i sanntid - i samarbeid med interesserte folkebibliotek, fylkesbibliotek og systemleverandører. Noen sentrale indikatorer - som utlån, besøk og nettbesøk - må kunne publiseres månedlig, i hvert fall.
13. For å analysere en del sammenhenger i dybden, må vi ha data på filialnivå. I dag er det for eksempel umulig å måle hva åpningstidene betyr for utlån og besøk.
14. Bibliotekens Wifi-tilbud bør absolutt registreres - men det kan kanskje fylkesbibliotekene ta ansvar for?
15. Hele databasen tilrettelegges for gjenbruk - til planlegging, forsknings- og læringsformål. Bibliotekstudentene kan ha stor nytte av dette materialet.

*Møtet 18. juni gikk inn for å fjerne tellingen av informasjons- og referansespørsmål - fordi man ikke ville “favorisere dette framfor annen virksomhet i biblioteket. ” Da burde vel også telling av utlån og utstillinger kuttes?

Referansestatistikken har store svakheter - og har blitt grundig forsømt i mange år. Men vi trenger kunnskap og argumenter - og jeg tror det er bedre å utvikle gode tellemetoder - som i hvert fall kan brukes ved utvalgte bibliotek - for alle viktige aktiviteter “på huset”.

Produktivitet

Alt som kan øke statistikkens produktivitet - altså forholdet mellom utbytte og innsats - er av det gode. Vi har mye å vinne ved å omdisponere ressursene : work smarter, not harder.

Arbeidsinnsatsen reduseres ikke ved å oppgi urealistisk lave tall til Oppgaveregisteret i Brønnøysund. Det tar ikke to timer å fylle ut dagens skjema. Spør de som gjør det …

Ressurser

• Statistikkgruppa starter opp
• Bruk statistikken! Kursmateriell. Bred introduksjon til norsk bibliotekstatistikk. Det meste av stoffet er fra en rapport jeg skrev for ABM - et riktig hyggelig oppdrag! - høsten 2006.

VEDLEGG 1

Jørn Helges referat tyder heldigvis på at flere av punktene på ønskelista vil bli tatt opp seinere. Jeg noterer

• Når det gjelder åpningstider, så lures det på om de enkelte data skal på avdelingsnivå, og ikke her.

Og fra mandatet:

• Vi vil måtte ta stilling til hvilke endringer som kan innføres fra rapportering for 2007, hvilke endringer som kan innføres fra 2008, og hvilke endringer som evt. må innføres senere.
  
• Det er også aktuelt å vurdere om det er data som bør samles inn med lengre mellomrom, men som en del av den ordinære bibliotekstatistikkrapporteringen, og om det bør differensieres mellom folkebibliotek når det gjelder hvilke data som innhentes.
• Areal: Er det behov for mer detaljerte opplysninger om disponeringen av bibliotekenes areal? [Ja!]
• Fornyelser: Det kan være aktuelt å spørre om hvor stor andel av utlånet som er fornyelser. [Viktig!]
• Bruk av virtuelle tjenester og web-besøk: Dette er områder som ikke er dekket i dagens statistikk.
• Kombinasjonsbibliotekene er forskjellige … En bør finne løsninger som gjør rapporteringen av data for disse bibliotekene så uniform som mulig.
• Rapportering på kommunenivå gjør det i noen tilfeller vanskelig å se data i sammenheng, og det kan være aktuelt å innføre registrering på filialnivå.

VEDLEGG 2

Den eldste offentlige bibliotekstatikken går tilbake til årene rundt 1920. Bredere og mer omfattende datainnsamling startet i 1970-årene. Dagens statistikk fikk i hovedsak sin nåværende utforming rundt 1990. Med datida mål var dette et moderne og godt gjennomarbeidet system. I dag er imidlertid svakhetene åpenbare.

Det skyldes i hvert fall tre faktorer:

1. For det første skifter bibliotekenes virksomhet karakter. Den etablerte statistikken legger hovedvekten på bibliotekenes samlinger og utlån. I dag begynner tjenester på stedet og tjenester over nettet å konkurrere med utlån av fysiske medier.
2. For det andre blir statistikken, i langt høyere grad enn tidligere, nå benyttet til planlegging.
3. For det tredje innebærer digitaliseringen av bibliotekets verktøy, at vi, med nokså enkle grep, kan få adgang til langt mer detaljert og oppdatert informasjon enn tidligere.