SK 28/07: Broen til helse-Norge

Bør bibliotekyrket forstås som en kunnskapsprofesjon eller som en kulturprofesjon?

De gamle fagbibliotekene representerte ofte en humanistisk lærdomskultur. De nye fagbibliotekene har først og fremst praktiske oppgaver i forhold til læring, forskning og kunnskapskrevende arbeid. SMH viser vei.

I den nye kunnskapsøkonomien blir fagbibliotekarene underleverandører og støttespillere i kunnskapsproduksjonen

I helsefagene er koplingen mellom bibliotekfag og produksjon – i form av konkrete helsetjenester – særlig sterk. Bibliotekarene innenfor medisin og helse har vært pionerer i å dokumentere bibliotekets nytteverdi. Gjennom det nettbaserte Helsebiblioteket har de også gjort en stor innsats for å styrke den faglige infrastrukturen.

Målet for Helsebiblioteket – heter det – er å være en nasjonal elektronisk kunnskapstjeneste for helsepersonell tilpasset deres behov.

Min drøm er selvsagt en nasjonal elektronisk kunnskapstjeneste – et bibliotektorg for bibliotekfaglig personell tilpasset deres behov. Hva vet vi nå om denne typen tjenester i denne typen situasjon? Hvilke data bygger vi på – og hvilke data bør vi hente inn og overvåke?

Sammenliknet med helse-Norge blir formatet som et frimerke. Men det er tankemåten som er viktig: nøktern, systematisk, helhetlig, anvendbar. Mindre prat og mer praktisk fornuft.

Kunnskapsbasert praksis

Ved Høgskolen i Bergen er det opprettet et eget Senter for kunnskapsbasert praksis. Senteret tilbyr et masterstudium beregnet på folk fra helsefagene – og et videreutdanningskurs på 15 studiepoeng for bibliotekarer.

Det siste tilbudet er særlig rettet inn mot bibliotekarer innenfor medisin og helse. Systematisk gjennomgang av faglitteraturen står helt sentralt i kunnskapsbasert arbeid. Det er derfor svært naturlig å trekke inn bibliotekarer for å oppspore og hente inn relevant forskningslitteratur.

Ved bibliotekstudiet i Oslo har 2. års-studentene lenge hatt et tretti timers kurs i samfunnsfaglig metode. I noen år har dette faget hatt navnet Undersøkelsesmetoder. I den reviderte studieplanen blir dette kurset definert som en innledning til praksisperioden annet år.

Våren 2008 blir det jeg som skal ha hovedansvaret for kursdelen.

Den nye kombinasjonen av kurs og praksisperiode er døpt om til Kunnskapsbasert praksis.

Spesialgruppen SMH

De norske helsebibliotekarene – med SMH som basis – utgjør en sterk og aktiv faglig gruppe. De viser både handlekraft og høy profesjonsbevissthet og har en imponerende faglig drive.

Fra et sosiologisk perspektiv (sier sosiologen …) utgjør de en bro mellom bibliotekstanden og de tunge fagmiljøene innenfor medisin og andre helsefag. SMHs kursprogram høsten 2007 viser at evidensbevegelsen står sterkt i dette miljøet. Det blir – klipper jeg:

• Kurs i BMJ Clinical Evidence i regi av Helsebiblioteket
• Kritisk vurdering av fagartikler for kunnskapsbasert praksis, og
• To dagers kurs for nybegynnere i et medisinsk/helsefaglig bibliotek, der dag 2 har “Evidensbasert praksis” som ett av hovedemnene.

Terminologi

Både kunnskapsbasert praksis og evidensbasert praksis er i bruk i fagmiljøene. Men den første dominerer totalt: 25.000 forekomster på norske websider den 15. juli 2007 mot bare 550 for den andre.

Dette “enkle faktum” kan også illustrere et annet fenomen: data som tidligere ville krevd en massiv forskningsinnsats, kan nå hentes i en fei fra nettet. Google gjør kartlegging av ordfrekvenser i tekstlige korpora til en lek.

Noen vil kanskje innvende at selve tekstmassen er tilfeldig og unkontrollert. Når resultatene er så tydelige som her, spiller akkurat det liten rolle, synes jeg. Men det ligger jo i kortene at vi etter hvert vil få omtrent de kontrollmulighetene vi kan ønske oss.

Det å produsere konkordanser, blir ikke lenger forskning, men ren rutine. Og hva skal vi da si om det å studere forfatteres ordbruk – når alle har ubegrenset tilgang til alle forfatterskap i fulltekst?

Ressurser

Eksterne

• Louise Forsetlund, Lena Nordheim, Irene Wiik Langengen og Arild Bjørndal. Medisinske bibliotek i helseforetak
• SMH
• SMH-nytt. Lenker til alle nummer av meldingsbladet
• Evidence Based Library and Information Practic
• EBM Librarian Wiki
• 4th International Evidence Based Library & Information Practice, 6-10. mai 2007

Interne

• Kunnskap i praksis
• Bibliotektorget

VEDLEGG 1

Senter for kunnskapsbasert praksis skal være en spydspiss i høgskolens strategiske satsing innenfor helse- og sosialområdet. … Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget til de som arbeider i disse sektorene, gjennom at de baserer sin praksis på best tilgjengelig kunnskap . …

Kunnskapsbasert praksis er å nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag. Disse kunnskapskildene er: Relevant og oppdatert forskningskunnskap, klinisk erfaringskunnskap og pasientenes/brukernes preferanser og ressurser, i en gitt kontekst.

VEDLEGG 2

Helsebiblioteket er en elektronisk formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer. Med oppdatert faglig kunnskap menes bl.a. ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer.

Med utgangspunkt i én nettside skal det være mulig å finne det meste av det man trenger for å være faglig oppdatert og for å få svar på de fleste spørsmål i løpet av rimelig kort tid.