P 186/07: Gratis læremidler i VGS

Nasjonal Digital Læringsarena – som hittil har fått 17 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet, er et banebrytende digitaliseringsprosjekt.

Utviklingsprosessen som nå er på gang, er usedvanlig interessant – praktisk, politisk og strategisk. I slutten av juni leverte NDLA en framdriftsrapport til KD.

Plinius har laget en kortversjon av denne rapporten på Google Docs.

Den gir også, i min vurdering, et levende bilde av krevende prosjektstyring på høyt nivå. Viljen til å undersøke hva som faktisk fungerer, er forbilledlig.

Jeg går ut fra at dokumentet, som kan regnes som beslutningsgrunnlag, er “offentlig nok” til at denne formen for republisering er lov.

Ressurser

Om NDLA

• Rapport fra grasrota
• Biblioteket i det digitale skolemiljøet
• Strategisk konferanse 24. og 25. april

Om digitalisering av Ibsen

• Norgesuniversitetet. Ibsen tilgjengelig
• NDB: Bibliotek og læring. Kommentar til “Tilgjengelig-prosjektet”
• Nye tider og nye termer. Bygger på rapporten fra “Tilgjengelig-prosjektet”
• Gallica og Ibsen

Note

I mai fikk NDLA-prosjektet 2 millioner for oppstart og administrasjon, samt 15 millioner til innkjøp og utvikling av læremidler for norsk og naturfag første årstrinn i videregående fra Kunnskapsdepartementet.

VEDLEGG

Klipp fra Plinius-posten NDB: Bibliotek og læring, som kommenterte prosjektrapporten fra “Ibsen tilgjengelig”.

Utvikling av grensesnitt

Det å sørge for tilgang – gjennom et eller annet grensesnitt – er første trinn på utviklingsstigen. Enhetlig tilgang gjennom et felles grensesnitt er annet trinn. Personlig tilpassede grensesnitt er tredje trinn. Tilrettelegging av grensesnittet for digital kommunikasjon og produksjon er det fjerde.

På første trinn er grensesnittet bibliotekets fasade eller ansikt på nettet. Det uttrykker leverandørens bilde av verden. Vi presenterer våre samlinger for et velvillig publikum.

Men tida går, og grensesnittet frigjør seg gradvis fra leverandørens herredømme. Enhetlighet betyr at mange bibliotek må samordne sine tilbud. Persontilpassing betyr at brukeren begynner å ta kontroll over presentasjonen.

På fjerde trinn har brukeren overtatt styringen. Grensesnittet blir brukerens personlige plattform og eiendom – og kan innredes som hun lyster.

…

Lærere og bibliotekarer

Jeg tar for gitt at utviklingen går i denne retningen. I så fall står både lærere og bibliotekarer overfor et langvarig arbeid. Lærernes styrke er deres pedagogiske innsikt. De forstår læring som prosess. De vet hvordan barn og ungdom forholder seg til læremidlene de får i fanget. De vet også hvor mye arbeid og tilrettelegging som skal til for at frittstående ressurser skal bidra til gode læringsprosesser.

Bibliotekarenes styrke er deres forståelse av kunnskapsorganisering. De er vant med å håndtere store – ja gigantiske – samlinger av ressurser. Bibliotekarer vet at registrering og gjenfinning henger nøye sammen. De er også flinke til å samarbeide i nettverk. Spesielt med andre bibliotekarer.

Forbedringspunkter

Profesjonenes svakheter er like åpenbare. Lærernes forhold til kunnskapsorganisering er som hos folk flest: kan det være et problem, da?

De forstår ikke at metoder som virker bra i små og oversiktlige samlinger, bryter sammen når vi trenger å organisere titusener og hundretusener av trykte dokumenter og digitale ressurser.

Lærerne er lite fortrolige med samarbeidsnettverk og åpne systemer. Hver skole er et isolert solsystem. Det er flere lysår til neste stjerne. Innenfor skolen utgjør hver klasse er en egen liten planet. Lærerne verdsetter sin autonomi: my class is my castle. …

Bibliotekarene er system- heller enn prosessorienterte. Katalogen er bibliotekets naturlige midtpunkt. En boksamling uten katalog kan være et bibliotek på folkemunne, men ikke i faglig forstand. Mange bibliotekarer er dyktige pedagoger – så lenge det dreier seg om å presentere bibliotekets tilbud og tjenester. …

Å vite hva man ikke vet

Når læringsressursene digitaliseres, blir den gamle arbeidsdelingen mellom pedagoger og bibliotekarer utfordret. De tradisjonelle skillelinjene står i veien for et effektivt samarbeid.

Skal begge parter bidra med sin kunnskap, trenger begge parter å tilpasse seg. Lærerne må erkjenne at de mangler noe – nemlig kunnskapsorganisering – som de faktisk kan få fra bibliotekarene. Det betyr at pedagogene må øke sin bibliotekfaglige forståelse.

Samtidig må bibliotekarene bli mer pedagogiske. Det betyr ikke nødvendigvis at de skal undervise mer. Men de må bli langt mere brukersentrerte enn i dag. … Dagens katalogsystemer er formet av produsentene. Hele den bibliotekariske tradisjon er bergtatt av Katalogen: det er vi som vet og dere som må lære.

About these ads