SK 35/07: Still krav til forskningen

For tjue år siden hadde vi knapt noen bibliotekforskning i Norge. Da var selve mangelen på forskning og forskere et problem.

Nå har vi et titalls personer med doktorgrad innenfor bibliotekfaglige emner - og et lite, men levende, forskningsmiljø. I dag er hovedproblemet fragmentering - eller mangelen på kontinuitet i forskningen.

Forskningen likner på husbygging. Skal en serie prosjekter bli noe mer enn en haug med Lecablokker, må de settes sammen og bygges lag for lag. Hver enkelt forsker kan produsere utmerkede blokker på egen hånd - men deres verdi for bibliotekmiljøet realiseres først når blokkene settes sammen til vegger, rom og boliger.

Det er ikke nok å si at blokkene i prinsippet kan brukes til husbygging. Vi må sørge for at de faktisk blir brukt.

Jeg spør ikke etter anvendbarhet, men anvendelse.

Hvordan kan vi oppnå kontinuitet?

For den enkelte forsker er det ikke så vanskelig å oppnå kontinuitet. Når forskeren først har valgt et tema og en metode, vil hun eller han som oftest bygge videre på dette. Hvis vi tenker på våre nyeste doktorgrader - Cecilie Napers Bestselgere i bibliotek og kiosk og Gunhild Salvesens Kan biblioteket finne svaret? - så bygger begge på originale og spennende forskningsinteresser som går mange år tilbake.

Det er både naturlig og ønskelig at det er slik. Forskeren kan bygge videre på sin spesialkunnskap - og miljøet får en håndfull blokker (prosjekter og publikasjoner) som passer godt sammen. Den individuelle kontinuiteten ivaretar seg selv - i hvert fall så lenge arbeids- og oppdragsgivere sørger for å gi de aktuelle personene tid og mulighet til å forske videre.

Kumulert kunnskap

Problemet jeg beskriver, ligger på det kollektive plan og kan bare løses ved kollektiv ledelse og innsats.

Et sentralt kjennetegn ved vitenskapen er at den ivaretar kumulering av kunnskap utover det individuelle nivå. Det er ikke enkeltforskerne, men det indre samspillet i forskerkollektivet, som har gitt vitenskapen dens eminente sosiale betydning.

Samfunnet har akseptert vitenskapen - og gitt den en høy grad av selvstyre - fordi den vitenskapelige arbeidsformen har ført til effektiv problemløsning i praktiske fag - som medisin, arkitektur, informatikk og økonomi - og til dype og utfordrende innsikter i de mer teoretiske disipliner: astronomi, atomfysikk, evolusjonsbiologi, antropologi, osv.

Bibliotekforskningen er - på det kollektive plan - ung og umoden sammenliknet med mer etablerte forskningsområder. Skal bibliotekforskningen utvikles som felt, kan vi ikke bare dele ut penger til gode prosjekter. Skal det bli noe hus av prosjektene, må vi både utvikle en arkitektur og lage mekanismer for å følge arkitekttegningene - på det kollektive plan.

Forskningens hus

Jeg mener ikke at all bibliotekforskning må følge ett enkelt mønster. Det er stor bredde, for ikke å si uenighet, om teorier, metoder og tilnærminger blant norske og nordiske bibliotekforskere.

Det kan godt hende at vi bør se for oss en husklynge med fire-fem ulike bygninger i ulike stilarter, fra nøktern statistisk funkis til sveitserhus med hermeneutiske dragehoder. Men hvis resultatet blir femti små lysthus, basert på de lokale interessene til enkeltpersoner og smågrupper, vil bidragsyterne få lite igjen for innsatsen.

Slik jeg leser dagens situasjon, er de som må finansiere denne forskningen, ennå i villrede om hva de skal satse på. Da tenker jeg på instanser som Norges forskningsråd, ABM-utvikling, Kultur- og kunnskapsdepartementene, Biblioteksentralen, Høgskolen i Oslo (med det største bibliotekforskningsmiljøet i Norge) og Nasjonalbiblioteket (med det største bibliotekfagligemiljøet i Norge). De utlyser midler - men de brede og allmenne retningslinjene forteller at det ligger svært lite strategisk (”kumulativ”) tenkning bak. Mange vil overlate strategiutviklingen til forskerne selv - det er jo de som kjenner fagfeltet.

NBF har forøvrig tatt opp dette i sin høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014 (se under)

Ute i jungelen

Dette er en lite hensiktsmessig strategi. Krig er for viktig til å overlates til generalene, sier et gammelt jungelordtak. På samme måte er forskningen for viktig til å overlates til forskerne. Bibliotekforskningen er et ungt fagområde og mangler interne institusjonelle mekanismer som er i stand til å drive effektiv og legitim prioritering.

Utlysningen av en million kroner fra BS kan illustrere situasjonen. Penger og tematikk er bra - stor takk til Biblioteksentralen for initiativet! Men vi trenger dere også som faglige ideskapere og opponenter. Vitenskapelig kvalitet bygger på motstand - det er derfor vi har doktordisputaser.

Jeg tror det vil være mer fruktbart å satse på en åpen og langsiktig dialog om forskningsstrategi mellom bestillere - altså de operative miljøene og deres organer (ABM, BS, fylkesbibliotekene, UHR-B, NBF, BF og andre fagforeninger) på dene ene siden - og forskningsmiljøene på den andre. Her synes jeg danskene - ved Danmarks Biblioteksskole og Biblioteksstyrelsen - har gått opp et godt spor.

Se Nytt samarbeid mellom forskning og praksis.

Den strategiske dialogen mellom praksisfelt og forskningsmiljøet vil - i mange sammenhenger - innebære en bestiller-utfører modell i forhold til prosjektene. Men bestillerne trenger å øker sin kompetanse, slik at de vet hva de vil.

Forskerne trenger å bryne seg på jevnbyrdige og intellektuelt krevende samtalepartnere.

Norden

Når det gjelder strategiutvikling på nordisk basis, blir planleggingsmøtet om folkebibliotekforskning i København 26.-27. oktober viktig - se posten Nordiske folkebibliotek, som jeg skrev etter det første møtet i Uppsala våren 2007 11.-12. mai i vår.

På dette møtet blir det også en diskusjon om et fellesnordiske forskningstidsskrift - som en videreføring av Dansk biblioteksforskning (det tidligere Biblioteksarbejde).

Jeg avslutter med noen kommentarer til ABM-utviklings dokumenter.

Bibliotekreform 2014

Bibliotekreform 2014, del 1, sier dette om bibliotekforskningen:

1. Forskning er viktig for faglig og metodisk utvikling. Bibliotekene trenger forskningsbasert kunnskap som kan bidra til å utvikle praksisfeltet. Etter at Bibliotekforskningsprogrammet i regi av Norges forskningsråd var fullført i 2001, har det ikke vært sentrale forskningsmidler spesielt for bibliotekområdet.
2. Høgskolene som gir profesjonsrettet utdanning, har også forskningsaktivitet på de samme områdene. Ved Høgskolen i Oslo (HiO) er det blant annet etablert et tverrfaglig forskningsmiljø og et doktorgradsprogram for profesjonsstudier.
3. Bibliotekforskerne må ofte søke eksterne midler for å få finansiert ønskede forskningsprosjekt. Bibliotekområdet kan inngå i ulike forskningsprogram i Norges forskningsråd, også i et nytt femårig humanistisk kulturforskningsprogram. Det er gitt innspill om at forskning om arkiv, bibliotek og museer bør inngå som et vesentlig innslag i dette programmet. Bibliotekforskning er imidlertid mer enn kulturforskning, og det må gjøres en innsats for at bibliotekforskning skal inkluderes i ulike relevante forskningsprogram.
4. Prioriterte forskningsområder bør være bibliotekenes rolle som samfunnsinstitusjoner, digitale tjenester, formidlingsformer og formidlingsmetoder.

Min kommentar er:

• Ad 1. Forskning er bare viktig for faglig og metodisk utvikling dersom den faktisk blir brukt til faglig og metodisk utvikling. Når det gjelder bibliotekene, finnes det mye forskningsbasert kunnskap allerede - som i liten grad har blitt tatt i bruk. Dette problemet løses ikke ved mer forskning, men ved mer handling.
• Ad 2. Høgskolen i Oslo har også etablert et førstelektorprogram, som skal være likeverdig med, men mer praksisorientert enn doktorgraden. Jeg tror denne tilnærmingen er svært relevant i forhold til ABM-utviklings mandat.
• Ad 3. De andre aktuelle forskningsområdene bør også nevnes ved navn. Selv tenker jeg på fagfelt som læringsforskning, innovasjonsforskning, samfunnsgeografi, vitenskapssosiologi, osv.
• Ad 4. Jeg vil skille mellom bibliotekutvikling og bibliotekforskning. Noe kan være et prioritert satsingsområde uten å være et prioritert forskningsområde. Det kan godt hende at de foreslåtte områdene er fornuftige i et forskningsperspektiv - men det bør jo begrunnes. Dersom vi savner kunnskap, er det ikke sikkert at vi trenger forskningsprosjekter. Det kan være like relevant å forbedre bibliotekstatistikken.

Høringsuttalelser

ABM-utvikling har også oppsummert høringsuttalelsene om bibliotekforskningen:

1. Utredningen har som mål at bibliotekforskningen skal være et tydelig innslag i relevante forskningsprogram. Temaet får lite oppmerksomhet i uttalelsene fra kommunene, men tillegges stor vekt hos flere av de øvrige høringsinstansene. Det pekes på at bibliotekforskningsprogrammet 1995-2001 ga god effekt, men at det nå er behov for en ny satsing.
2. Nasjonalbiblioteket ønsker forskning på endringene innenfor produksjon, tilgjengeliggjøring og organisering av kunnskap samt rollene til de impliserte aktørene og mener perspektivene må favne bredere enn abm-sektoren.
3. BIBSYS mener det er et klart behov for forskning på bibliotekområdet og minner om deres behov for høy kompetanse. UH-sektoren ønsker et doktorgradsprogram for bibliotekforskning i regi av Forskningsrådet.
4. NBF foreslår at ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket, utdannings- og forskningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høgskolerådet og praksisfeltet (ved fylkesbibliotekene) i fellesskap utvikler forslag til plattform for slike forskningsprogrammer og finner et finansieringsgrunnlag for disse uavhengig av behandlingen av utredningen som helhet.

Kommentar

• Ad 1. Det ser ut til at de norske kommunene ikke aksepterer at forskning er viktig for faglig og metodisk utvikling. Bibliotekforskningsprogrammet har bidratt til et betydelig kompetanseløft. Konsekvensene for bibliotekenes praksis er mer usikker. Fagbibliotekene har tidligere kritisert programmet for å favorisere folkebiblioteksektoren.
• Ad 2. Nasjonalbiblioteket har hittil i svært liten grad engasjert seg i den livlige faglige debatten om endringene innenfor produksjon, tilgjengeliggjøring og organisering av kunnskap.
• Ad 3. Forskning rettet mot kompetanseutvikling og forskning rettet mot bibliotekutvikling er ikke nødvendigvis det samme. Når det gjelder kompetanse, kan førstelektorkompetanse være like relevant som doktorgradskompetanse.
• Ad 4. Både bibliotekforskning og bibliotekutdanning er områder som langt på vei kan behandles særskilt. Hovedproblemet når en forskningsplatform skal lages, er å forene praksisfeltets og forskernes interesser. Praktikerne trenger høyere bestillerkompetanse, på den ene siden, og sterkere læringsvilje, på den andre.
  

Årsmelding

I ABM-utviklings årsmelding for 2006 står det:

1. ABM-utvikling sitt arbeid på forskingsområdet skal støtte opp under målet om å synleggjere arkiv, bibliotek og museum sine funksjonar og roller i samfunnet.
2. For å oppnå dette er det nødvendig å initiere og bidra til forsking om og i ABM-sektoren for å utvikle kunnskap om institusjonane sine samfunnsfunksjonar og oppgåver.
3. Dette er bakgrunnen for at ABM-utvikling frå 2006 deltar i to forskingsretta samarbeidsprosjekt, eit med Norsk Kulturråd og Riksantikvaren om vern og bruk av kulturarven, og eit med Norsk Kulturråd om kulturarvsinstitusjonane sine samfunnsroller med fokus på institusjonane sine vilkår, ideologi, verdigrunnlag og oppfatning av roller.

Kommentar:

• Ad 1. Forskningens oppgave er ikke å synliggjøre ABM-sektoren, men å undersøke den - åpent, kritisk og uavhengig.
• Ad 2. Samfunnsfunksjoner og oppgaver er resultater av politiske prosesser. Det er fullt mulig å forske på disse prosessene - men prosjekter som skal levere input til offentlige organer, har lett for å bli underlagt offisiell tenkning. Da mister forskningen sin rolle som kritisk og demokratisk korrektiv.
• Ad 3. Skal vi si noe faglig fornuftig om kulturarvsinstitusjonene, må vi bryte med institusjonenes gjengse forståelse av seg selv (Bourdieu: doxa).

Generelt er det viktig å skille mellom ulike måter ny kunnskap kan skaffes til veie på:

1. Bruk statistikk til å kartlegge utviklingstrender.
2. Bruk strategiske analyser til å beskrive handlingsrommet.
3. Bruk offentlig debatt til å undersøke hva aktørene mener.
4. Bruk utviklingsprosjekter til å prøve ut nye tjenester.
5. Bruk forskningsprosjekter til å løse forskningsproblemer.

.Ressurser

Eksterne

• Høringsuttalelser til Bibliotekreform 2014
• Nytt samarbeid mellom forskning og praksis skal styrke danske biblioteker

Plinius

• Bibliotekforskning og brukerstudier
• Bibliotek og samfunnsteori
• Nordiske folkebibliotek
• Kunnskap i praksis
• Bibliotekenes midtlivskrise
• Profesjonsparasollen
• Idrett eller litteratur?
• Den strenge forskningen
• Fag og forskning i det norske bibliotekfeltet
• Bibliotekforskning 2007
• Bibliotekforskning på skandinavisk

Pliny the Librarian

• LIS publications in English from OUC [Høgskolen i Oslo]
• Practice-oriented public library research

VEDLEGG 1

NBFs utdannings- og forskningsutvalg

• Leder: Ragnar Audunson, JBI
• Medlemmer: Tove Pemmer Sætre, HIB
• Elisabeth Rafste, HIA
• Andreas Vårheim, UITø
• Vidar Lund
• Liv Sæteren

VEDLEGG 2

Biblioteksskolen og Biblioteksstyrelsen har den 27. juni 2007 for første gang indgået en egentlig samarbejdsaftale. Målet er at styrke den nødvendige udvikling af landets biblioteker i overgangen til videnssamfundet, og virkemidlet er især brugerdrevet, forskningsbaseret innovation.

Biblioteksstyrelsen forventer en øget professionalisering af opgaveopløsningen mens skolen forventer en forøgelse af forskningsbaserede udviklingsaktiviteter herunder tættere kontakt mellem forsknings- og praksismiljø.

Kilde