Det bølger rundt Bok og bibliotek.
Bladet ble overført fra ABM-utvikling – direktoratet – til aksjeselskapet ABM-media tidlig i 2007. Redaktør Chris Erichsen sluttet – og ble erstattet med den engasjerte forleggeren og skribenten Mari Toft.
Den nye redaktøren holdt et høyt tempo fra starten av. Hun boblet av ideer – og sørget for en vellykket grafisk redesign. Men ekteskapet mellom anarkisten og byråkratiet varte ikke lenge. Hun rakk å utgi to nummer før samarbeidet med styret skar seg – og hun sluttet i protest.
Oppsigelsesbrevet er en moderne klassiker. Mari sier fra så det synger i veggene. Hun tør der andre tier. Hvem som har ansvar for hva og hvorfor, er det umulig for en utenforstående å vite. Det jeg selv kan si, er at ABM-media i forbausende grad manglet en gjennomtenkt strategi i forhold til sitt marked og sin framtid.
Høye ambisjoner
Selskapet beskriver seg selv slik:
ABM-Media AS har som formål å utgi frie og uavhengige fagblader for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltene. Publikasjonene skal bidra til å synliggjøre ABM-sektorene i norsk samfunnsliv og i den offentlige debatt og skal ha vekt på kunnskaps- og forskningsformidling.
Når det gjelder bibliotekfeltet, har vi allerede to solide fagblader: Bibliotekforum og Bibliotekaren. Begge disse har tunge medlemsorganisasjoner i ryggen. Bok og bibliotek lever foreløpig på subsidier fra ABM-utvikling – som trolig opphører ved slutten av 2009.
Jeg har vanskelig for å se hvordan Bok og bibliotek kan overleve fra 2010 uten en økonomisk støttespiller i bakhånd. Hele markedet omfatter i høyden ca. fem tusen mennesker – og viljen til å abonnere på papir er synkende. Å kapre kunder på det bredere markedet for kulturtidsskrifter tror jeg heller ikke mye på. Der er det mange om beinet.
Smale nisjer
Bok og bibliotek har sin styrke som nisjepublikasjon – men må altså konkurrere med skarpskodde utgivere i Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet.
Selskapet har som målsetning og ambisjon å sette dagsorden for og belyse alle sider ved sektorene og ha som en viktig oppgave å initiere til nyutvikling, herunder utvikle digitale publiseringsformer for hele ABM-feltet i samarbeid med ulike organ og organisasjoner innen fagfeltet.
Foreløpig er dette tomme ord. ABM-media har vært under oppbygging i flere år. Det har vært skrevet en god del om prosessen – også Plinius har (ubedt) kommet med flere gode råd til partene – og anbefalt å fabulere først.
Men aktørene bak ABM-media holder seg i ro. Selskapet har løfterike ambisjoner – men deltakerne har hittil neppe bidratt til å sette dagsorden, initiere nyutvikling og utvikle digitale publiseringsformer.
I tillegg ønsker selskapet:
å etablere publiseringskanaler for arkiv, bibliotek og museumsområdene som er godkjent i UH-sektorens finansieringssystem.
Hvordan dette i så fall skulle gjøres, er det heller ikke sagt noe om. Tidsskriftet Dansk biblioteksforskning er godkjent på nivå 1 i UH-systemet. Danskene har nylig vært i Oslo og diskutert muligheten for å lage et nordisk forskningstidsskrift. Om ABM-media er involvert i dette, vet jeg ikke …
Delta i debattene
I Norge har det foregått en levende debatt – gjennom flere år – om det faglige tidsskriftmarkedet (“Open access”), om tellekantsystemet og om mekanismene for å godkjenne tidsskrifter. Dette er til og med tematikker som bibliotekmiljøet er dypt involvert i.
Jeg håper ABM-media nå vil trå til og delta i de faglige debattene selskapet ønsker å påvirke.
Selv tror jeg ABM-media først og fremst har muligheter som en spesialisert utgiver – med høy digital forlagskompetanse – i tett allianse med fagmiljøene ved Høgskolen i Oslo. Her er det mange oppgaver å ta fatt på. Men da må styret klargjøre hvordan de brave ideer i konseptet skal utformes i en levende praksis. Hittil har det vært mye videreføring og lite innovasjon.
Biblioteknorge trenger et bevisst og innovativt forlag med dyp forståelse av det digitale feltet. Museums- og arkivsektorene har parallelle behov, men det er nok bibliotekene som må fronte den digitale publiseringen.
Det ligger i vår profil og vårt faglige ansvar, tenker jeg. Hvem ellers har tilgjengeliggjøring av tekster som samfunnsoppgave?
Da bør ABM-media følge sine målsettinger og presentere sine strategier i forhold til økonomi, markeder, digital publisering, konvergens, e-læring, sosiale nettsteder. Om noe er feiltenkt, kan det rettes opp gjennom debatt. Vi er mange som ønsker å bidra.
Walk the talk, sier amerikanerne. Vi trenger flere dristige dagsordendebattanter.
Ressurser
Eksterne
- Styremedlemmer
- HiO inn i ABM-media. 27. mars 2006
- Bok og bibliotek: Inger Anne Hovland trekker seg. NBF-nytt 17. august 2007
Plinius
- Forskere, fagfolk og forvaltere. 22. januar 2007
- Bibliotekforskning på skandinavisk. 15. november 2006
- Spredt bibliotekforskning. 8. november 2006
- Kultur- eller fagtidsskrift. 23. september 2006
- Når bladene faller. 30. august 2006
- De fire tidsskriftene. 14. mai 2006 (SK 20/06)
- Forskningstidsskrift for ABM-sektoren. 30. mars 2006
- ABM og “Bok og bibliotek”. 27. mars 2006
- ABM-media kommer på banen. 26. mars 2006 (SK 13/06).
- Bibliotektorget. 15. januar 2006 (SK 3/06).
- Agenda, forum og debatt. Offentlighetens vilkår i en digital verden. 1. mai 2005 (SK 18/05)
- Klikker og kanaler i bibliotek-Norge. 10. april (SK 15/05)
- Data og debatt i bibliotek-Norge. 6. april 2005 (SK 14/05)
- Publisering og politikk i bibliotek-Norge. 27. mars 2005 (SK 13/05)
- Fabulering først. En kommentar til ABM-media.
VEDLEGG
Bok og Biblioteks økonomi
ABM-utvikling orienterer i brevet om at Bok og bibliotek i 2004 hadde inntekter på 600.000 kroner. Det gis ikke fullstendige opplysninger om utgiftene, men utfra ABM-utviklings talloppsett kan utgiftene stipuleres til et sted mellom 1,9 og 2 millioner kroner. Bok og bibliotek representerer dermed et netto underskudd på anslagsvis mellom 1,2 og 1,4 millioner kroner. ABM-utvikling opplyser at en har igangsatt et arbeid for å øke bladets inntjening og redusere utgiftene.
Kilde: NBF-nytt 4. mars 2005
