SK 38/07: Forskning på en femøre

Det har blitt lettere å forske på bibliotek.

Forskning er en sosial aktivitet. Selv den ensomme forsker i sitt tårn av elfenben er nødt til å bygge på andres arbeid. Det hun kommer fram til oppe i tårnet, må bli en del av det faglige fellesskapet. Det er derfor vi har fag- og forskningsbibliotek.

Overgangen fra papir til nett gjør det imidlertid lettere å arbeide sosialt. Det meste av den nye faglitteraturen publiseres (også) i digital form. Mye av den eldre litteraturen blir digitalisert i etterhånd.

Men det er ikke bare fagtekstene som digitaliseres. Også det brede dokumentuniverset – aviser, offentlige dokumenter, statistikk – konverteres. Den digitale kommunikasjonen på blogger, wikier og åpne epostlister ligger tilgjengelig for bruk og gjenbruk. Wikipedia trekker til seg en bred strøm av leksikalsk informasjon – som stort sett holder mål som orienterings- og bakgrunnsstoff.

A-tekst er fortsatt lukket. Men New York Times har nettopp fjernet betalingsmuren.

Digitalt arbeidsmiljø

Jeg føyer til: Wikipedia er nå i ferd med å overta rollen som “den brede emneportalen” – både for folk flest og et godt stykke videre – opp mot forsker- og spesialistnivået. Diskusjonene om Wikipedias manglende kvalitet er like meningsløse som diskusjonen av massemedias trivialitet. Den forandrer ikke folks atferd.

Forskerne får adgang til et digitalt arbeidsmiljø – med umiddelbar tilgang på faglitteratur, kilder og data – og med umiddelbar mulighet til egen publisering. Det har begynt å forandre forskernes arbeidsformer – se Fagdebatten flytter seg til nettet.

Blant bloggende humanistiske forskere anbefaler jeg Dan Cohen – og selvsagt våre hjemlige stjerner: Jill Walker, Torill Mortensen og Espen Andersen. Du skal ikke sette ditt lys under en skjeppe, heter det jo. Slike fagfolk viser hvordan blogging kan veves inn i forskning og formidling. De lar sitt lys skinne for verden …

Privat forskning er like meningsløst som et privat forfatterskap. Forskningens hensikt er å bli lest, vurdert, diskutert og brukt. Litteraturhistorien handler ikke om folks dagbøker.

Mindre biter

Nettet gjør det mulig, naturlig og hensiktsmessig å gjøre forskningen mer sosial enn tidligere. Fagfeltene har vent seg til en langsom faglig publisering på papir. Prosjektene kan rulle og gå i årevis før de deles med fagmiljøet. Men i digitale omgivelser kan vi følge en raskere rytme. Ideer, data og resultater kan deles med andre midt i løpet.

Ulike fagfelt har ulike regler og tradisjoner for sin vitenskapelige kommunikasjon. Her holder jeg meg til bibliotekforskningen, som (mener jeg) bør være tett koplet til den bibliotekariske praksis. Den praksisrettede forskningen blir mest virkningsfull hvis den formidles – og korrigeres – løpende gjennom prosjektets gang.

Det er vanskelig for praktikerne å forholde seg til de store avsluttende rapportene som forskerne selv er så glade i. Dersom forskning skal føre til læring og endring, bør den deles i mindre biter. Skal resultatene festne seg, må de gjentas på nytt og på nytt.

Biblioteknorge i praksis

Som en praktisk illustrasjon på slik digitalt forankret “miniforskning” har jeg gjort en liten analyse – et par dagers arbeid – av det norske bibliotekmiljøets bruk av postlista biblioteknorge.

Mitt utgangspunkt har vært: hvem er det som deltar – og i hvilken grad. Det å analysere selve diskursen – altså hva deltakerne sier – ville vært for arbeidskrevende.

Jeg er generelt opptatt av fagdebattens former.

Skal fagfeltet utvikle seg, tenker jeg, må de faglige samtalene styrkes – på alle nivåer. Dette har en praktisk og håndverksmessig side, som jeg har tatt opp i Skrivetrapp med tolv trinn. Det hjelper ikke å analysere kommunikasjonsstrukturene dersom kommunikasjonen fortsetter som før.

Målsettingen er sterkere, tydeligere og mere synlig faglig kommunikasjon. Det er i dette perspektivet jeg ser på hva som faktisk foregår. Empirien er fra postlisten, men tankegangen kan selvsagt forfølges i alle kommunikasjonskanaler – som illustrert ved de norske foredragene på IFLA: Femten år med IFLA og Nordic papers at IFLA 2007.

Refleksiv sosiologi

Litt teori hører også med. Den henter jeg i Bourdieus refleksive sosiologi:

- Den mest effektive form for refleksjon, sier Bourdieu i Meditations pascaliennes (s. 24), er den som går ut på å objektivere det objektiverende subjekt. Med det forstår jeg en refleksjon som utstyrer seg med alle tilgjengelige objektiveringsverktøy: statistiske surveys, etnografisk observasjon, historisk forskning, etc – og dermed fratar det “vitende subjekt” (le sujet connaissant) dets vante privilegium [dvs. å stå utenfor og titte inn].*

I vår sammenheng betyr dette: skal vi reflektere over vår egen praksis som bibliotekarer og bibliotekforskere, må vi rette de samme metodiske verktøy mot oss selv som vi til vanlig anvender på våre brukere. Refleksjon innebærer å ta avstand, å etablere et ståsted utenfor fagets normale selvforståelse (doxa) – og å se på oss selv og faget fra denne “eksentriske” posisjone.

En viktig refleksiv strategi er å undersøke kollektive mønstre i stedet for individuelle handlinger og hendelser. Her bruker jeg registerinformasjonen fra biblioteknorge – en digital, samtidshistorisk kilde, om man vil – til å se

på strukturene i denne kommunikasjonskanalen.

Empirien

Biblioteknorge startet opp, med en testmelding fra Svein Arne Solbakk, 18. april år 2000.

Jeg har sett på alle innlegg i “arbeidsårene” 2000-2001 og i 2006-2007 (august til juli) og skilt ut alle personer som hadde minst ti innlegg. Jeg har også beregnet det totale antall innlegg fra en serie sentrale miljøer i 06-07.

Det er verdt å vite at trafikken var omtrent den samme i år som seks år tidligere:

• 00-01: 2072 innlegg fra 589 deltakere
• 06-07: 1924 innlegg fra 559 deltakere

Nedgangen i antall innlegg er på 7 % – og i antall deltakere på 5 %.

AKTIVE DELTAKERE

De to kulepunktlistene viser hvem de mest aktive deltakerne var – og hvor de kom fra – i 00-01 og 06-07. Tallene viser at de mest aktive deltakerne særlig kom fra Norsk bibliotekforening, Statens bibliotektilsyn/ABM-utvikling og Høgskolen i Oslo (der jeg regner utdanning og læringssenteret som ett miljø).

I forhold til antall ansatte, er også fylkesbibliotekene godt representert.

Den mest markante endringen fra 00-01 til 06-07 er at Nasjonalbiblioteket ikke lenger har noen spesielt aktive deltakere.

2000-2001

• Norsk bibliotekforening (234)
  Frode Bakken (108) – Anders Ericson (97) – Tore Kr. Andersen (29).
  
• Statens bibliotektilsyn (107)
  Anett Kolstad (44) – Elin Thomsen (25) – Chris Erichsen (13) – Sidsel Hindal (13) – Tone Moseid (12). [Men se kommentar om Elin Thomsen 26.9.]
• UH-institusjoner ekskl. HiO (98)
  Even Flood/NTNU (25) – Thomas Gramstad/UiO (20) – Knut Hegna/UiO (17) – Dagmar Langeggen/BI (13) – Thomas Brevik/Sjøkrigsskolen (13) – Niels Windfeld Lund/UiTØ (10).
• Høgskolen i Oslo (91)
  Hans Martin Fagerli (53) – Åse Kristine Tveit (22) – Kari Gulbraar (16).
  
• Folkebibliotek (85)
  Morten Haugen/Ørland (46) – David Beadle/Haram (13) – Svein B. Hansen/Rygge (13) – Torny Kjekstad/Bærum (13).
  
• Nasjonalbiblioteket (48)
  Berit Ch. Nielsen (23) – Arne Gauslå (13) – Unni Knutsen (12).
• Fylkesbibliotek (40)
  Anne Gran/Vestfold (18) – Mari Helga Helgetveit/Telemark (12) – Ruth Ørnholt/Hordaland (10).
  
• Spesialbibliotek ekskl. NB (11)
  Morten Skogly/NRK (11).
  

• Andre (110)
  Steinar Lakså (25) – Poul Erlandsen/Det Pedagogiske Bibliotek (18) – Vidar Ringstrom/Biblioteksystemer (17) – Kjersti Feiring Myrtrøen/BRODD (16) – Grete Bergh/BRODD (12) – Siri Sjursen/Bibliotekarforbundet (11) – Ingeborg Motzfeldt (11). 

2006-2007

• Norsk bibliotekforening (180)
  Anders Ericson (129) – Eirik Newth (26) – Tore Kr. Andersen (15) – Ingrid Stephensen (10).
  
• ABM-utvikling (72)
  Arne Gundersen (33) – Lars Egeland (28) – Thor Arne Landsverk (11).
• UH-institusjoner ekskl. HiO (55)
  Thomas Brevik/Sjøkrigsskolen (15) – Frode Bakken/Høgskolen i Telemark (14) – Knut Hegna/UiO (13) – Pål Magnus Lykkja/UiO (12).
• Høgskolen i Oslo (90)
  Hans Martin Fagerli (40) – Kari Frodesen (21) – Tord Høivik (15) – Gerd Berget (14).
• Folkebibliotek (97)
  Morten Haugen/Ørland (29) – Bjørn Tore Nyland/Trondheim (19) – Vidar Lund/Sør-Varanger (16) – Torill Borge Horneland/Haugesund (12) – Linda Rasten/Ås (10) – Jørn Helge B Dahl / Deichman (10).
• Nasjonalbiblioteket (0)
• Fylkesbibliotek (66)
  Svein Arne Tinnesand/Rogaland (32) – Mona Ekelund/Østfold (24) – Ine Marit Torsvik Bertelsen/Rogaland (10).
• Spesialbibliotek ekskl. NB (46)
  Morten Skogly/NRK (35) – Kari Cotton/Jotun (11).
• Skolebibliotek (15)
  Liv Evju/Rælingen VGS (15).

• Andre (86)
  Even Flood (16) – Marianne Vanem/Leser søker bok (13)- Thomas Gramstad/EFN (13) – Poul Erlandsen/Det Pedagogiske Bibliotek (12) – Niels Damgaard (11) – Bent Johan Mosfjell/Bokavisen (10) – Lars Aronsson (10).

De blogger også …

I 2000-2001 fantes det ingen blogger i Norge. I midten av 2007 fantes det rundt åtti bibliotekblogger. Av de 34 personene på lista, er det en tredjedel som også blogger aktivt:

• Anders Ericson
• Eirik Newth
• Kari Frodesen
• Tord Høivik
• Vidar Lund
• Jørn Helge Dahl
• Thomas Brevik
• Svein Arne Tinnesand
• Ine Marit Torsvik Bertelsen
• Morten Skogly
• Even Flood
• Thomas Gramstad? (Han var med på Blogg og bibliotek)

Denne korte blogglista er dominert av menn. Men på den store lista over norske bibliotekblogger er kvinnene i klart flertall.

Plinius er selvsagt en mann – men navn som Lysistrata, Curiousa, Mrs bibliotekar, Snåtas univers, Sunniva i blogosfæren!, Tonerik (Tone Eriksen!) og Plopp – alle fra 2007 – peker i retning av det annet kjønn.

Ulik deltakelse

Empiriske kommunikasjonsstudier pleier å vise betydelig ulikhet mellom de som deltar mye og de som deltar lite. Sett i forhold til miljøets totale størrelse – 4-5 tusen personer – er det mange som deltar på biblioteknorge. Innholdet spenner vidt – fra viktige faglige diskusjoner til snikreklame, feilplasserte referansespørsmål og muntre fredagsvitser.

Jeg oppfatter postlista som et vesentlig bidrag til samhold, fellesskap og meningsutveksling i det norske bibliotekmiljøet. Det er lett å se at noen bruker lista mer enn andre. Men de dominerer ikke på bekostning av de andre.

“Gjengangerne” bidrar – er min hypotese – til å gi biblioteknorge profil og identitet. Lista trenger en balanse mellom gamle og nye, kjente og ukjente navn. En liste med to tusen innlegg fra to tusen ulike personer ville trolig blitt mindre lest.

Det samme gjelder en liste med femten hundre innlegg fra Anders Ericson og fem hundre svar fra Hans Martin Fagerli. Hva som er den optimale konsentrasjonen, aner jeg ikke.

Jeg har imidlertid beregnet en statistisk parameter – den såkalte Gini-indeksen – for graden av ulikhet i fordelingen av innlegg. En indeksverdi på 1,00 betyr at alle innlegg kommer fra samme person. En verdi på 0,00 betyr at alle innlegg kommer fra forskjellige personer.

Gini-indeksen viser en svak nedgang. Den var 0,44 i 00-01 og 0,41 i 06-07.

Derimot har kjønnsbalansen på toppen av lista forverret seg. I 00-01 var det 17 kvinner og 18 menn som hadde mer enn ti innlegg. I 06-07 var det 10 kvinner og 24 menn på toppen.

ALLE INNLEGG

De mest aktive miljøene

1. NBF har ni ansatte – og hadde 164 innlegg fra 7 personer. Nesten åtti prosent kom fra Anders Ericson
2. Høgskolen i Oslo har ca. seksti “bibliotekansatte”. HiO hadde 149 innlegg fra 26 personer – hvorav seksti prosent fra Hans Martin Fagerli, Kari Frodesen, Tord Høivik og Gerd Berget.*
3. ABM-utvikling har ca. tyve [ikke tredve] bibliotekansatte. Direktoratet hadde 130 innlegg fra 19 personer – nesten halvparten kom fra Arne Gundersen og Lars Egeland.

Disse tre miljøene, med ca. nitti “bibliotekpersoner” i alt, sto for 443 innlegg, eller nesten fem innlegg pr. årsverk.

Hvis vi fjerner de seks mest aktive personene, står vi igjen med 163 innlegg, eller nesten to innlegg pr. årsverk for de øvrige.

Fylkesbibliotekene

Fylkesbibliotekene har samlet ca. 200 årsverk: 178 innlegg fra femti personer. Det tilsvarer ca. 0,9 innlegg pr. årsverk

De fem største “høgskolebibliotekene”
(med Stavanger og Agder)

• Oslo – med 30 årsverk: 50 innlegg fra seks personer
• Agder – med 27 årsverk: 7 innlegg fra to personer
• Stavanger – med 25 årsverk: 4 innlegg fra en person
• Hedmark – med 22 årsverk: 6 innlegg fra tre personer
• Bergen – med 20 årsverk: 2 innlegg fra to personer

SUM: 124 årsverk i alt. 69 innlegg fra fjorten personer – hvorav førti fra Hans Martin Fagerli.

Ca. 0,6 innlegg pr. årsverk – men bare 0,2 uten Hans Martin.

De fem største folkebibliotekene

• Deichmanske bibliotek (bildet) – med 194 årsverk: 55 innlegg fra tjueto personer
• Bergen off. bibliotek – med 90 årsverk: 34 innlegg fra åtte personer
• Stavanger bibliotek – med 47 årsverk: 16 innlegg fra fem personer
• Bærum bibliotek – med 47 årsverk: 14 innlegg fra seks personer
• Trondheim folkebibliotek – med 46 årsverk: 32 innlegg fra ni personer.

Det tilsvarer 0,4 innlegg pr. årsverk
De fem største fagbibliotekene

1. Nasjonalbiblioteket: 330 årsverk. 44 innlegg fra atten personer
2. Universitetsbiblioteket i Oslo: 180 årsverk. 41 innlegg fra 12 personer. Knut Hegna og Pål Lykkja sto for over 60% av bidragene.
3. Universitetsbiblioteket i Trondheim: 140 årsverk. 30 innlegg fra 11 personer
4. Universitetsbiblioteket i Bergen: 98 årsverk. 22 innlegg fra 10 personer
5. Universitetsbiblioteket i Tromsø: 60 årsverk. 2 innlegg fra 2 personer

SUM: 808 årsverk – 139 innlegg. Tilsvarer ca. 0,2 innlegg pr. årsverk

 

Ressurser

• Taletrengte trøndere
• Snakkesalige bibliotekkarer
• Fagdebatten flytter seg til nettet
• Femten år med IFLA
• Nordic papers at IFLA 2007.
• Skrivetrapp med tolv trinn
• P 15/05: Klikker og kanaler i bibliotek-Norge : 10. april
• P 14/05: Data og debatt i bibliotek-Norge : 3. april
• P 13/05: Publisering og politikk i bibliotek-Norge : 27. mars.

VEDLEGG

* … la réflexion la plus efficace est celle qui consiste à objectiver le sujet de l’objectivation; je veux dire par là celle qui, dépossédant le sujet connaissant du privilège qu’il s’accorde d’ordinaire, s’arme de toutes les instruments d’objectivation disponibles (enquête statistique, observation ethnographique, recherche historique, etc.)

Méditations pascaliennes, Paris : Seuil, 1997.
Se også Bøker av Bourdieu

**Hvis HiO-bidraget splittes på Læringssenteret og avdeling JBI (med ca. tredve årsverk hver), får vi:

• JBI: 99 innlegg fra 20 personer – halvparten fra Kari Frodesen, Tord Høivik og Gerd Berget
• LS: 50 innlegg fra 6 personer – hvorav åtti prosent fra Hans Martin Fagerli

Til leseren

Denne bloggposten må ikke oppfattes som en ferdig kvalitetssikret forskningstekst. Jeg har sjekket, men ikke dobbeltsjekket tallene. Korreksjoner mottas gjerne.

De verbale konklujonene tror jeg imidlertid på.