Har det noen hensikt å publisere statistikk hver måned?
Jeg tror det er verdt å prøve. Dersom bibliotekmiljøet ble vant til å motta månedlige tall, tror jeg evnen til å tolke tallene ville øke.
Merete Nese Vinningland fra Rogaland fylkesbibliotek (bildet) deltar i ABM-utviklings statistikkgruppe.
I dag kommer to tall på bordet en gang i året: utlån pr. innbygger og besøk pr. innbygger. Kommentarene blir svært enkle: går det opp eller ned – sammenliknet med året før?
Bergen og bokbransjen
Jeg vet at noen få biblioteksjefer – med Trine Kolderup Flaten fra Bergen i spissen – analyserer sine løpende data grundig gjennom hele året. I næringslivet vil enhver større bedrift gjøre det samme. Litterære aktører som bokhandlere og forlagshus følger nøye med på hva som skjer – mens det skjer.
Bransjeorganisasjoner som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen samler selv inn og analyserer mye data.
Her konsentrerer jeg meg om folkebibliotekenes statistikk. Viljen og evnen til å studere egne operative data virker mere utviklet i fagbibliotekmiljøet – bl.a. fordi moderorganisasjonene er mer tallbevisste. Tipper jeg.
Tall må tolkes
Statistikk er informasjon. Den har mye å fortelle oss. Men det har ingen hensikt å samle inn masse statistikk – hvis ikke tallene blir bearbeidet, tolket og satt inn i en meningsfull sammenheng. Tolking av bibliotekstatistikk krever bred innsikt i selve bibliotekfeltet – kall det bibliotekfaglig kunnskap – og kan ikke overlates til eksterne konsulenter eller til Statistisk sentralbyrå.
Den tradisjonelle bibliotekstatistikken tilfredstiller ikke dagens krav til analyse. Innsamlingen tar mye tid, men genererer lite kunnskap. Treskeverket går rundt, men produserer nesten ikke korn.
Det å resonnere kvantitativt er fremmed for de fleste aktørene i kultursektoren. Det skorter på interesse og – tør jeg si? – kompetanse.
Fylkesbibliotekene
Her har mange parter – de større bibliotekene, fylkesbibliotekene, ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket, bibliotekutdanningene – en jobb å gjøre. Vi bør rett og slett bli mer profesjonelle i å håndtere, analysere og presentere grunnleggende empiri.
ABM-utvikling har startet et viktig revisjonsarbeid, som nok bør vare noen år. Men det er viktig at praksisfeltet følger opp.
Det finnes mange gode statistiske verktøy. Men en verktøykasse og en plankehaug er ikke det samme som et hus. Skal verktøyet bli brukt, må bibliotekarene definere kvantitativ analyse som en del av sin faglige kompetanse. De trenger ikke kompliserte statistiske formler – men de må vite å tolke tall og tabeller på fornuftige måter.
Fylkesbibliotekene spiller en sentral rolle i kvalitetssikringen av folke- og skolebibliotekstatistikken. Jeg håper de også vil engasjere seg i kvalitetsutviklingen. Og rett skal være rett: Rogaland ligger langt framme i statistikkarbeidet
Jeg ser fram til å treffe Svein-Arne Tinnesand på fylkesbibliotekets statistikkdag i Stavanger 30. oktober. Der rapporterer også Merete Vinningland fra ABM-utviklings arbeid med folkebibliotekstatistikken.
Vi har kommet godt i gang med folkebibliotekene – og ABM-U bør følge opp med skole- og fagbibliotekene i 2008. SkolebibliotekLøftet dreier seg også om statistikk.
Ressurser
- Rogaland fylkesbibliotek. Bibliotekstatistikk. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. KOSTRA-kurs 9. februar 2005
- Samstat. Dagskurs i praktisk statistikk i Gjerdrum 1. juni 2007 [SFP har satt av midler til å holde ytterligere et dagskurs i statistikk - og leter etter lokal arrangør]
- Plinius. Glade utlånstall – og treg statistikk
Alt kursmateriell (og annet stoff fra TH) kan brukes fritt til ikke-kommersielle formål.
Tord,
takk for ditt engasjement ang bibliotekstatistikken. Du påpeker at statistikken også må bearbeides kvantitativt, noe jeg er helt enig i. Hadde det vært en idé å lære seg dette fra andre sektorer? Du nevner bokbransjen. Jeg vil foreslå dagligvaresektoren (!). Uansett – vi kan lære av andre.
Det gir f eks liten eller ingen mening for ICA å vite at de solgte mer / mindre hermetisert ananas i år enn tidligere. I seg selv blir dette nokså meningsløst – hva skal ICA foreta seg på grunnlag av slik informasjon? Er det produktet det er noe galt med, er plasseringen i butikkene feil, reflekterer det en smaksendring / holdningsendring blandt forbrukere, er prisen for høy, osv.
Og: Hvordan har utviklingen vært ift andre hermetiserte produkter – har kundene begynt å kjøpe hermetiserte pærer istedenfor? Og på hvilke dager har salget sunket mest – kanskje det har økt i forbindelse med lørdagshandelen? Variablene er mange. For varehandelen vil spørsmålet til syvende og sist være: Hva lønner seg? Svaret er ikke nødvendigvis å tilby mer av produktet.
Varehandelens aktører har utviklet ytterst raffinerte metoder for å behandle dataene. De vet hvem som kjøper hva, når de kjøper det og tildels hvorfor de velger som de gjør – og utformer sine tjenester deretter.
Tenk f eks på følgende neste gang du legger varene på rullebåndet: Hva du kjøper SAMTIDIG er svært sentral informasjon for butikken. Kjøper du bleier sammen med melk og brød – eller brus og kaker? Sigaretter? Disse mønstrene gir, såfremt de analyseres, nødvendig informasjon for å endre / forbedre eller styre tilbudene.
Hva gjør man i biblioteksektoren?
Vi har lånt ut så mange enheter – opp eller ned, fiasko eller suksess? Hvis man rettet fokus mot brukerens manifesterte behov og analyserte disse over tid, kan mønstre fremtre som gjør det meningsfullt å samle inn all denne informasjonen – såfremt man våger å agere på grunnlag av dem, som du påpeker. Det gjør ICA. Det gjør Narvesen. Det må alle tjenestetilbydere gjøre, dersom de vil utvikles.
Trafikkmålingene vedr bruk av digitale tjenester er også interessante i denne sammenheng. Her finnes det jo mange interessante analyser av bruk av OPAC-er osv innen bibliotekforskningen – anvendes disse til praktiske endringer?
Jeg vet ikke, men jeg har til gode å se at disse undersøkelsene har ført til avgjørende endringer blandt systemleverandørene – kundene er jo bibliotekarene! Og de må kreve endringer.
Det gjør dagligvarekjedene overfor sine leverandører – og det er bl a derfor vi finner eller ikke finner det vi ønsker oss i butikkene. Men i en sektor der det er forbudt å kalle brukere for kunder, så …
Magnus Halle
Kommentar av Magnus — lørdag, oktober 6, 2007 @ 8:30 pm
Takk og amen, kunne jeg sagt. Helt enig på alle punkter.
I Norge har det lenge vært motstand mot “å lære av fienden” – altså markedsaktørene. Den tror jeg er i ferd med å smuldre bort. Dagens verden er brukerstyrt – ikke leverandørstyrt, uansett om du er en kommersiell eller en ikke-kommersiell aktør.
Rachel Van Riel er nettopp en engasjert bibliotekar som bruker markedsforskningen til å formidle bøker og bibliotek. Vi må lære hva brukerne setter pris på – der den relevante kunnskapen er å finne.
Nasjonalbibliotekets forskningsdirektør, Svanhild Aabø, har argumentert for evidens- eller kunnskapsbasert bibliotekpraksis (evidence-based librarianship).
Det trenger vi absolutt – på litt sikt. Men EBL er svært krevende fra et metodisk perspektiv. Et enklere første skritt er å vektlegge statistikk og annen empiri – altså utvikle en empiribasert bibliotekpraksis.
Kommentar av plinius — søndag, oktober 7, 2007 @ 9:49 am
Hvorfor ikke ansette statistikere eller noen fra f.eks. dagligvarebransjen i fylkesbibliotekene? De ville ha nettopp den kompetansen vi trenger, og vi MÅ jo ikke nødvendigvis alle klare dette selv. Dermed kunne biblioteksjefene rundt omkring hatt et sted på henvende seg med spørsmål om statistikk.
Kan legge til at mange bibliotek maser jevnlig på egen systemleverandør om bedre statistikkmuligheter. Neste uke er det f.eks. nasjonalt brukermøte for Mikromarc og da skal vi mase igjen!
Kommentar av Linda — mandag, oktober 8, 2007 @ 12:27 pm
Hei, Linda!
Bibliotekene maser på systemleverandørene og leverandørene maser på ABM-utvikling. Men ingen av dem står fram og diskuterer dette åpent som faglige spørsmål i et faglig miljø. Heller ikke Statistisk sentralbyrå opptrer som faglig debattant.
Det taper alle parter på.
Selv en profesjonell statistiker som Plinius (statistikk hovedfag 1969) kan bare bidra dersom partene tar riskoen på å delta – og lære av – en faglig debatt.
Dytt dem ut på banen!
Bibliotek er et fagområde, ikke en politisk sandkasse.
Kommentar av plinius — onsdag, oktober 10, 2007 @ 11:59 pm
[...] Rogaland. Ho har og arbeida på skulebibliotek i vidaregåande skule. Siste året har Merete vært medlem av ABM-utvikling sitt statistikkutval. Eg gratulerar og ønskjer Merete lukke til med jobben som fylkesbiblioteksjef i litteraturfylket [...]
Tilbakeping av 18.luke. Politisk julekalender « Politisk kalender — mandag, desember 17, 2007 @ 7:22 pm