Bibliotekene maser på systemleverandørene og leverandørene maser på ABM-utvikling. Men ingen av dem står fram og diskuterer dette åpent som faglige spørsmål i et faglig miljø. Heller ikke Statistisk sentralbyrå opptrer som faglig debattant.

Det taper alle parter på.

Selv en profesjonell statistiker som Plinius (statistikk hovedfag 1969) kan bare bidra dersom partene tar riskoen på å delta – og lære av – en faglig debatt.

Dytt dem ut på banen!

Bibliotek er et fagområde, ikke en politisk sandkasse.

Kan legge til at mange bibliotek maser jevnlig på egen systemleverandør om bedre statistikkmuligheter. Neste uke er det f.eks. nasjonalt brukermøte for Mikromarc og da skal vi mase igjen!

I Norge har det lenge vært motstand mot “å lære av fienden” – altså markedsaktørene. Den tror jeg er i ferd med å smuldre bort. Dagens verden er brukerstyrt – ikke leverandørstyrt, uansett om du er en kommersiell eller en ikke-kommersiell aktør.

Rachel Van Riel er nettopp en engasjert bibliotekar som bruker markedsforskningen til å formidle bøker og bibliotek. Vi må lære hva brukerne setter pris på – der den relevante kunnskapen er å finne.

Nasjonalbibliotekets forskningsdirektør, Svanhild Aabø, har argumentert for evidens- eller kunnskapsbasert bibliotekpraksis (evidence-based librarianship).

Det trenger vi absolutt – på litt sikt. Men EBL er svært krevende fra et metodisk perspektiv. Et enklere første skritt er å vektlegge statistikk og annen empiri – altså utvikle en empiribasert bibliotekpraksis.

takk for ditt engasjement ang bibliotekstatistikken. Du påpeker at statistikken også må bearbeides kvantitativt, noe jeg er helt enig i. Hadde det vært en idé å lære seg dette fra andre sektorer? Du nevner bokbransjen. Jeg vil foreslå dagligvaresektoren (!). Uansett – vi kan lære av andre.

Det gir f eks liten eller ingen mening for ICA å vite at de solgte mer / mindre hermetisert ananas i år enn tidligere. I seg selv blir dette nokså meningsløst – hva skal ICA foreta seg på grunnlag av slik informasjon? Er det produktet det er noe galt med, er plasseringen i butikkene feil, reflekterer det en smaksendring / holdningsendring blandt forbrukere, er prisen for høy, osv.

Og: Hvordan har utviklingen vært ift andre hermetiserte produkter – har kundene begynt å kjøpe hermetiserte pærer istedenfor? Og på hvilke dager har salget sunket mest – kanskje det har økt i forbindelse med lørdagshandelen? Variablene er mange. For varehandelen vil spørsmålet til syvende og sist være: Hva lønner seg? Svaret er ikke nødvendigvis å tilby mer av produktet.

Varehandelens aktører har utviklet ytterst raffinerte metoder for å behandle dataene. De vet hvem som kjøper hva, når de kjøper det og tildels hvorfor de velger som de gjør – og utformer sine tjenester deretter.

Tenk f eks på følgende neste gang du legger varene på rullebåndet: Hva du kjøper SAMTIDIG er svært sentral informasjon for butikken. Kjøper du bleier sammen med melk og brød – eller brus og kaker? Sigaretter? Disse mønstrene gir, såfremt de analyseres, nødvendig informasjon for å endre / forbedre eller styre tilbudene.

Hva gjør man i biblioteksektoren?

Vi har lånt ut så mange enheter – opp eller ned, fiasko eller suksess? Hvis man rettet fokus mot brukerens manifesterte behov og analyserte disse over tid, kan mønstre fremtre som gjør det meningsfullt å samle inn all denne informasjonen – såfremt man våger å agere på grunnlag av dem, som du påpeker. Det gjør ICA. Det gjør Narvesen. Det må alle tjenestetilbydere gjøre, dersom de vil utvikles.

Trafikkmålingene vedr bruk av digitale tjenester er også interessante i denne sammenheng. Her finnes det jo mange interessante analyser av bruk av OPAC-er osv innen bibliotekforskningen – anvendes disse til praktiske endringer?

Jeg vet ikke, men jeg har til gode å se at disse undersøkelsene har ført til avgjørende endringer blandt systemleverandørene – kundene er jo bibliotekarene! Og de må kreve endringer.

Det gjør dagligvarekjedene overfor sine leverandører – og det er bl a derfor vi finner eller ikke finner det vi ønsker oss i butikkene. Men i en sektor der det er forbudt å kalle brukere for kunder, så …

Magnus Halle