I USA er det delstatene, fra Alabama til Wyoming, som har ansvar for den årlige statistikken fra folkebibliotekene. Og det er rimelig nok - en gjennomsnittlig amerikansk delstat har jo like mange innbyggere som Sverige.
Men fra tid til annen blir det også foretatt noen store spørreundersøkelser om bibliotek – og dem er det National Center for Education Statistics som står for. Den nyeste surveyundersøkelsen ble foretatt i oktober 2002 – men rapporten ble først utgitt i år (!).
Den forrige var fra 1996. Begge gir svært interessant informasjon om brukere og bruksmønstre.
Husstand - ikke individ
Disse undersøkelsene skiller seg fra de tilsvarende norske ved å bruke husstandene som telle-enhet. Det er ikke individenes, men familienes bibliotekbruk som måles. De amerikanske tallene kan derfor ikke sammenliknes direkte med de norske. Men ved å se på mønstrene i materialet – altså hva som fører til høy eller lav bruk – kan vi likevel krysse grensene.
I Norge er det vanlig – a la Åmås – å kommentere gjennomsnittstallene for bibliotekbruk. De færreste tar seg bryet med å gå dypere inn i materialet. Men når det gjelder vurdering, planlegging og utvikling av tjenester, er det mye viktigere å studere sammenhengen mellom bibliotekbruk og andre egenskaper - utdanning, kjønn, alder, bosted – enn å se på gjennomsnittet.
Den årlige statistikken fanger ikke opp samvariasjonen mellom bruk og bakgrunnsvariable. Men Statistisk sentralbyrå gjennomfører regelmessige utvalgsundersøkelser der et par tusen personer blir spurt om bruk av medier (som bøker) og av kulturtilbud (som folkebibliotek). Ved å kombinere bibliotekenes årlige rapporter med Byråets spørreundersøkelser får vi et langt bedre bilde av hvem som bruker bibliotekene – mye eller lite.
Flere brukere i Norge
I USA var det omtrent halvparten av husstandene (48 %) som hadde benyttet et folkebibliotek det siste året (2002). I Norge hadde over halvparten av alle personer (54 %) besøkt biblioteket det siste året (2004). Hyppigheten ligger altså klart høyere i Norge enn i USA.
De fleste amerikanske tallene gjaldt husstandens bibliotekbruk den siste måneden:
- Folkebibliotek: 31 %
- Skolebibliotek: 19 %
- U&H-bibliotek: 10 %
- ”Work library”: 4 % [de intervjuede definerer selv dette begrepet]
De viktigste ”bruksmåtene” – altså hvilke tjenester som ble brukt, var:
- Lån av medier: 27 %
- Opplevelser og hobbyvirksomhet: 19 %
- Skaffe seg informasjon for ”personal use”: 9 %
- Delta på møter: 2 %
Utdanning forklarer mest
Bibliotekbruk påvirkes først og fremst av utdanningsnivået. Husstandene er gruppert ut fra den høyest utdannede personen. Bruken av bibliotek det siste året varierer slik:
- Less than high school diploma: 21 %
- High school/GED: 35 %
- Noe høyere utdanning: 51 %
- Bachelorgrad: 59 %
- Mastergrad eller høyere: 66 %
Bibliotekbruken blir altså tredoblet når vi går fra det laveste til det høyeste utdanningsnivået.
GED. Normally refers to the tests of General Educational Development, which provide an opportunity to earn a high school credential. The GED program, sponsored by the American Council on Education, enables individuals to demonstrate that they have acquired a level of learning comparable to that of high school graduates.
Med andre ord: de amerikanske folkebibliotekene fungerer i svært høy grad som institusjoner for den brede middelklassen. Dette er interessante data for VOLARE-prosjektet i Drammen. Men det norske samfunnet er heldigvis langt mer egalitært enn det amerikanske, så forskjellene er ikke fullt så skarpe som i USA.
I 2000 og 2004 var prosentandelen som hadde besøkt et folkebibliotek siste året
- Personer med ungdomsskole:…………………………….. 43 % og 40 %
- Personer med videregående skole: …………………….. 45 % og 46 %
- Personer med universitet/høgskole kort:…………… 57 % og 65 %
- Personer med universitet/høgskole lang:…………… 63 % og 62 %
- Kilde: Norsk kulturbarometer 2004
Livsfasevariasjoner
Det er også klare sammenhenger mellom livsfase og bibliotekbruk:
- To foreldre med barn: 69 % brukte folkebiblioteket siste år
- Enslig mor med barn: 60 %
- Flere personer uten barn: 42 %
- Enslig kvinne: 34 %
- Enslig mann: 29 %
Jeg har tidligere sett på situasjonen i Norge og oppsummert den slik:
- Fire grupper er tunge brukere: Jenter og unge kvinner (16-24 år); Unge gutter (9-15); Aleneforeldre; Unge jenter (9-15)
- Tre grupper er moderate brukere, nær det nasjonale gjennomsnittet: Par med barn under 18 år; Yngre par (under 45) uten barn; Singelboende under 45
- To kategorier er lette brukere: Singelboende over 45; Par over 45 uten barn.
Selv om tallene ikke kan sammenliknes direkte, er det helt klart at familier med barn er langt mere aktive brukere enn familier uten barn. Også i USA står folkebiblioteket sterkt som en familieinstitusjon.
Enslige mødre
En viktig forskjell på Norge og USA kan leses ut av de detaljerte tallene. I Norge er enslige foreldre svært hyppige brukere av bibliotekene. I fire av fem tilfeller dreier det seg om kvinner med hovedansvar for barna.
I USA ser det ut til at alenemødrene og deres barn benytter bibliotekene sjeldnere enn familier med to foreldre. Hvis dette er riktig, skyldes det trolig at svært mange amerikanske alenemødre hører til den fattigste, minst utdannede og mest marginaliserte del av befolkningen.
De trenger trygge steder å gå med sine barn - men mangler treningen og vanen (utdanningskapitalen) og - ofte - transportmulighetene. Uten privatbil låses du inne i ditt eget nabolag.
I de senere årene har Bill and Melinda Gates Foundation satset svært store midler for å styrke bibliotekene i fattige strøk i USA. Den digitale infrastrukturen er kraftig styrket. Det finnes sikkert studier av virkningene av denne satsingen – men det har jeg ikke tid til å undersøke her og nå.
Fra Alabama til Utah
I et nordisk perspektiv er USA overveldende stort og mangfoldig. De fire største nordiske nasjoner – Norge, Sverige, Danmark, Finland – har under ti millioner innbyggere hver. USA tilsvarer femti slike stater – fordelt på et landområde som er tretti ganger større enn Norge.
Et lite utvalg:
- Alabama: 37 % av husstandene har benyttet folkebiblioteket siste år
- West Virgina: 37 %
- Virginia: 48 %
- California: 48 %
- New York: 48 %
- Hawaii: 48 %
- Iowa: 60 %
- Utah: 62 %
Bibliotekbruken ligger lavest i det ”svarte” Alabama – og høyest i mormonerstaten Utah. Utpreget prektig. Utpreget hvit. Utpreget middelklasse. Den største delstaten i i vest - California – og den største i øst - New York - ligger midt på treet.
Ressurser
Eksterne
- National Center for Education Statistics (2007). Households’ Use of Public and Other Types of Libraries: 2002, Available at http://nces.ed.gov/pubsearch/pubsinfo.asp?pubid=2007327
- Public Libraries and the Internet 2007: Study Results and Findings. By John Carlo Bertot, Charles R. McClure, Susan Thomas, Kristin M. Barton, Jessica McGilvray (July 2007).
- Buskerud fylkesbibliotek. VOLARE - et nytt og spennende prosjekt
Interne
