P 241/07: Velg Wikipedia

De brede emneportalene blir utkonkurrert av Wikipedia.

I nærmere ti år har bibliotekene prøvd å lage samlinger av gode nettressurser for skoleungdom og folk flest. I Norge har vi Deichmans Detektor - med over fire tusen innførsler. I Danmark har vi Bibliotekernes Netguide - med litt over fem tusen.

Disse portalene lå i forkant for noen år siden. Nå tror jeg de er i ferd med å bli marginalisert av Wikipedia. Den engelske Wikipedia er ett av verdens ti mest besøkte nettsteder.

Men la påstanden stå som en arbeidshypotese. Den bør undersøkes empirisk, før vi endrer kurs.

Skalerbarhet

Nettleksikonet overtar markedet for leksikalsk informasjon fordi “forretnings-” eller “produksjonsmodellen” er mer effektiv. Arbeidet med portalene utføres av et par hundre stressede bibliotekarer i arbeidstida. Wikipedia skrives og oppdateres av noen tusen ulønnede amatører på fritida. Det gir systemet mulighet til å håndtere større informasjonsmengder. Wikipedia er skalerbart.

Det nøyaktige tallet for “de ulønnede amatørene” var:

• 3 personer i august 2002
• 17 i august 2003
• 153 i august 2004
• 722 i august 2005
• 1.943 i august 2006
• 3.711 i august 2007

Leksikonet har en fast og oversiktlig struktur - og gir mulighet for å navigere innenfor et enhetlig univers. Alle Wikipedia-artikler har samme form, uansett tema og språk. Systemet av krysshenvisninger er godt utbygd.

I tillegg får stadig flere artikler kildehenvisninger - både til nettbasert og trykte ressurser. Dermed overtar Wikipedia også portalenes “pekende” rolle. Men leksikonet omfatter naturligvis langt flere emner enn det portalene kan dekke - og pekerne befinner seg innenfor en kontekst.

Arktis i Detektor

Som en illustrasjon har jeg sett på den første termen - Arktis - som blir framhevet på Detektors startside. Her finner vi tre lenker - alle til nettsteder på engelsk. De er beskrvet slik:

Arctic Circle. Sidene tar for seg de arktiske regionene (fra 66 breddegrad); Nordpolen, Grønland og Alaska, samt deler av Canada, Finland, Norge, Russland, Island og Sverige.

Dette er en solid ressurs, men kanskje litt “for voksen, for politisk og for amerikansk” for skole-elever. Språket er krevende: “A territory of immense beauty far removed from the industrial heartland of North America, Western Europe, and East Asia, it is also rich in mineral and other natural resources.”

Infoplease Map : The Arctic. På dette kartet over Arktis kan du klikke deg inn og få informasjon om Nordpolen, polarsirkelen og det arktiske hav, samt Grønland og Svalbard.

Kommentar: Kartet er ikke klikkbart. Den aktuelle siden - og hele Infoplease - er full av forstyrrende reklame.

Polar Bear Tracker. Via satellitt kan du følge vandringene til fire isbjørner i Arktis.

Kommentar: Morsomt - men tilsynelatende veldig smalt. Hvis du går inn på siden, som er laget av WWF (World Wildlife Fund), finner du et langt bredere spektrum av opplysninger om arktiske forhold. Annoteringen er altså ufullstendig.

Arktis i Wikipedia

Den norske artikkelen om Arktis er ganske kort. Den har en intern henvisning til Arktisk klima (kort), men ingen eksterne lenker. Den danske artikkelen er også kort, men har en ekstern lenke til The geography of the poles - med morsomme videosnutter.

Den engelske artikkelen er derimot passe lang - med fyldige referanser og mange lenker til interne og eksterne ressurser.

Det finnes også en - meget kort - artikkel i Simple English. Med tid og stunder kan denne versjonen av Wikipedia på lett forståelig engelsk bli en god ressurs for norske skoleelever.

Hvis jeg, som bruker, skulle velge mellom (a) Wikipedia og (b) de tre pekerne i Detektor - som introduksjon til Arktis, ville jeg nok satse på leksikonet.

En balansert vurdering

Dette er selvsagt bare ett eksempel. En balansert vurdering av Wikipedia versus Detektor (eller Bibliotekernes Netguide) ville kreve atskillig mer arbeid (et ukeverk? et månedsverk?). Vi burde i så fall

• sammenlikne en serie artikler
• sammenlikne trafikken på de to nettstedene
• vurdere utviklingen et år eller to framover

Dersom Wikipedia overtar ledelsen - og etablerer seg både som oppslagsverk og emneportal, bør bibliotekene satse på samarbeid. Wikipedia bygger på mange av bibliotekenes verdier. Det er en dugnadsbasert kunnskapsallmenning - og blir nyttigere, jo flere det er som deltar.

I dag bruker vi våre ressurser på konkurrerende tjenester - med (tror jeg) en synkende andel av trafikken. Skal vi i stedet satse på å styrke det norske Wikipedia?

Jeg håper problemstillingen kan utredes.

Ressurser

• Bibliotekernes Netguide. Arktis. Seks lenker - den ene (Arctic Circle) er felles med Detektor.

VEDLEGG

Om Bibliotekernes Netguide

Bibliotekernes Netguide udvælger de bedste steder på nettet om alle emner og henvender sig især til voksne. Her er vejen til information om alverdens lande, om litteratur, film og musik, om kæledyr, sygdomme, sport og lovgivning. Brug guiden, når du f.eks. vil finde de bedste indgange til jobsøgning, samle materiale til en skoleopgave, lære dig et nyt sprog eller følge den aktuelle stjernehimmel.

Kilde

Det svenske Referensbiblioteket er beregnet på bibliotekarer:

Referensbiblioteket.se är tänkt att fungera som en virtuell motsvarighet till bibliotekens tryckta referenssamlingar. Målgruppen är i första hand bibliotekspersonal, men vem som helst kan naturligtvis använda tjänsten.

Referensbiblioteket.se är en samling med databaser och andra virtuella resurser av referenskaraktär, lämpliga för folk- och gymnasiebibliotek. Resurserna är utvalda, kvalitetsgranskade, klassificerade enligt SAB-systemet, utförligt beskrivna och försedda med ämnesord.

Fra nettstedet Arctic Circle

The Arctic Circle is commonly associated with the 66th parallel - a geographic ring crowning the globe. A broader definition includes the Arctic and Subarctic regions of Alaska, Canada, Greenland, Iceland, Scandinavia, Siberia and the Russian Far East.

A territory of immense beauty far removed from the industrial heartland of North America, Western Europe, and East Asia, it is also rich in mineral and other natural resources. As such, it has long been a prime target for economic development by multinational corporations and government policy-makers - as well as a prime focus for protection by environmentalists and wildlife conservationists.