P 271/07: Bibliotekstudiet beveger seg

Innholdet i bibliotekutdanningen forandrer seg.

I dette studieåret (07-0 følger vi nye studieplaner for det første året. Den gamle tredelingen mellom kunnskapsorganisasjon, litteraturfag og samfunnsfag er bevart, men mye av innholdet er endret. Nå i november deler Ingeborg Westerheim og jeg selv ansvaret for ti dobbelttimer om Medier og marked. Dette er en del av den samfunnsfaglige emnegruppen, som kalles Bibliotek og samfunn.

Mye av pensum er hentet fra Trond Andreassen. Bok-Norge (bildet).

Det digitale presset på bokbransjen og forlagene - for ikke å snakke om musikk og nyhetsmedier - gjør dette til en uvanlig spennende oppgave.

Når en verden forandrer seg, mister den sin selvsagthet. De gamle strukturene vi tok for gitt, trer fram som det de alltid har vært: en av mange muligheter. Samtidig egges det til kamp. Teknologien lar seg ikke stoppe. Feltet settes i bevegelse. Men den gamle forlagsbransjen, med tilhørende forfatterforeninger, ønsker å beholde de goder den har tilkjempet seg gjennom flere hundre år - helt siden Gutenberg oppfant svertekunsten.

Det går seg nok til etter hvert. Men jeg regner med at årene framover blir turbulente. I det litterære felt - og da mener jeg alle trykte medier - blir IKT den forstyrrende, formende, styrende teknologiske kraft.

Vi vet ennå ikke hvilke papirprodukter vi fortsatt vil holde fast ved. Det rusler fortsatt hester på gatene - og sommeren er full av seilbåter. Men hest og båt er fritidssysler for de spesielt interesserte. Hegemoniet i litteraturfeltet blir digitalt.

Fem kretsløp

Vi har organisert undervisningen rundt fem “klassiske markeder” eller kretsløp:

1. Et skjønnlitterært voksenmarked - dominert av romaner, men med innslag av lyrikk og skuespill
2. Et faglitterært fritidsmarked for voksne - jeg tenker altså på allmennheten, ikke spesialistene - med mye hobbybøker, biografier, historie og geografi (reiselitteratur)
3. Et fritidsmarked for barn- og ungdom
4. Et læringsmarked - lærebøker, oppslagsbøker (leksika) og annet læremateriell for elever og studenter
5. Et forsknings- og spesialistmarked - der ulike fag har ulike kommunikasjons- og publiseringsprofiler

Alle de fem kretsløpene påvirkes av digital teknologi. Men endringstakten er ulik. Digitale medier sprer seg raskest i kretsløp 5 og langsomst i kretsløp 1.

Hvis vi tenker bibliotek, er det klart at spesialbibliotekene konsentrerer seg om det femte kretsløpet; universitets- og høgskolebibliotekene om det fjerde og det femte, og folkebibliotekene om de tre første. Derfor opplever folkebibliotekene digitaliseringen som en relativt langsom prosess. Fagbibliotekene er i langt høyere grad under et akutt endringspress.

Alle kretsløpene kombinerer i noen grad skriftlig og muntlig kommunikasjon. Lyrikk blir fortsatt ofte formidlet muntlig (poetry slam). Forfattere i de tre første kretsløpene reiser rundt og leser fra sine bøker (Norsk forfattersentrum, Den kulturelle skolesekken). Samtaler med tilhørerne kan påvirke senere tekster. Forfatterintervjuer og debattprogrammer gir også de skriftlige tekstene en muntlig komponent.

Tekstproduksjon

I fjerde og femte kretsløp er imidlertid samspillet mellom muntlighet og skriftlighet langt sterkere.

Undervisning og læring er arbeidsprosesser der kombinasjonen av tekststudier, på den ene siden, og muntlig formidling, diskusjon og veiledning, på den andre, har stått sentralt helt siden antikken. Innføringen av IKT i læringsmiljøene innebærer i tillegg at nye tekster, skrevet av elever, studenter og deres lærere, i økende grad inngår i det fjerde kretsløpet.

Læringsarbeidet får sterke innslag av tekstproduksjon. mens den rene formidling reduseres.

I det femte kretsløpet er det store forskjeller i publiseringsprofilen innenfor de ulike fagene. For å forstå betydningen av de ulike skriftlige kanalene - som f.eks. fagtidsskrifter, preprints, monografier, spesialiserte oppslagsverk og konferansepublikasjoner - må vi se på de typiske arbeidsformene innenfor det enkelte fag. Samtidig må vi være oppmerksom på at de faglige arbeidsformene selv er i endring.

Ressurser

• Bibliotekenes valg - NDLA eller DigLib?
• Halvert etterspørsel. Om bibliotekstudiet.