P 281/07: Utlånet gjennom ti år

Bloggkollega Svein Arne Tinnesand har kommentert utlånsstatistikken slik:

Utlånet i Norge har hatt ein fantastisk vekst og er historisk høg. Som denne enkle figuren frå statistisk sentralbyrå visar er fjorårets fall i utlånet berre ei krusing på eit berg av vekst.

Og denne statistikken seier ikkje alt. Eg ønskjer å sjå ein statistikk der ein faktisk ser på utlånet i kommunane og til befolkninga under eit.

Jeg er både enig og uenig med Svein Arne. Jeg er glad for all debatt om bibliotek som tar det fyldige tallmaterialet vi faktisk har, på alvor. Det er også viktig å se på folkebibliotek, skolebibliotek - og til og med universitets- og høgskolebibliotek - i sammenheng.

Men det er mange skjær i sjøen når vi skal tolke utviklingen. Mye taler for at folkebibliotekenes samlede utlån pr. innbygger er fallende. Jeg resonnerer slik:

Tar vi alle medier under ett, kan det se ut som om utlånet pr. innbygger var nesten nøyaktig det samme i 2006 som i 1996: 5,20 mot 5,19 lån pr. innbygger. Men hva betyr disse tallene?

Flere fornyelser

For det første har det blitt mye lettere å fornye lån i løpet av disse ti årene. I statistikken blir hver fornyelse regnet som ett lån. Men i forhold til bibliotekenes målsetting om å formidle litteratur, er det urimelig å likestille førstegangslån og fornyelser.

Lettere fornyelse er noe annet enn mer boklesing. Vi burde i hvert fall hatt begge tallene på bordet, slik at vi har mulighet for å vurdere hva som foregår.

For å markere dette skillet, vil jeg benytte begrepet nominelle utlånstall for summen av førstegangsutlån og fornyelser.

I Danmark, som skiller mellom direkte lån og fornyelser, utgjorde fornyelsene i 2006 ca. tretti prosent av det samlede utlånet. Den ligger i snitt høyere i store og lavere i mindre kommuner. Vi vet dessuten at prosentandelen har steget over tid.  Fornyelsesprosenten må ha ligget en god del lavere ti år tidligere.

Norge skiller seg neppe fra Dasnmark på dette området. Jeg tror derfor vi kan si at antall direkte lån pr. innbygger (førstegangslån) har sunket fra 1996 til 2006.

Utdanning og utlån

For det andre har andel høyt utdannede i befolkningen økt siden 1996. Alle brukerundersøkelser viser at bibliotekbruken øker med utdanningsnivået. Når utlånet pr. innbygger likevel ikke har gått opp, må det skyldes at utlånet innenfor en eller flere av utdanningsgruppene - det vi kan kalle de utdanningsspesifikke utlånsratene - har sunket.

Bøker og andre medier

Bak det konstante utlånstallet skjuler det seg også en dreining fra trykte bøker til andre medier. Det nominelle bokutlånet gikk ned med sytten prosent, mens utlånet av andre medier ble mer enn doblet på disse ti årene.

• Alle medier. Uforandret
• Bøker: Ned 17 prosent
• Andre medier: Opp 108 prosent

Blant bøkene skiller den voksne faglitteraturen seg markant ut. Her har utlånet falt omtrent dobbelt så mye som utlånet i de andre hovedkategoriene: skjønnlitteratur for voksne, skjønnlitteratur for barn og faglitteratur for barn.

En mulig - men slett ikke den eneste - forklaring på forskjellen er fraværet av en innkjøpsordning for voksen faglitteratur før 2005.

Bøker

• Voksen skjønnlitteratur: Ned 16 prosent
• Voksen faglitteratur: Ned 38 prosent (!)
• Barn skjønnlitteratur: Ned 14 prosent
• Barn faglitteratur: Ned 18 prosent

Andre medier

• Lydbøker: Opp 122 prosent
• Musikk: Opp 64 prosent
• Video: Opp 174 prosent

Ressurser

•  Utlånet stiger igjen

VEDLEGG
Utlån av ulike medier pr. innbygger i 1996 og 2006

• Alle medier. 5,19 pr. innbygger - 5,20
• Bøker: 4,48 pr. innbygger - 3,72
• Voksen skjønnlitteratur: 1,71 - 1,44
• Voksen faglitteratur: 1,57 - 1,14
• Barn skjønnlitteratur: 8,07 - 6,93
• Barn faglitteratur: 1,76 - 1,45
• Andre medier: 0,71 - 1,48
• Lydbøker: 0,18 - 0,40
• Musikk: 0,14 - 0,23
• Video: 0,27 - 0,74

Danske sitater

Det samlede fysiske udlån har siden 2000 ligget forholdsvist stabilt på mellem 72 millioner og 74 millioner udlån om året. Der har været udsving, og udlånet toppede i denne periode i 2004, hvorefter det synes at være svagt faldende.

Det forholdsvis konstante udlån på makroniveau dækker dog over en række meget interessante ændringer. Hvis vi ser på udlån inklusiv fornyelser i perioden er det mest markante nok, at antallet af udlån af bøger er en kategori, som er faldet hvert år.

I 2000 blev der udlånt 54.254.468 bøger, og dette tal er faldet til 48.636.483 i 2006. Det er et fald på 10,4 %. Den samme faldende tendens viser sig i perioden også for lydbøger. Her er der også tale om et fald i hvert af de år, der er medtaget. I 2000 blev der udlånt 2.330.968 lydbøger, mens der i 2006 blev udlånt 2.005.235. Det svarer til et fald på 14 % i perioden. …

Der er to materialekategorier, der i perioden fra 2000 til 2006 viser en stigning i udlån og fornyelser hvert år, og det drejer sig om multimedier og levende billeder. For begge kategorier gælder det, at udlånet i perioden er mere end fordoblet.

Fra 2000 til 2006 er der for multimedier tale om en procentvis vækst på 113,2 % og for levende billeder er der i samme periode tale om en procentvis stigning på 116,9 %. Det er således tydeligt, at hele udlånsmønsteret i folkebibliotekerne er under en meget kraftig ændring i disse år.

[Fornyelser]

I forbindelse med opgørelser over udlånet er fornyelserne en interessant kategori. Der er flere forhold, der spiller ind, når fornyelser skal vurderes i en statistisk tidsserie.

I 2005 udgjorde fornyelser mere end en fjerdedel af den samlede benyttelse, idet hele 26,6 % af benyttelsen var fornyelser. I 2006 er omfanget af fornyelser steget til 29,2 %. Uanset forbeholdet vedrørende de ikke helt sammenlignelige indberetninger, kan det dog konstateres, at fornyelser i hele perioden er vokset ganske meget. Dette kan skyldes, at fornyelser er lette at foretage for brugerne, idet det kan foregå hjemmefra, hvis man har adgang til bibliotekets hjemmeside.

Uanset hvordan man betragter fornyelser, så bevirker bekvemmeligheden for brugeren, der fornyer, i princippet, at tilgængeligheden af materialet nedsættes – især for de brugere, der fysisk kommer på
biblioteket.

Folke- og forskningsbiblioteksstatistik 2006