P 284/07: Skjeve tall fra PISA
Læringstrykket er for lavt.
Den nyeste PISA-undersøkelsen viser at norske skolebarn sakker akterut. Tallene skulle egentlig vært offentliggjort 4. desember, men et blad i Spania brøt sperrefristen.
Blant de tredve OECD-landene i undersøkelsen, skriver Aftenposten i dag, lå Norge på
- 19. plass i leseferdighet
- 23. plass i matematikk
- 24. plass i naturfag
Hele undersøkelsen omfatter fire hundre tusen barn - født i 1990 - fra femtisju land.
PISA er et gigantprosjekt - og undersøkelsen gjentas hvert tredje år. Hvorfor satser så mange land så mye penger på så omfattende studier av skolebarn? Og hvorfor blir Norge med på dette - når resultatene blir så avslørende?
For meg er PISA-prosjektet et typisk resultat av kunnskapsøkonomien. Det er ubehagelig å vite, men farligere å ikke vite.
- If you think knowledge is expensive, you should try ignorance.
Kunnskap lønner seg i det lange løp. Det er derfor bibliotekene - og skolene - begynner å møte krav om en mere kunnskapsbasert praksis.
I en turbulent omverden blir avgjørelser basert på tradisjoner og synsing langt mer risikofylte enn tidligere.
Lærerne benytter anledningen …
Helga Dagsland i Utdanningsforbundet sier:
Forskerne peker på at det er for mye annen aktivitet på skolen, og for lavt læringstrykk. Skolen er pakket fullt av alt fra konfliktløsning, mobbekampanjer, psykiatridager og fruktkampanjer. …
Kanskje har man ikke vært flink nok til å skille ut ting.
Dagsland retter altså søkelyset mot den manglende fokus i skolen. Men fragmenteringen har selvsagt ikke oppstått av intet.
Det finnes mange ulike interessegrupper - innenfor og utenfor skolen - som ønsker plass for sine hjertebarn. Derfor blir det kontinuerlig kamp om skolens målsettinger og innhold.
- Det er mye aktiviteter uen faglige mål, sier forsker Marit Kjærnsli. - Mye tid går med til ikke-faglige oppgaver.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil nå bevilge penger til bedre leseopplæring og til etter- og videreutdanning av lærere. Vil dette øke læringstrykket? Det vet vi ikke. Uten å måle resultatene får vi heller aldri vite det.
Som skolen, så biblioteket og bibliotekutdanningen, tenker Plinius.
Så lenge vi unnlater å måle, henger våre diskusjoner om hvordan ting bør være, i løse lufta.
Trykket øker
Selv om vi måler - slik PIRLS og PISA gjør - må resultatene tas i bruk, poengterer forøvrig Eirik Newth:
Det offentlige har siden forrige PIRLS-undersøkelse i 2001 brukt flere hundre millioner kroner på å lokke unger til å lese med lesekonkurranser, gratisbøker og forfatterbesøk, og forlagene og forfatterne har stilt opp ved å produsere spennende og morsomme bøker til en rimelig penge. …
Og det målbare resultatet av alt dette arbeidet? Ingenting, tydeligvis. I noen statsstøttede bransjer ville dette bli sett på som et legitimitetsproblem …
Les kommentarene også!
Ressurser
VEDLEGG
Rektorene ved de to største lærerutdanningsinstitusjonene i Norge, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, ser svært alvorlig på resultatene fra PISA-undersøkelsen. De mener tiden nå er moden for en femårig utdanning
– En femårig lærerutdanning for grunnskolelærere må bygges opp som en modell som fører fram til en mastergrad.
[...] Skjeve tall fra PISA [...]
Pingback av SK 52/07: Skolene, PISA og bibliotekene « Plinius — søndag, desember 30, 2007 @ 3:23 pm