SK 48/07: Bibliotekene bobler

Bibliotek-Norge omfatter fire-fem tusen mennesker som er engasjert av bibliotek - dag ut og dag inn. Vi har bibliotek øverst på vår personlige dagsorden - der andre har båter, brannvern, bedehus og bryggerier:

Vårt øl, vårt øl, vårt øl!
Hill deg, dronning blant væsker - du som svaler og læsker ..

Hvert folkeslag har sine interesser. Jeg har ikke båt og aner ikke hva båtfolket er mest opptatt av for tida. Det er neppe bokbåten Epos.

Bibliotekboblen kjenner jeg bedre. I fjor lagde jeg en liste - høyst personlig og subjektiv - over de tjue mest aktive debattene i det norske bibliotekfeltet. Den har jeg oppdatert og omkalfatret.

Opptrappingen til bibliotekmøtet i Bergen - med et rikt og spennende program - har begynt. Her kommer svært mye på bordet. Men hva er debattsituasjonen nå i høst?

Hva foregår i bibliotekenes boblende offentlighet? Hva blir diskutert med fynd og klem? Og hva foregår under bordet, under teppet eller bak de lukkede dører?

Offentligheten - den hoyt priste demokratiske offentlighet - er jo ikke en klistrelapp som beskriver det som er, men et utfordrende og kritisk begrep. Målet er større innsyn, dypere innsikt og bredere deltakelse i beslutningsprosessene. Skummelt, skummelt, skummelt …

Offentlighet som tema

Måten vi ivaretar vår faglige offentlighet på, er i seg selv et viktig tema i debatten. I 2006 spurte jeg:

- Hvordan organiserer vi våre faglige samtaler - og hvordan kan vi utvikle samtaleformene? - i tidsskrifter, avisartikler, fagartikler, postlister, blogger og ABM-media?

Bibliotekenes faglige offentlighet er styrket i løpet av det siste året.Bloggsfæren vokser fortsatt - men langsommere i 2007 enn i 2006. Med ett celebert unntak - fylkesbiblioteksjefen i Rogaland - har ingen ledere på høyere nivå våget seg ut på bloggisen.

På Bibliotekmøtet arrangerer Bibliotekarforbundet en sesjon for nye stemmer i miljøet.

Men jeg har inntrykk av at de mest aktive bloggerne i økende grad fører samtaler på tvers - både med hverandre og med bloggere i nabobygdene. Digitale pedagoger, medieforskere og bibliotekarer har mye å fortelle hverandre.

Det vi har lært om digitale strategier de siste fem årene bør også departementene og direktoratene få høre. På dette feltet snubler de fleste offentlige instanser i vei som femåringer på skøyter.

Deler av debatten ser ut til å ha flyttet seg fra Biblioteknorge - som jo er svært bibliotekintern - til andre fora. Høsten 2007 framstår bibliotekene som atskillig mer utadrettede enn i fjor.

IFLAs nyvalgte president, Claudia Lux, har som et av sine hovedmål å få satt bibliotek på dagsorden i samfunnsdebatten.

Samspillene vektlegges tyngre - mellom bibliotek og lokalsamfunn, bibliotek og læring, bibliotek og forskning, bibliotek og kunnskap, bibliotek og kultrurarv. Bibliotekene har blitt klart mer synlige i riksmedia.

Ønsket om å gi bibliotekdebatten større faglig tyngde er også merkbart. Bibliotekprosjektene må bli større og mer profesjonelle. Erfaringene må bearbeides - ikke bare rapporteres og legges i skuffen.

Det har blitt mer legitimt å kreve empirisk argumenter: vi vil ha en kunnskapsbasert bibliotekpraksis.

Det er - tenker Plinius - kunnskapsssamfunnets krav til (nettopp) kunnskap som presser på. Vennlig prat om grunnleggende verdier erstattes gradvis av dokumentert viten.

De tre gjenværende faglige tidsskriftene konkurrerer langt på vei om de samme leserne. Samspillet mellom produkt og publikum har blitt styrket. Alle tre har arbeidet med sin visuelle utforming - og legger økende vekt på å engasjere - det vil si å treffe lesernes hjerter og hjerner.

De to informasjonsbladene fra Solli plass - ABM og NB21 - profilerer eierne. Om de overhodet er interessert i å debattere vanskelige spørsmål, gjenstår å se.

Bedriften ABM-media befinner seg fortsatt i hvilemodus. Den gnistrende Syphilia Morgenstierne rakk å produsere to nummer av Bok og bibliotek før hun takket for seg. I høst har Odd Letnes - en stødig og erfaren pressemann - styrt skuta. Men selve aksjeselskapet har ennå ikke fått vist sin profil.

Det tradisjonelle markedet for faglige utgivelser på papir skrumper inn. Forlaget trenger en markedsrettet digital strategi for å klare seg.

Bokbransjen

Bokbransjen sentraliseres og kommersialiseres. Balansen mellom forfatternes og forlagenes økonomiske interesser - på den ene siden - og brukernes og bibliotekenes formidlingsinteresser - på den andre, blir stadig skjevere.

Bibliotekene blir i økende grad redskaper for en kulturpolitikk som ikke bryr seg om faktisk bruk.

Det er jo tilgangen som teller …

At bibliotekene kan skaffe enhver bok gjennom fjernlånsnettet, er irrelevant for forfattere og forlag. De vil ha sine titler utstilt på hyllene. Mange, mange titler på mange, mange hyller i mange, mange biblioteklokaler.

Det minner stygt om Rema og Rimi. Kulturvirksomhet dreier seg om produktplassering. Dersom de nye norske bokene ikke blir lånt ut - som er svært så vanlig, er det bibliotekarenes oppgave å formidle dem. Det kan jo ikke være noen feil ved systemet!

Men markedet for mellomgod norsk litteratur er tilnærmet mettet. Bokutlånet pr. innbygger har vært synkende i ti år. Bibliotekenes litteraturformidling nærmer seg et nullsumsspill: den flytter etterspørselen, men øker den ikke.

Dersom bokprodusentene ønsker høyere utlån og lesertall, trengs vesentlig tyngre virkemidler på biblioteksiden: større budsjetter, bedre lokaler, flere bibliotekarer, mer kompetanse - og tung utadrettet satsing på å trekke til seg og holde på brukerne.

Slik det er nå, blir distribusjonsapparatet sulteforet mens produksjonsleddet eser ut.

DIGITALISERING

Digital kulturarv

Valget står fortsatt mellom et “altomfattende” ditaliseringsprosjekt av Nasjonalbibliotekets samlinger - og en gradvis og brukerrettet digitalisering og tilrettelegging av ressurser. Motstanden mot “masselinja” har blitt sterkere i løpet av året.

NB har foretatt noen mindre tilpassinger (”polarprosjektet”), men hovedsatsingen fortsetter som før.

Elæring

Bibliotekenes forhold til elæring seiler i høst opp som et viktig fagstrategisk spørsmål. To spørsmål dominerer:

• (a) brukervennlig organisering av digitale læringsressurser (portaler, metadata, “koding for gjenfinning”)
• (b) forretningsmodeller for produksjon og distribusjon av ressursene (åpne eller lukkede systemer?).

Rettighetsdebatten har flyttet seg fra musikk- til læringsfeltet - og har dermed blitt enda viktigere for bibliotekene.

Faglig publisering

Hele det faglige produksjonssystemet i universitets-, høgskole- og instituttsektoren endrer seg (sa jeg i fjor) - og bibliotekene bør finne en fornuftig plass i den nye arbeidsdelingen. Digitaliseringen av selve forskningsprosessene begynner å gjøre seg sterkt gjeldende (”cyberinfrastructure”).

To brennaktuelle spørsmål som tas opp i Bergen er åpne institusjonelle arkiv og resultatbasert finansiering av forskning (tellekantsystemet).

To-null

To-null-diskusjonene har spredd seg til sentrale bibliotekmiljøer. KORG-dagene fikk stor oppslutning. ABM-utviklings satsing på Biblioteklaboratoriet begynner å gi konkrete resultater.

Den norske to-null-debatten har hittil hatt et særnorsk preg: for eller mot 2.0 - her i Norge. Men bibliotekfagets framtid bestemmes i hovedsak globalt. Vi har et norsk bibliotekvesen, men det er like meningsløst å utvikle et særegent norsk bibliotekfag som å bygge opp en særegen norsk astronomi.

Bibliotekfaget er langt mer internasjonalt enn - la oss si - jussen. Bibliotekenes faglige tyngdepunkt ligger i USA - og utviklingen “over there” pumper stadig ny energi inn i det norske systemet. Angrepene på to-null blir hengende i lufta hvis de ikke tar stilling til det beste av den amerikanske debatten.

ORGANISASJONENE

ABM-utvikling

I fjor spurte jeg: Departementene satset friskt på fusjon - men klarer det nye direktoratet å trekke fagmiljøene med seg? Er det arrangerte ekteskapet mellom de to hovedaktørene - museene og bibliotekene - liv laga?

I år har direktoratet blitt reorganisert - i sektorvise avdelinger. Direktøren nøyer seg med en periode. Men presset i retning av ABM-integrasjon er fortsatt til stede.

Bibliotekmiljøet advarte mot å satse på ABM-portal - uten å bli hørt. Portalene er generelt på nedtur - og en portal som ikke har de operative miljøene bak seg, er bortkastede penger …

Jeg vet ikke hvem som står bak dette strategiske valget. Siden de som fatter beslutningene, ikke viser seg i offentligheten, går det heller ikke an å føre en faglig diskusjon med dem.

BIBSYS tar opp Portaler på godt og vondt.

BIBSYS

Reorganisering skal være underveis. Men i år som i fjor:

Hvor bliver Ormen Lange? Kommer ikke Olav Trygvasson?

Fagforeningene

Jeg opplever - i år som i fjor - et sterkt behov for langsiktige faglige profesjonsstrategier - for bibliotekfolkets ve og vekst.

Aktørene er merkelig tilbakeholdne. Fagligheten bør styrkes - og det er ikke bare utdanningens ansvar. Start nå og tenk 2020.

Etikk og faglighet hører sammen.

Hva er poenget med faglige og etiske normer? Hensikten må vel være å styrke profesjonens indre faglighet og ytre omdømme. Bruken er viktigere enn ordene. Skal normene dorme i bakgrunnen - som plakat på veggen - eller brukes som murbrekker?

Nasjonalbiblioteket

I bibliotekenes store orkester - sa jeg i fjor - er det rimelig nok at Norges største bibliotek spiller førstefiolin. Men jeg har problemer med å høre hvilken melodi som spilles.

I år ser det ut til at fiolinisten har tenkt å bli bli digital forlegger. Resten av orkesteret kan nedlegges. Framtida er DIGG.

Utdanningene

NBFs utdannings- og forskningspolitiske utvalg arrangerer møte om utdanningspolitikk. Tre punkter står på programmet:

• Trender i bibliotekutdanningen i Norden og i Europa
• Nordiske samarbeidsprosjekter om bibliotekforskning
• Forslag til forsknings- og utdanningspolitisk plattform

Dansk bibliotekutdanning er i krise. Det er også tredjeåret ved Oslo-studiet.

Etterspørselen har falt kraftig. Det ser ut til at de fleste nye bibliotekarene rundt 2010 vil ha to år med brede bibliotekfag og ett år med andre fag. Det gir en svak basis i det nye kunnskapsmarkedet.

Bibliotekarene som profesjon trenger en tyngre faglighet. Søkningen til masterstudiet har økt. Men dreiningen fra bachelor- til mastergrad trenger sterkere støtte fra de store bibliotekaktørene.

Her kan vi lære av lærerne. Lærerorganisasjonene og Oslo-alliansen har benyttet de dårlige resultatene fra PISA og PIRLS til år mobilisere - raskt, effektivt og konkret - for en styrking av lærernes profesjonalitet. Vi viser også til resultatene - men er langt vagere når det gjelder tiltakene.

GLOBALISERING

Amerika-debatten

I fjor dukket diskusjonen om American Corner i Stavanger opp som troll av eske - og startet en usedvanlig frisk og spennende debatt. NBF lovet å følge saken videre på det prinsippielle planet. I år er den borte vekk, som ånd i en fillehaug.

Flerkulturelle bibliotek

Globaliseringen aktualiserer flerkulturelle problemer - og muligheter: innvandrere og fundamentalisme. utenlandsstudier og global økonomi. Den flerkulturelle dimensjonen har blitt sterkere i IFLA, der Kirsten Leth Nielsen har gjort en stor innsats for å sette flerkulturelle bibliotek på den globalae dagsorden.

Det er en økende interesse for flerkulturell rekruttering til yrket - og mer globale studieopplegg. Må faget være så inderlig bundet til norsk språk og kultur?

Her er det mye ugjort ….

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Bibliotekstatistikken

KOSTRA-revisjonen har begynt å gi oss bedre data.

ABM-utvikling startet sin etterlengtede statistikkrevisjon våren 2007. Første fase er viet folkebibliotekene. Samarbeidsutvalget for bibliotekstatistikk deltar i arbeidet. Plinius skriver flittig - men så gjerne at ABM-utvikling også benyttet anledningen til å profilere seg i fagdebatten.

Det blir et eget seminar om Ny og bedre statistikk. Dessuten arrangerer UHR-B og ABMutvikling møte om kvalitetsmåling i fag- og forskningsbibliotek.

På mange offentlige nettsteder ligger trafikken langt lavere enn forventet. Nå har de første store analysene av faktisk bruk  - Buskoven, ITU monitor - vist hva som faktisk (ikke) skjer. I neste runde vil det komme krav til handling.

Lærings-, kultur- og bibliotekmiljøene har begynt å forstå hvor viktig det er å måle nettrafikken - men det går tregt med å sette i gang telleapparatene.

Brukeratferd

Observasjon og analyse av brukeratferd på bibliotek er nå solid etablert som viktig faglig oppgave. De største byene og Drammen er i full gang med å samle data - og mye vil sikkert bli lagt fram i Bergen.

Vi ser også fram til den omfattende studien av ikke-brukerne - som Stavanger leder.

Vi trenger fortsatt å vite mer - mye mer - om hvordan publikum i fag og folk faktisk benytter våre tjenester. Men interessen for systematiske studier i større omfang har klart økt.

Tre papers - inkludert mitt eget - blir lagt fram på møtet om Brukerundersøkelser og trafikktelling. Dessuten arrangerer ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket møte om bibliotekforskning.

BIBLIOTEKREFORM

Bibliotekstruktur

Vi norske må som vanlig gjennom en senter-periferi debatt før vi reorganiserer noe som helst. Men urbaniseringen av samfunnet fortsetter uten debatt.

Miljøet ser ikke ut til å engasjere seg tungt i konsolideringsdebatten. De kommunale strukturene er seige som tyrirøtter. Men mye kan oppnås gjennom fysiske og digitale samarbeidsnettverk: transportordninger, felles kataloger og lånekort, faglige nettverk og fellesprosjekter …

Gjerne med fylkesbibliotekene som pådrivere.

Bibliotekmeldingen

ABM-utvikling arrangerer møte om oppfølging av Bibliotekreform 2014.

Den Store Bibliotekutredningen ble presentert for et år siden. Nå venter vi på Den Store Bibliotekmeldinga. I mellomtida durer teknologien, brukerne, bokmarkedet og de nettbaserte tjenestene videre. Er departementene faglig oppdatert? Skjonner de hva dette dreier seg om? Er de klare til å stå fram med sine egne argumenter?

Jeg har mine tvil …

Ressurser

• Tjue debatter på topp