Besøkene på det fysiske biblioteket kan måles på mange ulike måter. Her nevner jeg fem.
Når vi går fra trinn en - den vante besøkstellingen - til trinn fem, får vi økende mengder av informasjon og dermed økende utgifter til datainnsamling og -analyse. Det har bare mening å gå oppover trappen dersom organisasjonen er i stand til å utnytte denne informasjonen.
Trinn 1
Den vanlige tellingen av besøk kan gjøres elektronisk gjennom hele året – eller manuelt på noen utvalgte dager. Elektroniske tellere bør av og til kontrolleres ved hjelp av parallelle manuelle tellinger (kalibreres). Manuelle tellinger bør foretas på spredte dager heller enn samlet gjennom to uker.
Selve besøksbegrepet bør også avklares - fordi bibliotekenes fysiske utforming begynner å variere. Nar bøker kan leveres gjennom veggen (Drammen) - mens kaffeserveringen ligger innenfor (Tønsberg) - hva er det vi ønsker å telle?
Investeringskostnaden (ett eller flere telleapparater) ligger på noen tusen kroner. Driftskostnadene ved elektronisk telling er ubetydelige. Manuell telling i – la oss si – to ganger seks ukedager kan innpasses i det løpende arbeidet ved skranken i mindre bibliotek.
Dersom materialet skal utnyttes skikkelig, må imidlertid tallene bearbeides og presenteres. Vi bør studere variasjoner mellom ukedager, uker og årstider. Her går det fort et par dagsverk eller et ukeverk.
Trinn 2
Det er mulig å sette opp telleapparater som skiller mellom personer som går inn og personer som går ut. Med en slik toveis telling kan vi få god oversikt over hvor mange personer som bruker lokalene til enhver tid.
Investeringskostnaden (ett eller flere toveis telleapparater) ligger kanskje dobbelt så høyt som for enveis apparater (jeg har ingen konkrete eksempler). Driftskostnadene er fortsatt ubetydelige.
Bearbeidingen vil kreve noe mer tid – og gi nyttigere resultater i planleggingsarbeidet – enn tradisjonelle besøkstellinger.
Overgang til observasjon
Trinn 1 og 2 betrakter biblioteket som en enkelt fysisk enhet. Publikum er enten utenfor eller innenfor.
På trinn 3, 4 og 5 beveger vi oss inn i lokalene - for å observere hva brukerne foretar seg på mens de er på biblioteket. Da må vi både skille mellom ulike aktiviteter og ulike fysiske områder (soner) inne på biblioteket. Hva foregår hvor? Hvilke soner blir mye og hvilke blir lite brukt?
Trinn 3-5 forutsetter at vi på forhånd har delt opp bibliotekrommet i meningsfulle delområder – og definert et sett av observerbare aktiviteter. Soneinndelingen vil ha mange fellestrekk, siden de fleste bibliotek har egne områder for barn og for voksne, for innlevering og utlån (”skranken”), for lesing av aviser og tidsskrifter, osv.
Aktivitetslisten bør være mest mulig standardisert, slik at resultatene kan sammenliknes.
Trinn 3
Det enkleste vi kan måle er hvordan publikum fordeler seg på de ulike sonene. Vi kan kalle dette måling av belegget eller belastningen på hver sone. Informasjonen samles inn på samme måte som i trinn 4 – ved raske telleturer gjennom lokalene - men uten å registrere de ulike aktivitetene.
Slike tellinger krever en viss arbeidsinnsats for å hente inn og bearbeide dataene. Og tallene må selvsagt bli brukt til noe meningsfullt. Data om belegget gjennom dagen og uka kan for eksempel være nyttig ved planlegging av vaktordninger, av markedsføringstiltak, av utstillinger og ved mer omfattende tiltak som ominnredning og ombygginger.
Trinn 4
Trinn 4 – tverrgående telling av aktiviteter - er grundig beskrevet i Mål trafikken - en enkel teknikk for travle bibliotekarer.
Trinn 5
Trinn 5 – eller systematisk observasjon med individuell registrering av aktiviteter – er den dyreste og mest tidkrevende formen for trafikkmåling, men også den som gir de mest detaljerte data.
Metoden brukes for første gang i Norge av det danskinspirerte trafikkprosjektet som gjennomføres i storbybibliotekene høsten 2007.
Balanserte målinger
Det er rasjonelt å sørge for en balanse mellom innsamling, bearbeiding og bruk. Jeg betrakter data på trinn 5 som utpregede forskningsdata. De må analyseres grundig på individnivå for å ha noen hensikt.
Trinn 4 gir detaljerte styringsdata i form av aktiviteter og belegg i alle soner, mens trinn 3 nøyer seg med belegget. Når et bibliotek først har begynt å samle inn data inne i lokalene - som jo tar tid og koster penger – er det neppe nødvendig å telle like grundig hvert eneste år. Enklere studier som foretas hvert år, kan med hell kombineres med grundigere studier med flere års mellomrom.
Ressurser
