P 292/07: Statistikk eller staffasje?

Når utlånet flater ut, øker interessen for å måle antall besøk på biblioteket.

Det er positivt. Når vi måler - og tolker - på fornuftige måter, slipper vi å mene i vilden sky. Som kjølen på en seilbåt kan felles empiri gi samtalene om bibliotek større stabilitet. Da må måling og tolkning tas på alvor.

Det forekommer ganske ofte at data samles inn i hytt og pine - av institusjoner med større selvtillit enn kompetanse - og tolkes fritt og vilt, for å begrunne det som passer dem best. Resultatet er en grunnleggende mistro til statistikk og kvantitative resonnementer: du kan jo bevise alt med statistikk!

Jeg svarer: du kan bevise alt med ord også. Men vi kan ikke stoppe å snakke av den grunn.

Det eneste som nytter, er å stille krav til argumentasjonen. Vi lærer normer for akseptabel ordbruk i familien, i skolen, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Hvis vi er heldige, lærer vi å argumentere saklig og prinsipielt heller enn personlig og emosjonelt.

Kunnskapen om akseptabel tallbruk er atskillig mindre utviklet. Tall defineres som noe spesialisert og teknisk – altså en type kunnskap ledere, politikere og debattanter ikke trenger å sette seg inn i eller legge vekt på.

Lær i tide

Statistiske undersøkelser vil ofte gi overraskelser – både av behagelig og ubehagelig art.

De som tar statistikken på alvor, forsøker å lære av begge typer opplysninger – både de søte og de sure. Da kan de også gå inn i faglige debatter om metodene og resultatene.

De som bare leker med statistikken, hausser opp det positive og hopper over – eller bortforklarer – det som virker negativt. Siden de ikke aksepterer saklighetens normer, må de holde seg langt unna alle faglige debatter. Da passer det godt å poengtere statistikkens feilbarhet.

Det vi ikke vil ta på alvor, må vi sørge for å nedgradere.

Utlån og besøk

I Bibliotekforum nr. 10 går kunnskapsgartner Karl Kalseth inn for å modernisere presentasjonen av bibliotekstatistikken. Det slutter jeg meg helhjertet til.

De to viktigste indikatorene i norsk bibliotekstatistikk er tallene for utlån og besøk. Begge fortjener langt mer faglig oppmerksomhet enn det de hittil har fått. Bibliotekmiljøet bør legge mer arbeid i å

* måle dem
* tolke dem
* benytte dem i planleggingsarbeid
* benytte dem i politikk og markedsføring

Da må bibliotekfolket lære seg nok om de faglige sidene av den vanlige statistikken til å kunne resonnere saklig og effektivt.

Bibliotekarene må forstå forskjellen mellom de egenskapene de ønsker å måle (aktivitet, produksjon) – og de indikatorene vi utvikler for å måle dem (operasjonalisering). De må ha kunnskap om ulike målemetoder og de må ta stilling til resultatenes relevans for praktiske problemstillinger.

Ellers blir statistikken lutter dekorasjon, pynt og staffasje.

For å overbevise ved hjelp av tall, må de også lære å presentere statistiske resultater på pedagogisk virksomme – og faglig korrekte - måter. Dette gjelder både utad, mot kommunale ledere og politikere, og innad i egen stab.

I det tradisjonelle bibliotekstudiet lærte bibliotekarene å lage bibliografier i samsvar med gitte regelverk. Statistiske presentasjoner krever en tilsvarende faglig opplæring.

De som ønsker å framstå som fagfolk, bør venne seg til å måle sin virksomhet heller enn til å synse om den.

Det er ikke nok å illustrere statistikken med fargerike diagrammer fra Excel. Hensikten med grafikk er ikke å gjenta tabellene i grafisk form, men å synliggjøre hva tallene betyr for organisasjonen. Det krever først og fremst hardt arbeid. Intellektuelt arbeid.

Ressurser

• Karl Kalseth. Bibliotekstatistikken. Går det bare nedover? Bibliotekforum nr. 10, 2007, s. 16-17.

VEDLEGG

Kalseth:

Vi trenger … å vite hva besøket i biblioteket, fysisk eller virtuelt, fag-, folke- eller skolebibliotek, fører til av endret atferd, bedre beslutninger, økte kunnskaper, løste problemstillinger, og så videre.