P 295/07: Forskningspolitikk og bibliotek

Kunnskaps-Norge begynner å ta form.

- Norge trenger nå en samlet strategi for verdiskaping og globalisering, skriver Tor-Arne Solbakken, Petter Haas Brubakk og Kåre Rygg Johnsen i bladet Forskningspolitikk (nr. 3-4/2007).

Det kunne mange ha sagt - inkludert Plinius. Poenget ligger i de tre forfatternes bakgrunn:

Solbakken er LO-sekretær, Brubakk er NHO-direktør og Johnsen er generalsekretær i Tekna - som samler femti tusen akademikere med teknisk og naturvitenskapelig bakgrunn.

En spenstig trekant

Vår største arbeidstakerorganisasjon, vår største arbeidsgiverorganisasjon og vår viktigste organisasjon for teknologer og realister har gått sammen om et felles prosjekt: Kunnskapsdugnaden. De tre ber om en langsiktig og forutsigbar statlig politikk for Kompetansedrevet innovasjon og verdiskaping.

Forslagene fra Kunnskapsdugnaden vil bli tatt på alvor, sier Kyrre Lekve, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, i samme nummer. Den nye forskningsministeren - Tora Haug Aasland - vil styrke demokratisk fordeling av kunnskap og kompetanse.

Her må både fag-, folke- og skolebibliotek kunne profilere seg - som kunnskapsarenaer.

Det er ikke petroleumsressursene vi skal leve av i framtida, skriver Lekve. - Det kan ikke bli mer feil - det er kunnskapen vi skal leve av. Om lag 80 prosent av landets nasjonalformue er humankapital.

Bibliotek på banen

I kunnskapsøkonomien er det ikke samlingene og deres organisering som står i sentrum, men bibliotekenes bidrag til læring, produksjon og innovasjon. Bibliotekenes virkelighet er mangfoldig. Men for å få politisk støtte, må vi synliggjøre det politikerne - med rette - er opptatt av. Altså kunnskapsdimensjonen.

Skal bibliotekene overbevise kunnskapsmiljøene om sin relevans, må bibliotekfolket mestre kunnskapspolitikkens språk. Alternativet er å vente til politikerne på egen hånd oppdager bibliotekenes fortreffelighet.

Da må vi vente lenge.

Kunnskapsdiskursen er skarpere i kantene enn kulturens og formidlingens språk. Smak og behag er uforpliktende: de gustibus non est disputandum. Kunnskap kan utfordres, testes - og til og med forkastes. Det er mulig å ta feil, selv om du mener det inderlig godt.

Første fase i kampanjen fr@ ditt bibliotek het FOKUS 2005 - eller Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet. Annen fase var (og er) SkolebibliotekLøftet. I 2008 bør NBF benytte muligheten til å profilere fagbibliotekene - uten å glemme den overordnede rammen.

Les og lær

Bladet Forskningspolitikk - som kan leses på nettet eller bestilles gratis fra NIFU Step - gir et godt innblikk i den strategiske debatten om kunnskapspolitikk.

Noen sentrale bøker om moderne kunnskaps- og innovasjonssystemer - sier Bjørn Haugstad (s. 26-27) - er The New Production of Knowledge (1994), Prometheus Bound (1994) og Pasteur’s Quadrant (1997).

Jeg har lest, og syntes jeg lærte mye av, den første. De to andre får jeg ønske meg til jul …

Ressurser

• Wikipedia. Mode 2. Grunnbegrep hos Gibbons (m.fl). The New Production of Knowledge.