Hvor blir det av bibliotekar-statistikken?
Gjennom bibliotek-statistikken vet vi en god del om bibliotek. Og dersom Statistisk sentralbyrå, ABM-utvikling og alle vi andre la oss i selen, kunne vi hente ut vesentlig mer kunnskap fra de store dataleveransene som flittige biblioteksjefer sender til Oslo hvert eneste år.
Med høye jubelrop!
Atlantis og Utopia
Endelig kan vi gyve løs på de elektroniske skjemaene!, sier de i februar.
Det tar sin tid, men vi får rikelig lønn for strevet. For bare noen måneder etter kommer de faglige rapportene tilbake, med interessante strategiske analyser av utviklingen i fag-, folke- og skolebibliotek - både på nasjonalt nivå og for hvert enkelt fylke.
Alle våre små og store prosjekter settes inn i en meningsfull sammenheng. Dette er Norgesbiblioteket og det store faglige fellesskapet på sitt beste.
Akk, jeg drømmer vist
- om Atlantis, Utopia og en bedre lodd og del …
Den kunnskapsbaserte bibliotekpraksis kommer nok, for revisjonen og bevisstgjøringen rundt bibliotekstatistikken har begynt. I 2006 flyttet KOSTRA seg noen hakk. I år har ABM-utvikling kommet på banen. Men 2008 er ennå litt for tidlig. Jeg håper på 2010.
Et hull i bakken
Statistikkens gnistrende stjerne stiger mot himmelen. Men nede på bakken er det et svart hull. Der bor bibliotekarene.
De telles ikke.
Hvor mange av dem er det i Norge? Vet ikke. Hva tjener de? Vet ikke. Hvor mange jobber utenfor biblioteksektoren? Vet ikke. Hvor mange nyutdannede er det behov for? Ha’kke peil. Hva skjer med bibliotekstudentene? Ja, den som visste det!
Vi mener masse, i hytt og vær. Uten forankring i felles fakta kan fantasien boltre seg fritt. Men fordi vi mangler empiri, går diskusjonene i sirkel.
Det finnes enkeltundersøkelser - og noen av dem er både gode og nyttige. Men skal statistikken brukes i planlegging og politisk argumentasjon, nytter det ikke med en serie mindre prosjekter drysset som tryllestøv utover landskapet.
Savnet merkes sterkere og sterkere. Profesjonen trenger sterkere strategier for å mestre kunnskapssamfunnet. Da må vi vite mer om hvor landet beveger seg.
Fast metodikk
Det er de gjentatte årlige undersøkelser - med fast metodikk - som akkumulerer innsikt og gir innflytelse over tid.
En bibliotekarstatistikk koster ikke allverden. Jeg ville tro at et nødtørftig system kan stables på beina for en halv million - og deretter driftes for to-tre hundre tusen kroner i året.
I USA er det vanlig at en håndfull større aktører danner konsortier for å løse oppgaver som krever en fellesinnsats. I Norge venter man heller på departementet.
Tra-la-la og god jul!
Ressurser
