Omtrent tjue prosent av fritidslesingen kommer fra bibliotekbøker. Omtrent tre prosent av denne biblioteklesingen foregår inne på biblioteket.
I dagens Plinius beregner jeg hvor mye folkebibliotekets brukere faktisk leser - både innenfor og utenfor bibliotekets fire vegger. I denne omgangen er det bare mulig å sette opp nokså usikre estimater. Men etter hvert som vi får mer informasjon og brukernes tidsbruk, vil nøyaktigheten øke.
I april 2007 fikk Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) sin første statlige bevilgning - på femten millioner kroner - for å utvikle gratis digitalt læremateriell for videregående skole.
Det likte ikke forlagene.
Believe it or not: bibliotek diskuteres jevnlig utenfor bibliotekboblen - som på Jon Hoems og Espen Andersens spennende blogger.
De fungerer som broer - bridging links i Putnams terminologi - til digital pedagogikk og økonomi.
Hos Jon finner du Steve Weinbergers bok - Everything is miscellaneous - som foredrag - med norske kommentarer. Dermed blir tekstens virkninger synlige.
Evidensbevegelsen er et barn av kunnskapssamfunnet.
Jeg betrakter kunnskapsbasert praksis som en reformbevegelse. Den dreier seg om læring på det kollektive eller organisatoriske nivå. Bevegelsen startet i medisin, fortsatte i sykepleie, og er nå på vei inn i en rekke av velferdsstatens profesjoner. Krav til en kollektiv vitenskapelighet skal motvirke faglig byråkratisering.
Seminaret om kunnskapsbasert bibliotekpraksis - i Bergen 9. januar - er fulltegnet med 40 deltakere.
Hvor blir det av bibliotekar-statistikken?
Gjennom bibliotek-statistikken vet vi en god del om bibliotek. Og dersom Statistisk sentralbyrå, ABM-utvikling og alle vi andre la oss i selen, kunne vi hente ut vesentlig mer kunnskap fra de store dataleveransene som flittige biblioteksjefer sender til Oslo hvert eneste år.
Med høye jubelrop!
Fylkesbibliotekene er forbindelsesledd mellom storsamfunnet - nasjonalt og globalt - og lokalsamfunnet. “Den litterære institusjon” diskuteres vanligvis på nasjonalt nivå - men det finnes jo også interessante regionale og lokale kretsløp.
Bilde: Helge Rykkja (Kragerø)
Alle topputlånslister fra folkebibliotek viser en blanding av nasjonale og lokale “bestselgere”. Det å synliggjøre den lokale dimensjonen er både praktisk interessant (profilering, identitetsbygging) og teoretisk spennende.
Wikipedia etablerer seg.
Mange har lagt merke til at Wikipedia-artikler stadig oftere dukker opp på første side ved Google-søk.
Trendguru Nicholas Carr sjekket Google-rangeringen til ti termer i august 2006 - og repeterte undersøkelsen i desember 2007 - med overbevisende resultater:
Bustenskjold, Nemi og Larsons Gale Jul må vike. Nå er bibliotekarenes julehefter kommet.
Bibliotekaren nr. 12
Redaktør Erling Bergan står på som ei klokke: ett nummer i måneden.
I desemberutgaven av Bibliotekaren er det bloggeren, SV-politikeren og fylkesbiblioteksjefen Svein Arne Tinnesand som preger forsida. Han er på vei til Stortinget som politisk rådgiver for SV - og har mye å bidra med.
|
