Plinius

lørdag, januar 5, 2008

P 5/08: Storbyungdom fortsetter å låne

Arkivert i: statistikk, ungdom — plinius @ 12:01 am

les.jpgLesing er i skuddet – og det er verdt å minne om det vi allerede vet.

En av de største og beste bibliotekundersøkelsene som er gjennomført i Norge, er Fritt-valg-prosjektet, om ungdoms mediebruk og lesing – slik det kommer til uttrykk gjennom deres bruk av folkebibliotekene. Her trekker jeg fram hva som skjer med utlånet i perioden 11-17 år.

Undersøkelsen bekreftet det mange bibliotekarer frykter: at barna blir mindre aktive lånere når de kommer i tenårene. Men dette gjaldt bare de mellomstore kommunene – i vårt tilfelle Hå, Kvinnherad og Odal, med hhv. 14, 13 og 13 tusen innbyggere.

Her sank det gjennomsnittlige utlånet

  • fra 6,8 enheter pr. person i alderen 11-13 år
  • til 2,9 enheter pr. person i alderen 15-17 år

Storbyungdom fortsetter å låne

Utlånet i de fire største byene under ett holdt seg imidlertid oppe:

  • fra 5,9 enheter pr. person i alderen 11-13 år
  • til 6,2 enheter pr. person i alderen 15-17 år

Bergen Off. bibliotek presenterer ikke bare rapporten, men også prosjektutkastet og – helt forbilledlig – rådata på nettet.

Mange burde gjøre det samme!

Ressurser

Eksterne

Interne

VEDLEGG

Hå bibliotek – 14 tusen

  • 11-13 – 7,7
  • 14 – 6,0
  • 15-17 – 4,1

Kvinnherad – 13 tusen

  • 11-13 – 7,3
  • 14 – 5,6
  • 15-17 – 2,8

Odal – 13 tusen

  • 11-13 – 5,5
  • 14 – 3,2
  • 15-17 – 1,9

Storbyene
Stavanger bibliotek – 110 tusen

  • 11-13 – 7,6
  • 14 – 5,3
  • 15-17 – 6,8

Trondheim bibliotek – 150 tusen

  • 11-13 – 6,4
  • 14 – 5,3
  • 15-17 – 8,0

Bergen Off. bibliotek – 235 tusen

  • 11-13 – 5,4
  • 14 – 5,1
  • 15-17 – 6,8

Deichmanske bibliotek – 520 tusen innbyggere

  • 11-13 år – 4,3 utlån pr. person
  • 14 år – 3,5 utlån
  • 15-17 år – 4,0 utlån

Kilde:

Tab. 4: Relasjoner i utlånstall. Hvordan utlånet fordeler seg mellom aldersgrupper. Å skaffe seg kunnskap om ungdoms mediebruk og lesing – slik det kommer til uttrykk gjennom deres bruk av folkebibliotekene.

About these ads

3 kommentarer »

  1. Tord,

    takk for interessant formidling – har du noen tanker om hvorfor det eksisterer en slik forskjell mellom storbyene og de mindre kommunene? Hvilke faktorer tror du spiller inn – spør en som ikke har lest rapportene.

    Magnus Halle

    Kommentar av Magnus — lørdag, januar 5, 2008 @ 6:24 pm

  2. Fritt valg-rapporten legger vekt på bredden i medieutvalget:

    “Dypdykk i statistikkene over utlånte titler viser hva de unge valgte å låne. Det viser også at de virkelig utnytter bredden i medieutvalget ved FRITT VALG-bibliotekene. Som andre aldersgrupper, sprer de seg over et stort interessefelt, og tar i bruk en stor og mangfoldig samling når den er tilgjengelig, jfr. særlig Oslo-tallene, som gjenspeiler hovedstadsbibliotekets brede litteraturutvalg.

    Storbyenes omfattende tilbud utnyttes virkelig av de unge, og kan være en viktig del av forklaringen på hvorfor de eldre tenåringene ikke faller fra som lånere.” (s. 17).

    Videre:

    “Et godt og bredt bibliotektilbud er ikke det eneste som skal til for å holde på ungdom som lånere. De unge må også ha en egen opplevelse av at folkebiblioteket representerer et bredt, nyttig og attraktivt tilbud for akkurat dem. De mange faktorer som må spille sammen for å skape et slikt inntrykk, kan man gjøre seg tanker om, men det er vanskelig å fange opp i rene statistikker.”

    Den voksendefinerte ungdomslitteraturen, som subsidieres av Norsk kulturråd, har liten gjennomslagskraft:

    “Fra mange hold satses det friskt på denne bokgruppen for å vekke leselyst hos flest mulig ungdommer. Det gjør forlag og forfattere, lærere, bibliotekarer og andre formidlere. Da er det et tankekors at bibliotekene kan registrere at nettopp denne bokgruppen har spesielt lav omløpshastighet (dvs: utlån per år i forhold til de eksemplarer biblioteket eier).

    Det forteller at tilbudet er stort og godt, men bruken liten. Man kan spørre seg om det er slik at voksne formidlere feilvurderer de unges interesse for disse typiske «ungdomsbøkene»?”

    Tilbudet er “stort og godt”, men blir lite brukt. Da lurer jeg på hva som ligger i ordet “godt”?

    Fritt valg-prosjektet er et glimrende eksempel på hvor mye politisk relevant informasjon som vi allerede har i våre databaser. Men det er typisk for svært mye bibliotekdebatt, utredningsarbeid og bibliotekpolitiske beslutninger at informasjonen ikke blir hentet fram og brukt.

    Bibliotekreform 2014 fikk gjennomført en meget nyttig NY undersøkelse (Buskoven 2006) – men bearbeidet i svært liten grad de store mengdene statistisk informasjon vi hadde fra før av – både i den årlige statistikken og i SSBs jevnlige kultur- og medieundersøkelser. Scenariesatsingen, som sikkert kostet noen hundre tusen kroner, var en gedigen flopp.

    Uten disiplinerte empiriske studier – der vi søker svar på våre spørsmål heller en bekreftelser på våre fordommer – kommer vi ikke videre. “Fritt valg” viser at det finnes solid kompetanse i miljøet på dette området. Jeg håper den kan utnyttes bedre i årene som kommer.

    Kommentar av plinius — søndag, januar 6, 2008 @ 8:47 pm

  3. Tord, takk for et konsist sammendrag ; som du påpeker avslutningsvis eksisterer det tydeligvis kvalitetssikret statistisk informasjon som IKKE benyttes i tilstrekkelig grad i politiske og faglige beslutningsprosesser.

    Magnus

    Kommentar av Magnus — søndag, januar 6, 2008 @ 10:32 pm


RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URI

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Theme: Silver is the New Black. Blogg på WordPress.com.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 943 andre følgere

%d bloggers like this: