Også den tyske bibliotekutdanningen er i støpeskjeen.
Ved de tyske faglige høyskolene (Fachhochschulen) har de gamle studieløpene (diplom; magister) blitt erstattet av bachelor- og masterstudier. De siste kullene “etter gammel ordning” ble tatt opp i 2006.
Men arbeidsgiverne er foreløpig nokså usikre på hva de kan forvente av de nye “akademiske” bibliotekarene. Derfor startet KIBA - den tyske sammenslutningen av bibliotek- og informasjonsutdanninger, kampanjen “pro bachelor”.
Hva kan en akademisk bibliotekar?
Hensikten er å synliggjøre de nye kandidatenes faglige kompetanse. Samtidig vil KIBA gå opp grensene mellom bibliotekarer og andre, mer yrkesrettede utdanninger i medie- og informasjonsfeltet. På arbeidsmarkedet konkurrerer bibliotekarene blant annet med fagutdanninger for Fachangestellten für Medien- und Informationsdienste og for Fachwirte.
Det KIBA er redd for, er at arbeidsgiverne vil foretrekke yrkesorienterte kandidater - med lavere lønnskrav - framfor profesjonelle bibliotekarer med høyere forventninger til lønn og selvstendige arbeidsoppgaver.
Ti argumenter
Professor Ursula Gregory, som leder KIBA, underviser i informasjonsforvaltning i Køln. Med tanke på de nye bachelorene har hun formulert en egen argumentliste i ti punkter:
- Bare et akademisk orientert studium gir mulighet til å delta aktivt i utviklingen av framtidas bibliotek- og informasjonsvitenskap (LIS)
- Høyskolestudiet setter kandidatene i stand til å utvikle nye produkter og tjenester. Det gir dem gode muligheter til å få framtidsrettede stillinger.
- Bare et høyskolestudium gir innsikt i vitenskapelig metodikk.
- Studiet gir studentene kvalifikasjoner som har bred anvendbarhet.
- Studiet gjør det lettere å delta i internasjonalt samarbeid.
- Høyskolestudiet kvalifiserer i høy grad for lederoppgaver.
- Høyskolestudiet styrker studentenes evne til praktisk samarbeid og problemløsning.
- Studiet styrker studentenes akademiske status på arbeidsmarkedet.
- Studiet øker sjansen for å få godt lønnede stillinger.
- Fasit: et akademisk studium vil være helt nødvendig i framtida.
Hven venter vi på?
Artikkelen (på tysk) utdyper alle disse punktene. Og jeg er fristet til å si: kan vi lage noe tilsvarende i Norge? Eller må vi styrke selve utdanningen først?
Flere og flere blir formelt godkjente bibliotekarer med bare to års bred utdanning i kunnskapsorganisering, litteratur- og samfunnsfag - kombinert med et årsstudium av helt andre fag. Skal vi vente til mastergraden blir det normale - eller bør vi også styrke grunnutdanningen?
Og hvem venter vi egentlig på? Giske på sin hvite hest?
Ursula Gregory. Das bringen nur Akademiker fertig. BuB. Forum Bibliotehek und Information , nr. 10., 2007, s. 714-715.
Mastergrad burde være det normale innenfor vårt yrke, og det er urovekkende å se at flere og flere bare har to års utdanning i våre “kjernefag”. Det er ikke nok til å få faglig dybde.
Og et lite hjertesukk fra en som allerede har mastergraden (sivilbibliotekar): bruk oss! Bibliotekarer med mastergrad kan mer enn IT, og den kompetansen vi sitter inne med blir alt for lite brukt i biblioteksektoren.
Kommentar av Marianne Karlsen — torsdag, januar 31, 2008 @ 11:36 am