P 37/08: Molde, Kragerø, Rauma og Sortland

Bibliotekstatistikken er en viktig nyhet - i lokalavisa.

Bildet er fra Sortland i Lofoten.

Ikke året rundt, men rett over nyttår.

Moldenserne låner færre bøker, forteller Avisa Romsdal:

Totalt ble det lånt ut 110.000 enheter fra Molde bibliotek i 2007 mot 105.000 totalt i 2006. ..

Fra bok til nett

– Det er fagbøker som går mest ned, men også innen skjønnlitteratur har vi hatt færre utlån, forklarer Skarstein.

Fagbokas utlånsfall ser ut til å være et allment fenomen. Internett overtar. Folk leser ikke mindre, men annerledes. Nettet egner seg bedre for sakprosa og faktisk informasjon enn for skjønnlitteraturens bankende hjerte: romanen. Foreløpig.

Det betyr også at mennene - som er mer opptatt av faktastoff - beveger seg noe raskere fra papir til skjerm enn kvinnene.

– Vi hadde et utlån på cirka 16.000 filmer i løpet av fjoråret. Det er kortere utlånstid på film enn på bøker, så en og samme film kan dermed bli lånt ut flere ganger enn en og samme bok.

Dersom etterspurte bøker kan gis kortere utlånstid - “fordi andre står i kø” - oppnår vi det samme.
Nye medier

– Når det gjelder lydbøker hadde vi et utlån på 12.000. I tillegg kommer 2.500 musikk-cd’er, diverse språkkurs og annet. Totalt var det et utlån på 33.000 som ikke var tradisjonelle bøker i 2007, …

Trettitre av 110 tusen - det er nøyaktig en tredjedel. Vi ser samme tendensen over hele landet, og den er mest markant i byene. Folks bilde av biblioteket er fortsatt preget av den trykte boka, mens nye medier allerede står for en vesentlig del av utlånet.

Mediateket

Bibliotekene blir altså multimediale. I tillegg til å låne ut nye medier, satser bibliotekene landet over på å tilby gratis internettilgang. Trådløse soner gir mye aktivitet og mange besøk.

Kragerø forteller:

… I tillegg har vi kunnet tilby trådløst nettverk i begge etasjene til dem som har bærbare datamaskiner og det har virkelig mange benyttet seg av.

Men all satsing på IKT gir resultater (Kragerø bibliotek har hatt rekordmye besøk og stort utlån i sommer!):

Bibliotekeket fikk låne fire datamaskiner av ungdomsklubben i sommer, disse har IT-avdelingen i kommunen velvilligst klargjort for våre brukere. Til sammen har vi 12 datamaskiner som publikum kan bruke.

Man kan reservere tid og sitte ved en datamaskin en halv time hver dag, og biblioteket har måttet håndheve reglene strengt da det har vært stor pågang!

Mange bibliotek gjør som Kragerø: begrenser bruken til en halvtime. Da rekker du så vidt å lese epost og sjekke nyheter - men ikke å arbeide med lekser, skrive litt lengre brev eller drive slektsforskning.

Prisene på datamaskiner til hverdagsbruk (uten krevende grafikk) faller imidlertid stadig. I 2008 vil du kunne få slike maskiner til 3-4 tusen kroner. samtidig vil mange brukere ha med seg sine egne maskiner.

Tilrettelegging for bred praktisk bruk av IKT av biblioteket er antagelig det viktigste vi kan gjøre for å opprettholde besøkstallet - og å trekke til oss nye brukergrupper.

Bibliotekets fordel framfor gutteværelset eller stua er plass, liv og en mangfoldighet av medier.

Rommets betydning

Da bør bibliotekrommet tenkes nytt.

Jeg så gjerne at ABM-utvikling, eller Biblioteksentralen, eller fylkesbibliotekene en bloc, tok initiativet til en systematisk studie av lokalenes betydning for utlån og besøk.

Vi har mange små fortellinger, men ingen “stor fortelling” om rommets betydning for virksomheten.

Raumas erfaringer i 2007 var svært gode:

Rauma folkebibliotek var stengt i perioden fra 7. mai til 14. september. Da flyttet de inn i nye og fine lokaler i det nye kulturhuset - noe som har gitt dem en ekstrem vekst på høsten.

– På tross av at vi holdt stengt i over fem måneder har vi totalt sett det samme utlånet som vi hadde året før…. sier Marrete Waldersløw Monge.

De hadde et totalutlån på 55.606 enheter, 47.957 av disse var bøker.

Kulturbyggeri

I Sortland er det også store planer om kulturbygg (se Vesterålen Online. Åpnet kulturhusanbud). Debatten er i full gang.

Det er på høy tid at Sortland får den storstue som de fortjener, skriver en innsender.

Utrolig å se at noen klarer å starte en regionsdiskusjon ut av behovet for et kulturhus. Det har selvsagt INGEN betydning for Sortland at det finnes et kulturhus på Stokmarknes.

Det at flere, ja gjerne alle vesterålskommunene, bygger kulturhus er jo en styrking av mangfoldet.

Nå dyrker jo ikke innbyggerne nødvendigvis de samme kuturelle innslag. Hr. XXX har tydeligvis ikke frekventert de kommunale instanser, bibliotek, kino etc på Sortland.

Forøvrig så utrykker Hr. XXX Solhoff en merkelig og svært lite akseptabel toleranse for nabokommunene.

Biblioteksjef Kirsten Opdan har publisert detaljert statistikk for Sortland i 2007.

I tillegg til et noenlunde godt utlån - skriver Kirsten - må vi ikke glemme alle de som “bare” stikker innom, f.eks alle som skal bruke Internet.

Våre 2 nye maskiner er hele tiden i bruk, spesielt er dette et godt tilbud for fremmedspråklige, som ikke har data hjemme. Her kan de holde kontakt med hjemlandet og lese mail og aviser.

Internett dreier seg ikke om teknologi, men om kommunikasjon - og bidrar effektivt til Mangfoldsåret.
Ressurser

• Hurra for Lindesnes
• Tidlig vår i Trondheim