P 38/08: Rom for mennesker

De fleste har fortsatt et bilde av biblioteket som boksamling.

Her hersker ro og orden: hysj, hysj, hysj – vær stille som mus!

I det store rommet står bøkene på geledd, stramme og strunke som soldater. Brukerne vandrer fram og tilbake mellom hyllene, med hodet på skrå, og inspiserer deres rygger.

Jo flere rygger, jo bedre, tenker de tradisjonelle bibliotekarer. De elsker sin Dickens og Dostoyevsky – og tror at brukerne tenker som dem.

De tar ikke hundre prosent feil. Det finnes både brukere og kommunepolitikere som aldri vil kaste en bok. Eller den varme genseren fra 1980.

Man vet jo aldri …

Men stadig flere blir mo i knærne og bleke i blikket av disse boklabyrintene. Mennesket er skapt for lek og lyst og spontane avgjørelser. Kink i nakken får de også.

– Overgangen fra Risen til kulturhuset har vært stor. …

Nå er vi synlig, nå får vi impulsbesøket og nå har vi fått helt andre fasiliteter for det et bibliotek bør inneholde, mener biblioteksjefen.

[Margrethe Monge, Åndalsnes avis]

Fortellinger og kunnskap

Empiriske studier av brukernes atferd på biblioteket – ser vi nå – undergraver svært mange etablerte forestillinger om bibliotekets innerste vesen. De erfarne bibliotekarer har mange fortellinger om brukerne. Men de mangler systematisk kunnskap.

Dessuten er deres erfaring formet av de faste brukerne. Tyve prosent av befolkningen står for åtti prosent av besøkene. Det er først og fremst gjengangerne som blir sett og hørt.

Bekreftende anekdoter erstatter utfordrende statistikk. Som man roper i skogen får man svar.

Den digitale revolusjonen krever en ny forståelse av det fysiske tilbudet. Bibliotekets sosiale dimensjon blir tydeligere. Stedet må tas på alvor som læringsrom og verksted, storstue og kosekrok. Boka er et verktøy, ikke et gudebilde.

Fritt og åpent

Høyt oppe i fjellskråningene, med utsikt over havet, ligger det nye biblioteket i Funchal. Bare en tiendedel av samlingen står framme – noen få tusen bind. Resten er lagret i magasinene.

Det er en riktig balanse, tenker Plinius.

Rommet bør ikke ha flere bøker enn det et vanlig menneske med rimelighet kan forholde seg til. Det er bare bibliotekarer og enkelte humanistiske forskere som er opptatt av samlinger. Brukerne er interessert i sine daglige aktiviteter, gjøremål, problemer og opplevelser.

Den digitale samlingen lever i det virtuelle rommet. Men også den fysiske samlingen må løsrives fra publikumsarealene.

Dewey definerer verden

Skal vanlige mennesker ta biblioteket til sitt hjerte, må rommet utformes på deres premisser. Dewey uttrykker bibliotekarenes verdensbilde. Ordningen passer for lagerrom og magasiner – ikke for presentasjoner og publikumsarealer.

Vi vet at samlingene i norske folkebibliotek er alt for store. Halvparten kan uten videre kastes. De skygger for resten – og belaster brukeren med unødig informasjon.

Støy heter det når vi søker etter informasjon. De fleste samlinger er fulle av støy. På enkelte delområder kan 80-90 prosent kasseres. Mye kan stå i magasin, eller i nabobiblioteket eller i Nasjonalbiblioteket.

Når brukerne er på biblioteket, bruker de det meste av tida – la oss si 95 % – på egen hånd (se Trafikktelling 2007). Derfor bør større publikumssamlinger deles opp i mindre fysiske enheter – som svarer til brukernes “kunnskapsorganisering” av sin egen hverdag og sine egne aktiviteter.

Fra bok til aktivitet

“Kategorisering” diskuteres lite i norske folkebibliotek. Deweyoppstilling dominerer fortsatt. Men dersom vi ønsker å delta i kampen om fritida, må vi ta brukernes verden inn i biblioteket.

Kasser og sorter – på brukernes premisser,

Etter gjennom flere år å ha registrert en nedgang (i absolutte tall) i utlånet av skjønnlitteratur for voksne, bestemte vi oss . …

Etter et par uker hadde vi redusert skjønnlitteraturen i åpne hyller med ca. 20%. …

Vi fikk stadige kommentarer fra lånerne om at de synes vi hadde fått så mange nye(!) bøker og det absolutte utlånet steg …

Hans Gjerløw. Biblioteknorge 28.1.08

Innkjøpsordningene vokser – og bibliotekene takker og bukker. For hvordan skulle de ellers klare seg?

Men fjernstyringen har sin pris. Bibliotekarenes faglige vurderinger erstattes av forlagenes økonomiske interesser. Systematisk samlingsutvikling er en del av bibliotekstudiet – men er nesten forsvunnet fra bibliotekenes daglige praksis.

Dersom biblioteket skal være en møteplass, kan ikke rommet samtidig være boklager og utstillingslokale for alle bøker som støttes av Norsk kulturråd – av hensyn til forlag og forfattere.

Ressurser

• P 28/08. Fem år – over og ut. Vågal bibliotekar i Rogaland.
• P 24/08. Utlånet økte etter kassering. Gode nyheter fra Sandefjord.
• SK 3/08. Sosialkontor for glemte forfattere. Frisk dansk debatt om bibliotekets framtid.
• SK 2/08. Bokberget støver ned. Ut fra en bibliotekfaglig vurdering bør minst halvparten kasseres.
• SK 49/07. Praksis, ledelse og offentlighet. Dansk måling av folkebibliotek
• Trafikktelling 2007
  
• Paretoprinsippet.
  

VEDLEGG 1

Lorcan Dempsey. The collective print collection

I believe that we will see a major reassessment of print collection management over the next few years.

Mass digitization, the opportunity costs of using valuable central space for storage, and the changing behaviors of researchers and learners are all contributing to a reevaluation of physical library collections.

About these ads