Storbyundersøkelsen omfatter svært få barn.
I Norge som helhet er ca. 28 prosent av de besøkende under femten år. I Sentios materiale fra de fem største hovedbibliotekene er bare fire prosent under femten år. Forskjellen er svært stor. Det kan ha to forklaringer.
I dag er jeg i Stavanger - og holder seminar om informasjonkompetanse på universitetet.
Det er sekstifem påmeldte - og jeg ser fram til å prate med gamle kjente som Anette Kure, Bente Rasch og Vidar Lund - som jo har flyttet fra Kirkenes i Sør-Varanger til Bryne i Time på Jæren.
Magnus Halle lovte at noe skulle skje ganske snart - da han kommenterte Storbyundersøkelsen på Deichmanske bibliotek.
Nå er proppen er ute og Bjørvika på plass. Plinius gratulerer!
Det var på høy tid. Biblioteket på Universitetet fikk sitt praktbygg på Blindern i 1999. Nasjonalbiblioteket ble totalt bygd om i årene 2003-2005. Ved Høgskolen i Oslo har det blit bygget og flyttet ustanselig i mer enn ti år, men nå faller brikkene på plass. (les mer …)
Biblioteknorge har en splittet ledelse.
Det er ikke noe nytt. På hele nittitallet ble det strategiske utviklingsarbeidet vi har akutt behov for, hemmet av politisk og faglig tautrekking mellom Nasjonalbiblioteket, Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn.
Forsøket på å samle RBT og SB i ABM-utvikling - og samtidig slå sammen bibliotek-, museums- og arkivforvaltningen - var alt for ambisiøst og alt for dårlig forankret i fagfeltene. Dessuten var det ikke politisk mulig å integrere de tyngste statlige organene: Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og de store universitetsmuseene.
Trafikktellinger startet i Canada.
Bildet er fra Quebec.
Den første tellingen jeg kjenner til, foregikk i Toronto og Vancouver i 1999 - tips fra Ragnar Audunson - og er dokumentert i artikkelen “The public place of central libraries: Findings from Toronto and Vancouver.” Siden de færreste har adgang til Library Quarterly, der artikkelen sto, er det lettere å konsultere “Sweeping” the library: Mapping the social activity space of the public library.
NFF-debatten dreier seg om strategier for digitalisering.
Nasjonalbiblioteket ønsker å digitalisere all norsk litteratur - og Norsk faglitterær forfatterforening ønsker å sikre forfatterne inntekter under nye digitale forhold. Begge er bekymret for folkebibliotekene.
Roger Jøseland antydet i fjor at bibliotekene nærmest hadde utspilt sin rolle. Trond Andreassen og Mads Liland mener de står i fare for å miste legitimitet og politisk oppslutning.
Da bibliotekarene møttes i Bergen, inviterte Åmås til debatt.
Den har han fått - i og utenfor Aftenposten. Samtalen griper dypt. Den digitale revolusjonen setter alle kunnskapsaktører på prøve.
Anne Hustad har rykket ut - sammen med Tore Andersen .
I tett tospann med Nasjonalbiblioteket retter Norsk faglitterær forfatterforening sin store bekymring mot folkebibliotekene. Hva skal det bli av dem når Nasjonalbiblioteket alene kan forsyne hele det norske folk med kulturarv hjemme i godstolen?
Trengs det mer enn ett Norgesbibliotek - med fabrikk i Rana, utstillingsvindu i Oslo og lisensavtaler med alle norske forfattere?
Biblioteket er sosialt.
Folkebiblioteket er et sted som folk besøker og benytter sammen med andre. Det er også et sted der de mer eller mindre tilfeldig kommer i kontakt med andre mennesker.
Ungdom i Drammensbiblioteket.
Barn leker sammen og blir lest for. Litt eldre barn spiller Harry Potter eller Narnia. Skole-elever og studenter driver gruppearbeid. Ungdommer deler siste nytt på Facebook, YouTube og Twitter. Pensjonistene kommer til faste tider, nikker til hverandre og utveksler noen ord om vær og vind før de dukker ned i Nordlys og Stavanger Aftenblad.
Snø på 17. mai - aldri sett maken!
|
