Forrige uke rapporterte jeg fra bokbransjen i Frankrike og Spania.
Markedet deles mellom noen få bestselgerorienterte “breddeforlag” - og en vrimmel av innholdsorienterte småforlag. Med andre ord: Børs mot Basar.
Norge er utsatt for den samme omstruktureringen. I fjor ble Damm og Cappelen slått sammen. Før konkurransetilsynet godkjente sammenslutningen, hentet de inn høringsuttalelser - blant annet fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
I bransjen, sa NFF hersker en oligopol markedssituasjon som befestes gjennom sammenslutningen. Og generalsekretær Trond Andreassen har flere relevante poenger:
- på grunn av marginpress, avkastningskrav og fortsatt markedsmessig ubalanse, så vil samordningen mellom sammenslutningens parter fortsette fra de merkantile funksjonene til redaksjonene … og markeds- og salgsfunksjonene; …
- iden det er rikelig tilgang på norske manuskripter, er det ikke poenget å ha flest mulig rettigheter, men de ”beste”, dvs. de som er kommersielt mest interessante. …
- ”forlagenes tilstedeværelse på bestselgerlister gir det beste målet på markedsposisjonen” …
- Etter NFFs syn er det denne tenkningen og ikke omsorgen for det brede tittelutvalg som gjennomsyrer meldingen fra partene. …
- de mest lukrative markedsnisjene overfylles med nødvendige og unødvendige utgivelser. Tilbudet innen en lang rekke markeder er langt mindre og ofte helt fraværende på norsk. …
- Floraen av småforlag som det vises til i meldingen, vil ikke kunne kompensere dette; …
- Forsterkes denne utviklingen, kan man begynne å stille spørsmål ved om ytringsfriheten i vårt demokratiske samfunn er reell. Hvordan skal meningsberettigede mennesker nå ut med sitt budskap og kommunisere med sitt publikum?
Bibliotekene bør også følge nøye med på utviklingen i bokbransjen.
Men NFFs avslutningsspørsmål har heldigvis et godt svar. Nettet gir alle “meningsberettigede mennesker” nye muligheter til å kommunisere. Bokbransjens industrialisering motvirkes av demokratiets digitalisering.
Ressurser
NFF
Plinius
Jeg fascineres av begrepet “meningsberettigede mennesker” i denne forbindelsen. Hvem er nå det? Okei, så vet jeg svært godt det siktes til. Nei, vi snakker ikke om Hjorthen eller Iskwev eller Glamourbibliotekaren, men snarere om alle dem som temmelig konsekvent IKKE gir relevante treff når man googler dem…
Kommentar av Eirik Newth — mandag, mai 5, 2008 @ 8:45 am