Wergeland leses stadig mindre.
Det var Aftenpostens konklusjon etter å ha sett på Deichmans utlån av Wergelands bøker fra 1996 (368 utlån) og 2007 (295). Wergeland ligger lavest av alle de norske klassikerne.
Men noen må jo alltid ligge underst. Aftenpostens lille kanon besto av tolv forfattere. Det mest interessante ved tallene, syntes jeg, var at alle unntatt Ibsen hadde opplevd et kraftig utlånsfall på disse elleve årene.
Den prosentvise nedgangen fra 1996 til 2007 så slik ut:
- Cora Sandel: ned 71 prosent
- Aksel Sandemose: 65
- Jonas Lie: 62
- Sigrid Undset: 61
- Amalie Skram: 58
- Arne Garborg: 54
- Sigurd Hoel: 54
- Alexander Kielland: 49
- Knut Hamsun: 39
- Henrik Wergeland: ned 20 prosent
mens Henrik Ibsen økte med 142 prosent. Vil digital tilgang via Nasjonalbiblioteket snu denne trenden? Det vil vise seg, men ut fra dagens tall har jeg mine tvil.
Kilde: Aftenposten Kultur, lørdag 10. mai.
Nå må vi ikke glemme at fordi folk ikke låner bøker på biblioteket betyr ikke det at folk leser mindre av disse bøkene. Tilgjengeligheten til nettopp disse bøkene er mye større nå siden copyright og denslags faller fra, og disse finnes som eBøker og - kanskje nesten litt viktigere - finnes der ute allerede står i hylla til fattern, på hytta, tante Kari eller en kompis, og spesielt på loppemarkeder. Lave tall for en kanal som noen kontrollerer betyr ikke lave tall generelt i alle andre kanaler. Samt at samtidslitteraturen også må få lov til å danke ut en klassiker eller to, da alt som er bra ofte bygges på gammelt, bra og eldre likevel.
Kommentar av Alexander Johannesen — tirsdag, mai 13, 2008 @ 12:18 pm
Alexander: Et par ting. For det første er det verdt å merke seg at en rekke av forfatterne over, som Hamsun, Hoel, Undset, Sandel og Sandemose, ikke er falt i det fri. Den umålte leseeffekten av (lovlige) ebøker bortfaller altså for dem. Ellers er det nå slik at man må forholde seg til det som måles, eller som kan måles. Det finnes fint lite statistikk på reell lesing (altså ikke nedlasting) av ebøker, eller på lesing av eldre bøker i private samlinger. Det sikreste vi har, er bibliotekstatistikk og salgsstatistikk i bokhandler, og begge deler peker i samme retning.
Problemet for den eldre litteraturen er ikke at samtidslitteraturen danker ut en klassiker eller to, men at den med få unntak danker ut ALLE klassikere. http://www.bokogsamfunn.no/Bestselgerlister/ er til ettertanke i så måte. Et ganske annet spørsmål er om det egentlig gjør noe, og om pengene som nå går med til Wergelandsjubileum kanskje kunne vært brukt på smartere måter.
Kommentar av Eirik Newth — tirsdag, mai 13, 2008 @ 2:15 pm
[...] har gått inn i utlånsstatistikken for Oslo - og vist at klassikerne faller. Bildet viser Khaled [...]
Pingback av P 113/08: Ibsen, Hamsun, Nesbø og Undset « Plinius — fredag, mai 16, 2008 @ 7:50 am
[...] Synkende klassikere [...]
Pingback av SK 20/08: Bibliotekets nye hus « Plinius — søndag, mai 18, 2008 @ 9:33 am
[...] vil fremme. Kan man f.eks. se for seg at klassikere som Wergeland, som fram til årets jubileum har slitt tungt i bibliotek og bokhandlere, vil få en ny vår? Gutenberg-prosjektet kan gi en nyttig pekepinn. Det har eksistert siden 1971, [...]
Pingback av Eiriks forfatterblogg :: Digitaliseringsting… — tirsdag, mai 20, 2008 @ 9:31 am
Newth: En sammenligning av salgstall mellom klassikere og nye bøker på ukesnivå sier lite om det egentlige forholdet mellom de to, siden et innsnevret tidsperspektiv alltid vil favorisere det temporære. Et klassisk verk må vurderes i et lengre tidsperspektiv og jo lengre dette perspektivet er jo bedre kommer det klassiske verket ut av sammenligningen.
Det samme gjelder sammenligning av utlånsstatistikk. Ser man dette over en periode på tjue år vil forholdet mellom nye og gamle bøker være annerledes enn hvis man ser det over en uke.
Det er nok likevel slik at forskyvning av tidsperspektiv ikke vil være tilstrekkelig til å få Wergeland inn på topp-10.
Kommentar av Emod — onsdag, mai 21, 2008 @ 8:55 pm