SK 26/08: Kunnskapstall i Buskerud

Kunnskapsøkonomien ruller videre.

Kunnskapsparken på Papirbredden erstatter de gamle industribyggene ved Drammenselva. Fylkesbibliotek fortsetter å kassere - uansett hva Morgenbladet måtte mene - og Buskerud ligger også først i løypa når det gjelder å publisere den nye bibliotekstatistikkken for 2007 - både i et treårsperspektiv og som fullstendige regneark.

Bildet viser ungdomsavdelingen på Kongsberg bibliotek.

Tallene er ikke lystelige, hverken for fylket eller for Norge. Men vi må ha fakta på bordet for å planlegge mottiltak.

Utlånet av faglitteratur faller nå meget raskt. Den voksne faglitteraturen er mest utsatt, men også barnas fagbøker ligger på en fallende kurve - slik Eirik Newth forteller. Skjønnliiteratur for voksne synker langsommere, og skjønnlitteratur for barn enda langsommere. Men utlånet av alle boktyper går nedover.

Trenden er imidlertid sterkere enn tallene viser, siden jeg ikke har tatt hensyn til

• at folketallet øker
• at det har blitt lettere å fornye bøker

Faglitterære varsler

• På tre år, fra 2004 til 2007, sank utlånet av faglitteratur for voksne med 22 prosent. Fra 2006 til 2007 alene var fallet på 12 prosent.
• Faglitteratur for barn sank med 13 prosent (5,4)
• Skjønnlitteratur for voksne med 5 prosent (1,5)
• Skjønnlitteratur for barn lå på samme nivå i 2007 som i 2004 - men sank med 2,8 prosent fra 2006
• Utlånet av andre medier gikk opp 11 prosent fra 2004 til 2006 - og holdt seg konstant fra 2006 til 2007

Forklaringen er høyst sannsynlig at kilder på nettet - som Wikipedia - begynner å erstatte papirbøkene for mange praktiske formål. En utvidet innkjøpsordning for fagbøker kan bare delvis motvirke dette.

Lineær lesing, fra A til Å, er bare en måte å bruke faglige tekster på. Skoleelever, studenter og faglige skribenter etterspør i stigende grad sitt fagstoff i digital form, slik at det lett kan finnes, klippes, limes og kommenteres.

Tekster som ikke er fritt tilgjengelige for sluttbrukerne, vil tape i konkurransen. Men selve overgangen fra den gamle til den nye tekstøkonomien blir turbulent. “Kampen” mellom Wikipedia og Store Norske var bare første runde.

Tretti prosent fra Kulturrådet

For første gang får vi nå en oversikt over hvor stor del av tilveksten som kommer fra innkjøpsordningene. Det er selvsagt de mindre bibliotekene som er mest avhengige av Kulturrådet, men det er store variasjoner både blant de små og de mellomstore kommunene. Ringerike og Lier, med over tjue tusen innbyggere, lå litt under førti prosent, mens Kongsberg og Nedre Eiker lå nær tretti prosent.

I storbyen Drammen kom ti prosent av den samlede tilveksten fra innkjøpsordningene. I resten av Buskerud - tatt under ett - lå tallet på tretti prosent. Listen nedenfor er ordnet etter folketallert i kommunen. Jeg har også tatt med utgiftene til trykte medier pr. innbygger.

Vi får et klarere bilde av situasjonen hvis vi begrenser oss til medietyper der det finnes innkjøpsordninger, altså trykte bøker. Helst burde vi også hatt separat statistikk - tilvekst-, utlåns- og bestandstall - for norsk og oversatt litteratur i de fire hovedgruppene:

• skjønnlitteratur for barn
• skjønnlitteratur for voksne
• sakprosa for barn
• sakprosa for voksne

Innkjøpsordningen dekker jo ikke oversatt sakprosa.

Over 50 tusen

1. Drammen bibliotek 60 tusen innbyggere - 10 prosent fra Kulturrådet - 22 kroner til trykte medier pr. innbygger

20-50 tusen

1. Ringerike bibliotek 29 tusen - 37 prosent - mangler data om mediebudsjettet
2. Kongsberg bibliotek 24 tusen - 29 prosent - 15 kroner til trykte medier pr. innbygger
3. Lier bibliotek 23 tusen - 39 prosent - 21 kroner
4. Nedre Eiker bibliotek 22 tusen - 29 prosent - 19 kroner

10-20 tusen

1. Røyken bibliotek 18 tusen - 36 prosent - 23 kroner
2. Øvre Eiker bibliotek 16 tusen - 15 prosent - 37 kroner
3. Modum bibliotek 13 tusen - 16 - 31 kroner
   

5-10 tusen

1. Hurum folkebibliotek 9 tusen - 39 prosent - 17 krone
2. Hol folkebibliotek 5,6 tusen - 31prosent - 47 kroner

Under 5 tusen

1. Ål bibliotek 4,7 tusen - 32 prosent - 52 kroner
2. Gol bibliotek 4,4 tusen - 15 prosent - 51 kroner
3. Hole folkebibliotek 4,4 tusen - 40 prosent - 30 kroner
4. Sigdal folkebibliotek 3,5 tusen - ukjent - 19 kroner
5. Nes folkebibliotek 3,5 tusen - 5 - 38 kroner
6. Nore og Uvdal bibliotek 2,5 tusen - 42 - 67 kroner
7. Flesberg bibliotek 2,5 tusen - 53 prosent - 60 kroner
8. Krødsherad bibliotek 2,1 tusen - 27 prosent - 31 kroner
9. Hemsedal folkebibliotek 2,0 tusen - 29 prosent - 102 kroner
10. Rollag folkebibliotek 1,4 tusen - 56 prosent - 46 kroner
11. Flå folkebibliotek 1,0 tusen - 66 prosent - 43 kroner

Det er imidlertid vanskelig å tolke disse tallene uten lokalkunnskap.

Når det gjelder Innkjøpsordningene til Norsk kulturråd skal bibliotekene opplyse om

Hvor stor prosentandel av samlet tilvekst kommer fra Kulturrådets innkjøpsordninger? Her teller en antall eksemplar som er mottatt og innlemmet i samlingene i løpet av året, dvs. som inngår i tilveksten ovenfor. Dette tallet deles på den totale tilveksten [alle medier] og multipliseres med hundre. Kilde

Referansestatistikken

Etter krav fra Statens bibliotektilsyn - og senere ABM-utvikling - har bibliotekene har i mange år rapportert inn hvor mange referansehenvendelser de har fått.

Vi vet at denne statistikken er av svært ujevn kvalitet, og den har aldri vært offentliggjort. I fjor, da statistikkskjemaet skulle revidere, ble det foreslått å sløyfe hele statistikken. Etter en diskusjon i fagmiljøet, ble den likevel beholdt - noe jeg tror er riktig. Vi bør ikke usynliggjøre referansearbeidet, men heller forbedre statistikken, slik at den viser hva bibliotekene faktisk bidrar med på dette området.

Da må vi starte med å publisere de usikre tallene vi har. Det har Buskerud nå gjort - og resultatet ser slik ut:

1. Drammen bibliotek 65.000 spørsmål - 27 spørsmål pr. hundre besøk
2. Ringerike bibliotek 13.000 spørsmål - 10 pr. hundre besøk
3. Kongsberg bibliotek 14.000 spørsmål - 9 pr. hundre besøk
4. Lier bibliotek 6.800 - 5
5. Nedre Eiker bibliotek 7.000 - 10
6. Røyken bibliotek 10.000 - 19
7. Øvre Eiker bibliotek 21.000 - 26
8. Modum bibliotek 6.400 - 22
9. Hurum folkebibliotek 1.500 - 18
10. Hol folkebibliotek 3.400 - 16
11. Ål bibliotek 2.800 - 8
12. Gol bibliotek 8.500 - 18
13. Hole folkebibliotek 3.400 - 18
14. Sigdal folkebibliotek 4.000 - 42
15. Nes folkebibliotek 150 - 3
16. Nore og Uvdal bibliotek 2400 - 20
17. Flesberg bibliotek 520 - 4
18. Krødsherad bibliotek 510 - 8
19. Hemsedal folkebibliotek
20. Rollag folkebibliotek 0
21. Flå folkebibliotek 20 - 1

Det typiske nivået for landet som helhet lå for noen år siden rundt seksten spørsmål pr. hundre besøk - se Why do you ask? , avsnitt 5. Store avvik fra dette tallet bør forklares. Det virker for eksempel lite sannsynlig at Lier, med en befolkning på tjuetre tusen, har omtrent like mange henvendelser totalt som kommunene Sigdal og Nore og Uvdal, med til sammen seks tusen innbyggere.

Neste oppgave er å gjøre begrepene klarere (hva er det vi ønsker å måle?) og å definere mer presise metoder for å registrere antall spørsmål. Dette krever litt utviklingsarbeid - som gjerne kan skje regionalt, bare resultatene deles med hele det norske fagmiljøet.

Dagens operasjonalisering av begrepet Informasjons- og referansespørsmål:

Alle spørsmål stilt personlig, i brevs form, i elektronisk form eller over telefon, fra både barn og voksne. Det skal være spørsmål som enten betinger bruk av bibliotekets samlinger eller av bibliotekarens faglige kunnskaper for å kunne besvares. Henvendelser som gjelder medieplassering, tilbud og service, telles ikke. Veiledning i bruk av katalogen er referansespørsmål. Teknisk veiledning om hvordan for eksempel leseapparater betjenes rent fysisk, telles ikke. Informasjons- og referansespørsmål kan telles ved hjelp av stikkprøveundersøkelser.

Et enkelt tiltak, som ikke tar noe mer tid enn dagens ordning, er å spre telledagene over hele året - f.eks. en dag pr. måned. Slike spredte telledager kan også brukes til

• å telle besøk - der det mangler elektronisk teller
• å kalibrere elektroniske tellere - slik at vi korrigere feiltellinger pga. svingende vesker, hunder, barnevogner, folk som kommer i grupper, osv.
• å gjennomføre tverrgående trafikktellinger

Husleie

Bare fire av de 21 bibliotekene i Buskerud betaler husleie over sitt eget budsjett. Bibliotekene i Drammen og Kongsberg ligger - vil jeg tro - nær markedspris. Nybygget Papirbredden ligger spesielt høyt.

• Drammensbiblioteket: 186 tusen kr. pr. hundre kvm
• Kongsberg: 105 tusen pr. hundre kvm
• Nes: 37 tusen pr. hundre kvm
• Modum: 24 tusen pr. hundre kvm

Modum og Nes ligger langt under markedsleie. De øvrige har fri stasjon.

I 2003 - i de gamle lokalene - betalte Drammen forøvrig bare 14 tusen kr. pr. hundre kvm (Lei av husleie).

Operasjonalisering

Her føres de samlede utgiftene til biblioteklokaler. Dette svarer til den delen av bibliotekets utgifter som føres
under funksjon 385 “Andre kulturaktiviteter og utgifter til kulturbygg” i kommunens KOSTRA-rapportering. Husutgiftene omfatter utgifter til renhold (jf. art 120, 260), vedlikehold (jf.art 230, 250, 260), elektrisitet og oppvarming (jf. art 180), husleie (jf. art 190) og avskrivninger av egne bygg (jf. art 590). Husutgiftene omfatter også lønn og sosiale utgifter til ansatte vaktmestre, renholdere og annet drifts- og vedlikeholdspersonell (jf. art 010 til 099). Sykelønnsrefusjoner og fødselspenger for disse skal trekkes fra (jf. art 710). Eventuelle husleieinntekter (jf. art 630) skal også trekkes fra.

Ressurser

• Why do you ask? Reference statistics for library planning, Paper for IFLA Statistics section, Glasgow, 2002. - 55 p.

Plinius

• SK 25/08. Ulv, ulv
• Tell dagene, styrk begrepene
• P 137/08. Agurkene angriper. Morgenbladet argumenterer for - og mot - kassering.
• P 72/08. Statistikk fra Møre og Romsdal. Tidlig ute med tall fra 2007.
• SK 09/07. Lei av husleie
• SK 15/07. Bibliotekstatistikk 2007

Se også lenkesamlingen

• Plinius om statistikk. Samstat

NOTE

Året 07/08 har vært jobbet sammen med Drammensbiblioteket (som inkluderer Buskerud fylkesbibliotek) om prosjektene VOLARE og Tverrgående trafikktelling (TTT) - men ikke om den generelle statistikken.

VEDLEGG 1

Medieutgifter i Buskerud 2007

1. Kongsberg bibliotek 15 kroner til trykte medier pr. innbygger
2. Hurum folkebibliotek 17
3. Nedre Eiker bibliotek 19
4. Sigdal folkebibliotek 19
5. Lier bibliotek 21
6. Drammen bibliotek 22
7. Røyken bibliotek 23
8. Hole folkebibliotek 30
9. Krødsherad bibliotek 31
10. Modum bibliotek 31
11. Øvre Eiker bibliotek 37
12. Nes folkebibliotek 38
13. Flå folkebibliotek 43
14. Rollag folkebibliotek 46
15. Hol folkebibliotek 47
16. Gol bibliotek 51
17. Ål bibliotek 52
18. Flesberg bibliotek 60
19. Nore og Uvdal bibliotek 67
20. Hemsedal folkebibliotek 102
21. Ringerike bibliotek - ukjent

VEDLEGG 2

Spørsmål pr. hundre besøk i Buskerud 2007

1. Sigdal folkebibliotek 4.000 henvendelser - 42 spørsmål pr. hundre besøk
2. Drammen bibliotek 65.000 spørsmål - 27
3. Øvre Eiker bibliotek 21.000 - 26
4. Modum bibliotek 6.400 - 22
5. Nore og Uvdal bibliotek 2400 - 20
6. Røyken bibliotek 10.000 - 19
7. Hurum folkebibliotek 1.500 - 18
8. Gol bibliotek 8.500 - 18
9. Hole folkebibliotek 3.400 - 18
10. Hol folkebibliotek 3.400 - 16
11. Ringerike bibliotek 13.000 spørsmål - 10
12. Nedre Eiker bibliotek 7.000 - 10
13. Kongsberg bibliotek 14.000 spørsmål - 9
14. Krødsherad bibliotek 510 - 8
15. Ål bibliotek 2.800 - 8
16. Lier bibliotek 6.800 - 5
17. Nes folkebibliotek 150 - 3
18. Flesberg bibliotek 520 - 4
19. Flå folkebibliotek 20 - 1
20. Hemsedal folkebibliotek - ukjent
21. Rollag folkebibliotek - ukjent

Jeg har rundet av tallene for antall henvendelser til to gjeldende sifre.