SK 27/08: Bokhandel 2014

Bokhandlernes nye rapport om digitalisering er framsynt - og svært relevant for bibliotekene.

Bildet er fra Norli - i Tønsberg

Digitaliseringsgruppa har intervuet en lang rekke fagfolk, i inn- og utland, og varsler om store endringer i markedet. Vendepunktet vil komme før 2014 - og kanskje så tidlig som i 2010.

Jeg er ikke enig i alt - men er glad for at ledende aktører i bransjen har gjort et grundig arbeid - og uttaler seg med tyngde.

Forutsetningene for en digital “bokbølge”, sier gruppa, er

1. Utvalg: Det må finnes et tilstrekkelig stort utvalg /sortiment av digitale tekster å få kjøpt på en enkel måte.
2. “Cool tool”:Det finnes en “cool tool”, en leseplate som brukermessig overgår dagens varianter.
3. Kopibeskyttelse (DRM): Man har fått etablert tekniske systemer som ivaretar rettighetene til forlag/forfatter.

Disse forutsetningene blir nå oppfylt.

Samarbeid og handling

Adgangen til tekster er knapt et problem. Alle nye bøker fødes digitalt - og filene kan konverteres etter behov. Kindle er den første leseplaten som virkelig har slått an - men flere er i kjømda. Kopibeskyttelse er et minefelt - men utenlandske forlag har startet å distribuere digitale bøker med DRM allerede.

On the release day, the Kindle Store had more than 88,000 digital titles available for download,

Ingen vet i detalj hvordan bruken av digitale bøker kommer til å utvikle seg i årene 2010-2020. Men bokbransjen har i hvert fall begynt å ta de nye rammebetingelsene på alvor. Det kan også bibliotekene dra nytte av.

Gruppen har to overordnede konklusjoner

1. Bransjesamarbeid: Dersom bokbransjen skal få utnyttet de muligheter digitalisering kan gi må dette blant annet skje gjennom et samarbeid mellom forleggere og bokhandlere.
2. Initiativ og vilje til handling: Det er avgjørende at bokhandelen selv viser initiativ og vilje til handling. Gjennom egne initiativ og handlinger har bokhandelen mulighet til fortsatt å være det naturlige stedet å handle bøker, og til å ta sin andel innen det digitale markedet.

Jeg tror det samme gjelder bibliotekene:

1. Biblioteksamarbeid: Dersom bibliotekbransjen skal få utnyttet de muligheter digitalisering kan gi, må dette skje gjennom samarbeid.
2. Initiativ og vilje til handling: Det er avgjørende at bibliotekene selv viser initiativ og vilje til handling.

Digital handelsplass

Men hvem bibliotekene skal samarbeide med, står mer åpent.

Den gamle litterære harmonien er borte. Bokbransjen preges av en økende spenning mellom brukernes og leverandørenes interesser. Den kommer til uttrykk i kapitalkonsentrasjon, i økende fokus på bestselgere og i kamp mot den digitale allmenning - altså mot grupper som ønsker fri og åpen deling av digitale tekster.

Bokhandlerne vil sikre seg at bokhandelen også blir en handelsplass for digitalt innhold. Det betyr at bokhandlene bør ha adgang til alle tilgjengelige bøker i form av filer - fortrinnsvis fra en felles digital server. Med denne adgangen vil de både kunne distribuere bøker i digital form - og selge papirbøker som trykkes der og da (print on demand).

Lang hale

Dersom dette blir en realitet, vil bokhandlene grunnleggende ha tilgang til de samme titlene som bibliotekene. Det vil åpenbart forandre brukernes valgsituasjon. De får det samme tilbudet av bøker begge steder. Også bokhandlerne får lange haler.

Det som da skiller bokhandel og bibliotek fra hverandre - med hensyn til bøkene - er utelukkende prisen. Utlån er gratis. Nedlasting til leseplate og utskrift på papir koster penger.

Siden digitale bøker blir billigere enn dagens trykte bøker, vil bibliotekenes rolle som utlånssteder for bøker bli ytterligere redusert (bokutlånet pr. innbygger har vært synkende siden midten av nittiåra).

Bokhandlerne ser forøvrig også for seg at bibliotekene kan trykke bøker:

POD, Print On Demand. Fremstilling av enkeltenheter eller korte serier, basert på den digitale teksten som er lagret. Fremstillingen kan skje sentralisert (trykkeri, distributør, grossist etc) eller lokalt nærmest kunden (bokkhandel, bibliotek, universitet etc.)

Et nytt landskap

Digitaliseringsgruppen foreslår et felles, sentralisert system for lagring og nedlasting av filer - med Den norske Bokdatabasen og Nasjonalbiblioteket som hovedleverandører.

Ett alternativ kan være å bygge ut Den norske Bokdatabasen til å ta en slik rolle. … Slik vi ser det vil denne aggregator/hub blir det kommersielle svaret på Nasjonalbibliotekets digitale database.

Som kommersiell aktør vil Bokdatabasen levere bøker - eller deler av bøker - til markedet som DRM-sikrede filer. Teknisk sett kan disse leveres direkte til brukeren uansett hvor hun befinner seg. Det store spørsmålet blir: hvorfor skal brukerne oppsøke den fysiske bokhandelen - eller biblioteket - for å putte en ny bok inn på leseplata? Gruppa er optimistisk:

Konkurransefaktoren vil bli innpakkingen og tjenestene rundt filsalget, noe som vil styrke bokens stilling i markedet. Dette betyr en styrket konkurransekraft i forhold til andre vare og tjenesteområder. Med andre ord en oppskrift på å utvide markedet for bøker.

Selv er jeg mer skeptisk. Digitale tekster vil i praksis bli tilgjengelige overalt. Det bibliotekene nå satser på, er ikke å lage nye tjenester “rundt utlånet”, men å fokusere på biblioteket som sted for læring, opplevelser, samvær, kunnskap og kultur.

I det nye landskapet kan Nasjonalbiblioteket - vil jeg tro - kunne levere bøker i tre former:

• som filer med DRM - for verker som fortsatt kontrolleres av forlag, forfattere eller andrerettighetshavere
• som filer med eller uten DRM - for verker som er frikjøpt eller fristilt gjennom avtaler med rettighetshavere
• som filer uten DRM - for verker som har falt i det fri, eller som er fristilt av forfatterne (f.eks. under en CC lisens)

Konsekvensene for bibliotekenes løpende virksomhet - og for innkjøpsordningene - vil åpenbart bli store. Bokhandelen har skissert et radikalt scenario. Men resultatet er nødvendigvis usikkert og åpent. Nå begynner den dype digitaliseringen, der også institusjonene smeltes om.

Ressurser

• Rapport om digitalisering
• Kindle. Wikipedia
• Norsk heldigitalt forlag. JonblOGG. Med kommentarer fra Eirik Newth.

Plinius

• P 149/08. Bokutlånet synker - og leseplata kommer. It doesn’t rain, but it pours ….
• P 148/08. Langt mot nord. Stilig prosjekt, men begrenset etterspørsel.
• P 141/08. Når lesingen forandrer seg. En bok er en hypertekst er en leseplate.
• P 115/08. Forfatternes arvinger. Billig adgang til eldre litteratur.

Plinius om bokmarkedet

• P 101/08. Børsen og basarene. Store og små bokforlag - i Spania.
• P 99/08. Pressefrihet og selvsensur. Frankrike mellom Putin og Berlusconi.
• P 98/08: Naar bøkene blir dagligvare. Småforlag og rustningsindustri i Frankrike
• P 97/08: Masseproduksjonen presser bibliotekene. Siste nytt fra Frankrikes folkebibliotek
• P 96/08. Bøker i sammenheng. Bøker er bidrag til samtaler

VEDLEGG
- sitater fra rapport

Bibliotekene bør behandle filformat på samme måte som de fysiske bøkene.

Det vil si at de kan kjøpe et visst antall lisenser, og låne dem ut en viss periode.

***

Biblioteksentralen (BS) har utviklet et utlånssystem for alle typer digitale filer.

Låneperioden er begrenset, akkurat som for fysiske medier. Når låneperioden er over, slettes filene automatisk. BS ønsker å selge digitale lisenser til folkebibliotek som så kan låne ut dette materialet til brukerne. Systemet ligger klart og kan tas til fullt bruk så snart DRM og standardformat blir avklart.

***
Nasjonalbiblioteket har satt seg som mål å være det første land i Europa til å digitalisere hele samlingen sin.

De regner 15 -20 år på å scanne inn hele arkivet, avhengig av hvilken økonomisk støtte de blir tildelt. Nærmere 26 000 bøker er nå digitalisert, av totalt 450.000 bøker.

******

På samme måte som norsk og internasjonal bokbransje har blitt enig om f.eks. ONIX, bør norsk bokbransje enes om felles standarder innen digitalisering.

Vi foreslår å etablere en gruppe, representert ved ulike deler av verdikjeden, som utformer og beslutter nasjonale standarder knyttet til digitalisering særlig i den kommersielle delen av bransjen, men gjerne også i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

DRM (digital rights management) og kopibeskyttelse må være en del av dette arbeidet.

Selv om dette strengt tatt ikke er bokhandelens område, er dette nøkkelen til å løse digital distribusjon på en forsvarlig måte og således en helt nødvendig del av bokhandelens løsning ift at man har en plass i verdikjeden.

***

Ett alternativ kan være å bygge ut Den norske Bokdatabasen til å ta en slik rolle. …

En slik løsning vil sannsynligvis være det beste for alle parter, ikke minst sluttbruker/leseren fordi en fellesløsning vil bli i stand til å utvikle og drive en brukervennlig løsning med så stort utbud av filer som mulig. ….

Konkurransefaktoren vil bli innpakkingen og tjenestene rundt filsalget, noe som vil styrke bokens stilling i markedet. Dette betyr en styrket konkurransekraft i forhold til andre vare og tjenesteområder. Med andre ord en oppskrift på å utvide markedet for bøker. Slik vi ser det vil denne aggregator/hub blir det kommersielle svaret på Nasjonalbibliotekets digitale database.

Alle forlag vil enkelt og effektivt kunne forholde seg til to profesjonelle parter i forhold til å ivareta deres behov for en effektiv, brukervennlig og sikker formidling av sine elektroniske filer. En som ivaretar de offentlige behov for bevaring av innholdet og en som ivaretar den kommersielle delen av filsalget til sluttkundene.

***

Springer Verlag i Tyskland kjøper forlag og deres bokbaser i hele verden for å samle fagmateriale innen diverse fagområder.

Disse basene ryddes, gjøres søkbare, nedlastbare, printbare og utstyres med ett passord. Passordet knyttes til en enbruker- eller flerbrukerlisens og selges til bedrifter, fagbiblioteker og andre som kan ha nytte av dette.

Årsabonnement eller andre former for tilgang blir vanlig og dette kan gi hele fagmiljøer den kunnskap og tilgang de trenger og fjerner all form for bokkjøp innen kategorien.