Biblioteket befinner seg midt i markedet.
Det betyr ikke at biblioteket er – eller bør være – kommersielt. Det betyr heller det motsatte. Nå begynner aktørene i privat sektor å levere gratistjenester – på områder bibliotekene tidligere betraktet som sine. Det er markedet som nærmer seg bibliotekene – ikke omvendt.
Den Store Stygge Ulven
Den Store Stygge Ulven er selvsagt Google.
Googles mål er å levere den beste søkeopplevelsen på Internett ved å gjøre informasjonen i verden universelt tilgjengelig og nyttig. Google har utviklet verdens største søkemotor, og tilbyr den raskeste og enkleste metoden for å finne informasjon på Internett. … I dag svarer Google på mer enn 100 millioner søk per dag.
Jeg har ikke norske tall for hånden, men Nielsen/Net Ratings opplyser at 24 millioner briter var innom Google i august 2008 – og at de brukte 1 time og 20 minutter hver på Googles nettsted. Det tilsvarer 32 millioner timer – i en befolkning på 60 millioner mennesker – eller ca tredve minutter pr. person. De tilsvarende tallene for Norge ligger trolig noe høyere.
I Norge vet vi at omtrent halvparten av befolkningen bruker folkebiblioteket. Aktive brukere er innom ti ganger i året – i snitt – og bruker kanskje 25 minutter på hvert besøk – i snitt. Det tilsvarer ca. femten minutter pr. person i måneden. Den norske befolkningen bruker altså mer tid på Google enn på biblioteket.
Googles mål er å gjøre informasjonen i verden universelt tilgjengelig og nyttig. Folkebibliotekets mål er omtrent det samme. Begge er gratis.
Dette er den nye konkurransen.
Den Lille Snille Ulven
Den Lille Snille Ulven er selvsagt SNL – altså Store Norske Leksikon. Wikipedia har vist hva engasjerte nettverk av frivillige forfattere kan få til gjennom distribuert dugnad. Markedet for de store kommersielle leksika kollapser. SNL følger etter – med en kombinasjon av annonser, statsstøtte og en viss frivillig (og ubetalt?) innsats. Det dugnadsbaserte Wikipedia er en enestående pedagogisk ressurs – som også har en formidbel flerspråklig struktur. På engelsk finnes det til og med en Wikipedia-utgave beregnet på barn og andre med begrensede engelskkunnskaper. Innefor Wikipedia-systemet finner du gratis lærebøker, et rikt billedmateriale, og en lang rekke andre brukervennlige prosjekter.
Når ABM-utvikling bevilger en million i året til SNL i en treårsperiode, må Kulturdepartementet ha gitt noen gode råd, tenker Plinius. Hva tenker departementet og ABM-utvikling om det frivillige, ikke-kommersielle leksikonprosjektet til Wikipedia? Fortjener det kanskje samme type støtte – for å bli et ennå bedre pedagogisk verktøy?
Eller står begrepene og tankemåtene fra Gutenbergs verden fortsatt i veien? Hvem avgjør at forlagsleksikon er viktigere enn dugnadsleksikon? Politikerne? Forfatterne? Lærerne? Elevene?
