Jeg er enig i diagnosen din om at det er vanskelig å forandre bibliotekene og bibliotekarenes praksis raskt med forskningsformidling. Kanskje må det sive inn over lang tid, som potetens fortreffelighet. De nye førstebibliotekarene vil kunne bidra med en annen type kompetanse, kanskje. Kanskje er denne kompetansen mer kompatibel og lettere å ta til seg for bibliotekpraksisfeltet. Det blir enn så lenge spekulasjoner.

Jeg tror tett integrering av forskningen i b&i-undervisningen er det viktigste vi kan gjøre. Jeg tror også at den er ganske velintegrert nå, men effekten i bibliotekpraksisfeltet lar vente på seg.

Hvis vi utvider praksisfeltet til å se utenfor bibliotekinstitusjonene, f.eks. på webverdenen med sine struktureringsbehov (les informasjonsarkitektur) eller søkemotorfeltet med sine behov for bedre indekseringsalgoritmer, brukerfunksjonalitet, grensesnitt osv., så er dette områder som kanskje er mer følsomme for forskningen? For eksempel fordi deres inntekter er mer avhengige av et raskt skiftende marked med mange alternativer.

Takk for kommentar.

Jeg er svært engasjert i den problemstilllingen du nevner – ikke minst fordi jeg (1) har vært opptatt av helseøkonomi og globale helseproblemer i mange år; (2) har jobbet en god del i u-land; og (3) har forsket på strukturell vold – som bl.a. viser seg ved differensiell dødelighet og sykelighet mellom sosiale klasser.

Den nye behandlingsmåten for alvorlig diaré (OHR) – altså tilførsel av væske med både salt og sukker – er både enkel og billig, og har reddet millioner av barns liv. Noe av det Bill and Melinda Gates Foundation gjør riktig – i tillegg til å støtte bibliotek – er å satse massivt på FoU-arbeid rundt tropesykdommer.

Men alt kan ikke sies i enhver sammenheng … Jeg har ikke glemt, men begrenset meg til ett poeng.

“De forskningsprosjektene som startes opp, springer jo i vesentlig grad ut av opplevde problemer i den medisinske og den helsepolitiske hverdagen.”

Har du gløymt at “opplevde behov” er behova til eit lite rikt mindretal på denne kloten? Vidare ein interessant parallell…

http://www.who.int/neglected_diseases/en/

“Ved Høgskolen i Oslo, som satser på å bli et profesjonsuniversitet, legges det nå opp til to veier for FoU-kvalifisering. Den ene vektlegger F-en i FoU-begrepet og vil gå fra mastergrad til doktorgrad (Ph.D). Den andre vektlegger U-en og vil gå fra mastergrad til 1.bibliotekar.”

Ph.D.-graden vil ventelig lanseres i 2010 eller 2011. Her er – i denne omgang – noen praktiske opplysninger om 1.bibliotekartilbudet.

På sitt møte 23. oktober 2008 gikk Utvalg for førstelektorprogrammet ved Høgskolen i Oslo inn for å starte opp dette kvalifiseringstilbud til bibliotekar:

“Modulen vil bygge på det samme erkjennelsesteoretiske og praksisnære grunnlaget som førstelektorprogrammet og skal være en del av dette. Modulen for førstebibliotekarkvalifisering skal være åpen for alle med relevant bibliotekfaglig bakgrunn og mastergrad eller tilsvarende. Mastergraden trenger ikke være innen bibliotek- og dokumentalistområdet, men søkerens kvalifiseringsgrunnlag for opprykk må i vid forstand være det.”

En har i denne omgang gått inn for å ta opp inntil 8 stipendiater hvorav inntil 2 fra Høgskolen i Oslo. Dette knytter seg til finansieringsordning. Inntil 2 stipendiater ved Høgskolen i Oslo vil få fristilling i vanlig stilling i 50% av tida for å delta i programmet. Eksterne deltakere må få slik fristilling hos egen arbeidsgiver samt en studieavgift som går til profesjonell veiledning for den enkelte samt kurstilbudet.

Det blir en formell utlysning nå i midten av november 2008 med søknadsfrist 2. mars 2009. Det arrangeres også et veiledningsseminar for søkere i første halvdel av desember. Programmet starter opp i september 2009.

Dersom du selv eller noen i din stab vil vurdere å delta, ta gjerne kontakt med

rådgiver Hilde Doksrød
epost: Hilde.Doksrod AT hio.no
tlf: 22 45 28 57

dosent Helge Høivik
epost: Helge.Hoivik AT hio.no
tlf: 22 45 26 22

Du kan også lese mer om dette tilbudet på http://pedit.hio.no/~1lektor/1bib/wordpress/