P 6/09: Bibliotekarene og nettdebatten

Virkeplanen til NBF åpner sterkt.

NBF skal framheve biblioteka si rolle som aktiv samfunnsaktør og bidragsytar til   den demokratiske prosessen og fremje ytringsfridomen.

I 2008 har Barack Obamas valgkamp vist at nettet nå har blitt en nøkkel til demokratisk engasjement i amerikansk politikk. Nå er nok amerikanske velgere en langt mer flytende gruppe enn de norske. Obama klarte å bruke nettet til å mobilisere grasrota.

«Alle er middelklasse»

I Norge er partiene og deres støttespillere langt fastere organisert enn i USA. Men også her har partilojaliteten blitt svekket siden Arbeiderpartiets velmaktsdager i årene etter 1945. Det er ikke lenger slik at «alle er sosialdemokrater». Nå er det vel riktigere å si at «alle er middelklasse».

Stein Ringen beskrev de tre sjiktene i Aftenposten forleden. Overklassen har blitt litt mer synlig, med smarte nettverk til venstre og staute hyttepalasser til høyre. De som kaver på bunnen av samfunnet kjemper for å bli hørt og sett. Men de er for få, for ulike og for nedkjørte til å gå sammen i en politisk allianse.

I den store og flytende middelklassen går det et skille mellom de som er over og de som er under tredve år. De eldre tar nettet som noe nytt. De yngre tar nettet som noe gitt.

Samfunnets støtter

Revolusjoner a la Frankrike (1789) og Cuba (1959) fører unge mennesker til makten. Men i  stabile samfunn som det norske er det femti- og sekstiåringene som styrer. Først når seniorene trekker seg tilbake til Middelhavet, rykker de digitale generasjonene oppover. Derfor vil norsk politikk bli langt mer digital om femten-tjue år.

Men synderlig fort går det ikke. Det hjelper ikke å lage snille planer om e-borgerskap uten å skjønne slagkraften i den digitale teknologien.

NBF kan gjerne bevege seg litt raskere enn resten av det politiske kostebinderiet. Vi trenger ikke vente til samfunnets støtter går av med pensjon. NBF har allerede – som Plinius skrev forleden –  formulert noen gode prinsipper for en digital offentlighet:

• Et levende demokrati forutsetter at individer og organisasjoner deltar i den åpne offentlige samtalen med innsikt og kompetanse.
• Aktiv politisk deltakelse vil i økende grad forutsette at nettet brukes aktivt som informasjonskilde og debattforum.
• Bibliotekene … bør …  sørge for at alle grupper i befolkningen får anledning til å utnytte de digitale ressursene – til innovasjon, læring, personlig berikelse og politisk samarbeid.

Massenes opprør

Jeg har observert de bloggende bibliotekarer ganske nøye de siste fire årene. ‘Det har vært lærerike observasjoner. Habermas studerte framveksten av en ny borgerlig offentlighet i tiårene rundt 1800. Jeg har fulgt framveksten av en ny faglig offentlighet i årene etter 2005.

For å forstå attenhundretallets offentlige debatt – i klubber og kaffehus, salonger og lærde selskaper, lesesirkler og brede tidsskrifter, må vi se hva de kjempet mot:  en dogmatisk og undertrykkende kirke, en selvrådig og undertrykkende stat og en fornem og undertrykkende adel.  Motstanderen var det gamle regime, som hadde gjort ulikheten mellom mennesker til et politisk prinsipp.

Nå gjentar vi på mange måter opplysningstida. Nettet er vår industrielle revolusjon.

Vi har vent oss til massepartier og massemedia som normaltilstand. Nettet forstyrrer den  etablerte massedemokratiske orden, ved å gi folk flest direkte adgang til den offentlige kommunikasjonen.

Noen lengter tilbake til det velorganiserte offentlige rommet, der etablerte meningsytrere formidlet sin akkumulerte visdom til folkets brede masser. Jeg er gammel nok til å huske den tida da verden sluttet ved Sinsenkrysset – og det var særs gjevt å få inn en kronikk i Dagbladet. Jeg lengter ikke tilbake.

Kyr på vårslepp

De nye mediene blir ikke tatt i bruk på en organisert og planlagt måte.  Den frisatte almue oppfører seg som kyr på vårslepp. De etablerte mediene vet heller ikke hvordan de skal håndtere den nye teknologien. Alle sjangler i vei – og rauter høyt hver gang de hører en humle.

Det som er vanskeligst å forstå, er det tette samspillet mellom teknologi og sosiale former.  Offentlighetens kjerne er den opplyste – det vil si den sannhetssøkende – debatt. De nye mediene forandrer debattens teknologiske rammer. Dette er ikke bare en teknisk, men en demokratisk revolusjon.

Bibliotekene er godt plassert både for å påvirke og forstå det som skjer. Men det krever vilje til å lære, prøve, feile og fortsette.

Slapp av, folkens. Det ordner seg etter hvert. La humla suse!

Ressurser

• Norwegian blogging politicians – some tendencies. Bente Kalsnes’ blogg 4. januar 2009.
• Raising Yousuf and Noor: diary of a Palestinian mother. En blogg fra palestinsk side – via Bård Vegar Solhjell.
• Tre år med blogging – del 1. Bernt Breivoll reflekterer over sin periode som blogger i Fauske. Anbefales!

VEDLEGG A

Few of the politicians have grasped the blog format.

Many avoid linking, answering their readers, and use the blog as another platform for monologue (just like newspapers or television), instead of engaging in the  digital conversation. Humour is hard to find. …

But there are some clear exceptions:

Minister of Education, Bård Vegar Solhjell (SV – he just started blogging, Nov last year) and Torbjørn Røe Isaksen (Høyre -not blogging anymore, stopped June 2008) are among them. They are/were engaged, personal (but not necessarily private, which is something completely different), funny, frequently updated.

Norwegian blogging politicians – some tendencies. Bente Kalsnes’ blogg 4. januar 2009.

VEDLEGG B

Foreign Policy magazine is out with a relaunched website with a selection of new blogs, one of them by Dan Drezner (see Undercurrent interview). According to the Passport blog, the objective is to create «a vibrant, daily online magazine of global politics, economics, and ideas.» What’s interesting here is where Foreign Policy is coming from. A very slow bi-monthly print magazine now has a website that is updated many times a day with instant analysis.

Print magazine+web: a great combination.