Nå er det skolens tur til å digitalisere.
Med det mener jeg ikke å kjøpe inn datamaskiner, men å bruke dem pedagogisk.
Første forutsetning for en digital skole er riktignok at alle elever har bærbare datamaskiner. Men hovedforutsetningen er at lærerne er i stand til å utnytte denne ressursen i sin egen undervisning.
Det første er “bare” et spørsmål om penger. Det andre krever en pedagogisk revolusjon.
Bloggen fra Kongsbergkonferansen og diskusjonene på nettstedet Del & Bruk 09 viser hva dette innebærer i praksis. Her er det grasrota som uttaler seg – med erfaringens autoritet.
De fleste som styrer og steller med skolen, er ikke synlige på samme måte. De er garantert like usikre som lærerne, men de viser ikke fram sin egen usikkerhet i den faglige offentligheten. Ledere må jo late som de har strålende innsikt og full kontroll.
Det finnes heldigvis unntak. Jeg er veldig glad for at kunnskapsminmister Bård Vegard Solhjell og avdelingsdirektør Øystein Johannesen – også KD – blogger. Det gjør det mye lettere for skoleinteresserte å følge med på hva som virkelig tenkes, tviles og testes ut.
