SK 29/09: Europeana 2.0

Jeg håper Europeana vil utvikle seg i en 2.0-retning – både når det gjelder innhold og organisasjon.

Bildet: Amsterdam

Hittil har det sentrale nettstedet gitt (meg) et ganske sentralstyrt inntrykk. Kultimathule, som Jan Szczepanski viste til på biblioteknorge, ser langt mer tiltalende ut.

Europeana har blitt mer åpent etter hvert  – f.eks. ved å komme på Facebook -  men jeg er fortsatt skeptisk til den sterke vekten på kvantitativ tilgang heller enn av faktisk bruk – som må måles og publiseres. Jeg mener det er grunnleggende viktig å undersøke trafikken – ikke bare å reklamere med de fantastiske mulighetene.

Hva skjer på Europeanas Facebook-sider? Foreløpig svært lite. Den første posten kom 18 april 2008. I løpet av det neste året kom det ca. tredve messages – det nyeste er fra 14. april i år. Denne siden har registrert mindre enn ett tusen fans (“medlemmer”) i hele Europa. De må få tid til å prøve dette ut, men suksess er ikke garantert.

Produsentene styrer

I stedet for å si politiker- och byråkratstyrt, er det kanskje mer dekkende å si leverandørstyrt. Men for meg henger dette sammen med en innad- og oppad-rettet måte å handle på. Ved den offisielle lanseringen av Europeana i november i fjor ble nyheten presentert slik:

At http://www.europeana.eu, Internet users around the world can now access more than two million books, maps, recordings, photographs, archival documents, paintings and films from national libraries and cultural institutions of the EU’s 27 Member States.

“Europeana ..  will connect people to their history and, through interactive pages and tools, to each other,” said Viviane Reding, EU Commissioner for Information Society and Media …  My objective is that in 2010, Europeana will include at least 10 million objects.”

Redings kvantitative mål innebærer ca. 12.000 kulturgjenstander pr. million innbyggere – eller 60.000 bare i Norge – i 2010. Det er ganske mye å forholde seg til. Og dette er bare begynnelsen. Hvis bruken følger en “lang hale”,  vil faktisk bruk konsentrere seg om et fåtall av objektene.

På hjemmesiden viser Europeana fram ca. førti eksempler fra “samlingen” – som i praksis er en selektiv samkatalog med lenker videre. Her dominerer kjente objekter og berømte kunstnere: Anaïs Nin, Becket, Beethoven, Blake, Dali, osv. Minst halvparten tilhører den europeiske kanon.

Kulturarven som pyramide

Dette er selvsagt ikke representativt for det faktiske innholdet i et Europeana med to eller ti millioner objekter. Kulturarven består av

1. en meget liten og meget synlig topp – som “alle dannede mennesker” har et visst forhold til (“kanon”)
2. et mellomsjikt av personer og gjenstander som er viktige innenfor et fag- eller interessefelt: impresjonismen, moderne fotografi, barokkmusikk, …
3. en gigantisk samling av lite kjente objekter som hovedsaklig benyttes – i den grad de overhodet blir benyttet – av spesialiserte forskere eller lokalhistorikere

Mange europeiske land er i gang med en statistisk kartlegging av “hele” kulturarven – og av digitaliseringstakten. Nasjonalbiblioteket, som ligger svært langt framme i europeisk sammenheng, hadde 1. mars 2009

• 3.000 hyllemeter arkvimateriale
• 15.000 norske boktitler i det fri
• 55.000 kart
• 73.000 motetrykk
• 95.000 plakater
• 150.000 bånd/plater/ruller lydopptak
• 240.000 postkort
• 400.000 norske boktitler i alt
• 450.000 bånd/ruller fra film/fjernsyn
• 1.2 millioner timer med radio
• 1.8 millioner bilder
• 1.9 millioner bøker i alt
• 2.3 millioner småtrykk
• 3.7 millioner tidsskrifthefter
• 27 millioner sider arkivmateriale – ut fra Arkivverkets norm:  1 hyllemeter = 9.000 sider

Spesialist og allmenhet

Brukerne vil åpenbart ha svært ulike forhold til de ulike objekttypene. Det jeg synes er viktig i denne tidlige digitaliseringsfasen er å balansere to hensyn:

• forskernes, historikernes og forvalternes interesse i å digitalisere mest mulig raskest mulig
• skolens, lærernes, studentenes og allmenhetens interesse i personlig læring, opplevelse og innsikt

Spesialistene kjenner sine fagfelt og kan vurdere gjenstandene uten hjelp fra andre – med et minimum av metadata. Det brede publikum mangler disse forutsetningene. Folk flest  trenger langt mer kontekst (rammer, fortellinger, komplekser) for å integrere disse objektene inn i sin egen livsverden.

Jeg håper derfor både Europeana og NB vil legge mindre vekt på kvantitet og større vekt på bruksmåter. Men da må de utvikle brukerrettede formidlingsstrategier – ved å studere de faktisk eksisterende brukerne.

Da Europeana ble lansert, snakket Viviane Reding varmt om

interactive creative participation at the fingertips of people who want to mould their own piece of European culture and share it with others.

Men på nettet er det brukerne som bestemmer. Google er den dominerende inngangen til  nettet. Interaktiv kreativ deltakelse finner vi på Wikipedia, YouTube, flickr og andre sosiale nettsteder.

På bjørnejakt

Europeana opens up new ways of exploring Europe’s heritage, ble det sagt ved lanseringen.

- With Europeana, we combine Europe’s competitive advantage in communication and networking technologies with our rich cultural heritage.

• Europeans will now be able to access the incredible resources of our great collections quickly and easily in a single space.
• Europeana is much more than a library, it is a veritable dynamo to inspire 21st century Europeans to emulate the creativity of innovative forbears like the drivers of the Renaissance.
• ust imagine the possibilities it offers students, art-lovers or scholars to access, combine and search the cultural treasures of all Member States online.

- This is a strong demonstration of the fact that culture is at the heart of European integration (José Manuel Barroso, President of the European Commission).”

Her selges mange innovative  bjørner før de er skutt.

Looking at ideas …

Reding varsler at Europeana will have interactive zones such as communities for special interests i 2010. På dagens Communities sider finner jeg bare en demo:

• Welcome to the communities pages of Europeana!
• We are looking at ideas for sharing, discussing, reusing and blogging about our content.
• Consider all of this as an open window to new ideas and your suggestions.
• Here is a demo with some of our thoughts.
• Click on the orange button and click on the orange items to continue.

Jeg spør meg selv: hva venter de på? Det er jo bare å starte å blogge. Hvis de trenger noe kraftigere enn WordPress, kan de bruke et eksisterende 2.0-verktøy gratis.

Lærernettverket Del&Bruk ble opprettet av en norsk lærer (Ingunn Kjøl Wiig) tidligere i år – og har nå to tusen deltakere. Library Thing ble startet av en klassisk filolog (Tim Spalding) i 2005 – og har nå flere registrerte bøker enn Library of Congress.

Note

• På den positive siden legger Europeana langt større vekt på det flerspråklige aspektet enn de fleste andre portaler.

Ressurser

• 
  http://dev.europeana.eu/work_packages.php
  
• Europeana. Wikipedia.
• Alexa. Europeana traffic
  • Europeana: the “WHAT”, “Where” and “WHY”. YouTube. Foredrag. To tusen seks hundre treff.
  • Europeana. YouTube. Ungdomsrettet. Åtte tusen treff.
• Kultimathule fikk millionstøtte

Plinius

• P 75/09. ABM-trafikk på nettet. Mye eller lite? Det vet ingen.
• P 69/09. Drømmen om et ABM-felt. Skaper digitaliseringen av kulturarven et nytt fag?
• SK 20/08. Bibliotekets nye hus. Krisen som forsvant.
• P 160/07. Den europeiske kulturarv – i praksis. En test av Europeana.
• P 106/07. Gallica og Ibsen. Erfaringer med digitalisering i Europa og i Norge.
• P 105/07. Framtida er DIGG – på Aker brygge. Sanntidsblogging fra første sesjon 24. april.

Se også

• Tord Høivik. How much is much? Developing and interpreting national library visitor statistics. Paper for IFLA 2008.

VEDLEGG A

Europeana Traffic Rank  i ulike land (July 19).

• 3,500 Luxembourg
• 16.000 Slovenia
• 17.000 Bulgaria
• 19.000 Switzerland
• 45.000 Netherlands
• 60.000 Greece
• 63.000 Spain
• 64.000 Italy
• 71.000 France
• 102.000 Argentina
• 123.000 Poland
• 135.000 United Kingdom
• 192.00 Germany
• 214.000 Canada

Gjennomsnittsbrukeren ser på ca. fem sider og oppholder seg tre minutter på nettstedet.

Til sammenlikning har

• Wikipedia – rang nr 10 i UK
• Kristiansand dyrepark – 1.200 i Norge
• Kulturnett – rang 3.200 i Norge
• British Museum – rang nr. 5.800 i UK
• Nasjonalbiblioteket – rang nr. 6.100 i Norge

VEDLEGG B

The Commission has been working for a number of years on projects to boost the digital economy. …

The European Commission’s goal for Europeana is to make European information resources easier to use in an online environment. It will build on Europe’s rich heritage, combining multicultural and multilingual environments with technological advances and new business models…. Originally known as the European digital library network – EDLnet –  it is a partnership of 100 representatives of heritage and knowledge organisations and IT experts from throughout Europe. …

The project is run by a core team based in the national library of the Netherlands, the Koninklijke Bibliotheek. It builds on the project management and technical expertise developed by The European Library, which is a service of the Conference of European National Librarians.

Overseeing the project is the EDL Foundation, which includes key European cultural heritage associations from the four domains. The Foundation’s statutes commit members to:

• Providing access to Europe’s cultural and scientific heritage though a cross-domain portal
• Co-operating in the delivery and sustainability of the joint portal
• Stimulating initiatives to bring together existing digital content
• Supporting digitisation of Europe’s cultural and scientific heritage

Kilde

VEDLEGG C

Dokumentet Description of Work har disse Success indicators

Indicators	Expected Progress
	Year 1	Year 2	Year 3
Number of network members	100	140	150
Number of associate network members	5	10	15
Number of network members contributing content	75	110	120
Number of people receiving the newsletter	1000	1500	2000
Number of participants in the events organised by the Thematic	250	250	250
Releases of Europeana [4 in all]		1	3
Organisations contributing content through aggregators		400	450
Amount of fully digitised content in Europeana: digitised items		10 million	12 million
Numbers of API’s or mash ups in use		1	10

Men ingen ting om faktisk bruk …

About these ads