Jeg tror ikke på en stor felles utredning av HiOs og HiAks framtid. Partene står for langt fra hverandre.
Styrene ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) fattet 28. oktober et prinsippvedtak om å slå de to høgskolene sammen fra og med 1. august 2011.
Endelig vedtak om sammenslåing vil fattes høsten 2010 etter grundige utredninger om ledelse og styring, strategi og profil, avdelingsstruktur og administrativt system. Kilde.
Store deler av staben opplevde dobbeltvedtaket som forhastet. Prosessen førte ikke til samhold innad. En debatt om hvem som har skylden, vil trolig forsterke motsetningene. Men samtidig blir råd om å legge uenigheten til side, når konflikten ikke er bearbeidet, slag i luften.
Mennesker fungerer ikke slik når viktige prinsipper står på spill.
Grupper med hver sin visjon fører forhandlinger med – eller rettssaker mot – hverandre. De danner ikke arbeidsfellesskap – organisert av den ene gruppen – for å utrede en sammenslåing som allerede er vedtatt av styringsorganene.
Tre elementer
Jeg har større tro på en prosess med tre elementer: (1) en utredning som er ledet av styrene, men gjennomført med lydhørhet og respekt for de mange ulike – og også uklare – synspunktene i staben; (2) en utredning ledet av en gruppe med en alternativ visjon for HiOs framtid – med full autonomi, men med prinsippiell og praktisk støtte fra styrene; (3) en serie åpne dialoger – med deltakere fra begge fløyer – som ikke er rettet mot beslutninger, men mot gjensidig forståelse.
På torsdagens allmøte – der et par hundre mennesker hadde seksti minutter til rådighet – snakket noen innenfor den første, noen innenfor den andre og noen innenfor den tredje rammen. Rektor var både innleder og ordstyrer – og vekslet – positivt nok – mellom (1) og (3).
Det var et meget interessant møte. Men neste gang tror jeg andre og mer dialogorienterte møteformer bør prøves ut. HiO burde ha rikelig med ekspertise når det gjelder å legge opp slike samtaleprosesser.
Profesjonsuniversitetet
Det jeg personlig er mest opptatt av, er å praktisere profesjonsuniversitetet – som et alternativ og en utfordring til det klassiske forskningsuniversitetet. Det betyr – med velberådd hu – å handle, skrive og snakke på andre måter enn det som “Blindern befaler”.
Rektor skriver:
Det nye universitetet skal med andre ord ha en annen profil enn Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), men skal fortsette det påbegynte gode samarbeidet i Universitetsalliansen OSLO.Strategi, innhold og profil for det nye universitetet skal nå utredes nærmere.
Samarbeid om et nytt og annerledes universitet
Dette blir for passivt og forvaltningsrettet, synes jeg.
Forskningens autonomi og universitetenes lærefrihet er ingen selvfølge. Akademia er ingen søndagsskole. Forskningsuniversitetet ble kjempet fram. Profesjonsuniversitetet skapes heller ikke ved utredning, men ved utprøving og kamp mellom mange ulike interesser. Et annerledes universitet må også bygges på visjoner – gjennom konkret arbeid – og over lang tid.
De to høyskolene har heist et flagg. Nå venter jeg at ledelsen også heiser storseilet og sier: dette er det vi vil med det nye universitetet! Da kan vi gå inn i de reelle samtalene om kunnskap og utdanning, forskning og utdanning, praksis og profesjon i den nye kunnskapsøkonomien.
Ressurser
- Samarbeid om et nytt og annerledes universitet. HiO-nytt, 30. oktober 2009.
- Bloggposten over er også publisert som kommentar til denne HiO-artikkelen.
- Nasjonalt ledende, regionalt forankret, internasjonalt orientert. HiO-nytt, 29. oktober 2009.
- Stopp sammenslåingen. Sigurd Haga. Morgenbladet 30. oktober 2009.
- Klar og prinsippiell analyse av likheter og forskjeller mellom profesjonshøyskoler og universitet.
Plinius
- SK 43/09: Grav der du står. Et sterkt ønske om forpliktende samtaler.
- P 153/09: Nytt profesjonsuniversitet. Heftig debatt om HiO og HiAk.
- SK 42/09: Dannelse og utdanning etter Bologna. Viktig, men forvirret debatt.
- SK 41/09: Nytt profesjonsuniversitet. Med historisk argumentasjon.
- SK 40/09: Høyskolen og Habermas. Om praktikere og teoretikere.
VEDLEGG
Sissel Østberg
– Nå håper jeg at vi sammen kan se hvordan det nye universitetet kan være annerledes og at alle kan være med å gi substans og innhold til det nye universitetet …
Sigurd Haga
- det eg ville med kronikken [i Morgenbladet] var å bidra til refleksjon – over ulike kunnskapssyn, over den praktiske kunnskapstypen, over kva som skil profesjonsfaga frå dei såskalla teoretiske faga, over det som kunne fylle visjonen for profesjonsutdanningsinstitusjonen (særleg viktig viss vi blir profesjonsuniversitet) med innhald.
- Ved HiO var det lenge «opplest og vedtatt» at denne høyskolen skulle motstå universitetsdriften, for å ivareta høyskolens samfunnsgitte mandat som profesjonsutdannelsesinstitusjon. Rektor kom imidlertid frem til at profesjonsuniversitetet var en bedre visjon, og i fjor høst ble sammenslåingen mellom høgskolene i Oslo og Akershus også inkludert i fremtidsvisjonen.
Erik Grønvold
- Liksom Tord ser vi at Knut Olav Åmås i Aftenposten 31. oktober under tittelen “En universitetsvisjon slår sprekker” også stiller spørsmålstegn ved veien vår mot et tradisjonelt universitet. Åmås tviler på at vi kan oppnå tilstrekkelig kvalitet og at vi derfor må gå rundt i “billige universitetsklær”.
Dagrun Kvammen
- Jeg blir inspirert av visjonene, og ser konturene av et profesjonsuniversitet med større tyngde og autoritet på sine fagområder. Det nye universitetet vil ha en mer synlig og betydningsfull plass nasjonalt, og bli en mer attraktiv partner internasjonalt.
