P 11/10: Praksisbasert undervisning

Det nye profesjonsuniversitetet skal være yrkesrettet.

Et yrkesrettet universitet – med lærerutdanning og sykepleie som de to største profesjonsfagene – bør ikke velge forskningsuniversitetet som modell. HiO skal selvsagt drive med forskning og utviklingsarbeid. Men det konkrete samspillet mellom utdanning, forskning, formidling og innovasjon blir en annen.

Kvalitet for et forskningsuniversitet - sier McKinsey i sin rapport til Universitetet i Oslo – handler primært om å utvikle forskning av høy internasjonal standard. De andre hovedaktivitetene – utdanning, formidling og innovasjon er fortsatt viktige, men forskning er den fundamentale aktiviteten.

Dette kan ikke være HiOs og HiAks visjon.

Utøvere og kvalitet

Profesjonsuniversitet har to grunnleggende oppgaver:

1. å utdanne dyktige lærere, sykepleiere, bibliotekarer og andre yrkesutøvere
2. å styrke den faglige kvaliteten i undervisning, sykepleie, bibliotekvirksomhet og andre praksisfelt

Ved profesjonsuniversitetet bør den kreative kunnskapsproduksjonen, enten det dreier seg om akademisk forskning eller praktisk utviklingsarbeid, først og fremst vurderes ut fra sine bidrag til disse to målsettingene.

Teori og praksis

Høyskolen skriver om HiO at

hoveddelen av studietilbudene er profesjonsutdanninger der teoriundervisning og praksisstudier er knyttet nært sammen.

Vi kan kanskje si at undervisningen – for eksempel i bibliotekfag – er praksisbasert heller enn forskningsbasert. Det betyr at den organiserte læringen

1. forbereder til praktisk arbeid
2. inkluderer perioder med reell praksis
3. bygger på kunnskapsutvikling som er forankret i praksisfeltet
4. og (gjerne) selv bidrar til praksisrettet FoU

La meg ta fram noen eksempler.

Praksissjokket

Når avstanden mellom undervisning og yrkesliv blir for stor, får studentene en kalddusj når de begynner å jobbe. Praksissjokket er ubehagelig for den nyansatte og kostbart for sdamfunnet.

Internasjonale undersøkelser viser at inntil 50 prosent av lærerne slutter i yrket de første tre til fem årene, skriver Universitetet i Agder. .., Aasland tror at negativ omtale om læreryrket kan forklare mye av flukten.

Hvis det er omtalen som er problemet, burde journalistene lære mer om skolen. UiA har i stedet innført mentorordning for de nyutdannede. I Ullensaker tilbyr kommunen veiledningssamlinger for ferske lærere. Fra høsten av blir veiledere og veiledning for nyansatte lovpålagt.

Se også den omfattende diskusjonen på HiO-nettet etter Carsten Ohlmanns artikkel

– Vi fikk praksissjokk, sier unge lærere

Nye prosjekter

Hvordan ser den praksisrettede forskningen ut – i praksis. Hva slags prosjekter kan det dreie seg om. Hvilke former for kreativ faglig virksomhet driver et yrkesrettet universitet med?

For å illustrere dette helt konkret har jeg gjengitt listen over Norgesuniversitetet nye prosjekter 2010:

1. Audiovisuell journalistikk. Høgskolen i Bergen.
2. Utvikling av fleksible læreformer innen etter- og videreutdanning for butikkansatte. Handelshøyskolen BI.
3. Fitness til folket. Tilrettelegging av NIH Fitness grunnkurs til et 100% nettbasert studium. Norges Idrettshøgskole.
4. Etablering av næringsrettet mastergradsstudium i fri programvare. Høgskolen i Telemark.
5. Etablering av næringsrettet studietilbud i Innovasjonsledelse. Høgskolen i Finnmark.
6. Kampanalyse@Net. Utvikling av et bærekraftig nettbasert studium i kamp- og spilleranalyse. Høgskolen i Bodø.
7. Utvikling av en fleksibel og arbeidslivsforankret fordypning i Karriereveiledning, 30 stp. Høgskolen i Lillehammer.
8. Digitalisering med utvikling av interaktive e-læringselementer i ledelsesfag og entreprenørskap. Høgskolen i Bergen.
9. Markedsføring for reiselivsnæringen. Høgskolen i Finnmark.
10. Nytt videreutdanningstilbud i medisinsk ultralydavbildning for kardiologi. Høgskolen i Sør-Trøndelag.
11. Multimediajournalistikk. NKI Fjernundervisning.
12. Spill som metodikk innen sykepleiefaget. Universitetet i Stavanger.
13. God praksis i høyere utdanning – Utvikling av et språk- og kommunikasjonskurs til språklige minoriteter. Høgskolen i Oslo.
14. Fjernt & nært. Utvidet virkelighet som IKT-støtte i humanistiske fag. Universitetet i Oslo.
15. Capacity Building and Resource Sharing: Development of an Internet-based MSc Course in Sustainable Water and Sanitation, Health and Development. UMB.
16. Omsorgsforløp på tvers. Tverrfaglig videreutdanning i åpen omsorg i kommunehelsetjenesten. Høgskolen i Bodø.

Ressurser

• P 9/10: Konkurransen i læringslivet

VEDLEGG

Temaer

De aktuelle temaene var altså:

1. Audiovisuell journalistikk
2. Butikkansattes videere- og etterutdanning
   
3. Fitness (nettbasert studium)
4. Fri programvare
5. Innovasjonsledelse
6. Kamp- og spilleranalyse
7. Karriereveiledning
8. Ledelsesfag og entreprenørskap
9. Markedsføring for reiseliv
10. Medisinsk ultralyd
11. Multimediajournalistikk
12. Spill som metodikk
13. Språk- og kommunikasjonskurs
14. Utvidet virkelighet
15. Water and Sanitation
16. Åpen omsorg

Det er beklemmende at diskussionen om norsk skole i dag stort set handler om hvordan lærerne skal kvalificere eleverne til at kunne score bedre i kundskabstester, for før vi kommer så langt må skolen være i stand til møde eleverne, at se dem for det de er, og følge dem op på helt andre måder end det sker i dag.

Der eksisterer i dag to ulike verdener: på den ene side har vi skolens og læreplanværkets officielle, præget af accepterede normer og dannelsestraditioner, og på den anden side elevernes egen verden uden for skolen, uden for murene. Hvis skolen skal få reel autoritet i forhold til sine elever, er det påtrængende at skabe en sammenhæng mellem disse to verdener – en reflekteret sammenhæng.