Kunnskapssamfunnet stiger som tidevannet.
Lærerjobb skal bli statusyrke, står det i Aftenposten. Tromsø er først ute. Den nye femårige utdannelsen skal gjøre lærerne til fageksperter med høyere lønn og status. – Universitetsutdannede lærere vil stimulere elevene helt fra barneskoletrinnet til å ta høyere utdannelse …
Høyre vil heve statusen til yrkesfagene. – De som velger yrkesfaglig retning, skal ikke ha færre timer enn de som skal videre til høyere utdanning, men innholdet skal knyttes til … yrket.
Lokal tenkning fremfor internasjonalisering preger for store deler av norsk akademia, skriver Åmås. Å ansette flere utenfra og ta bedre vare på folk som er innenfor, er de største utfordringene ved universitet og høyskoler.
Kunnskapsforlaget ber om 35 millioner over fem år for å holde nettleksikonet Store Norske Leksikon levende.
Kristenn Einarsson er leder for Kunnskapsforlaget. Ryggmargsrefleksen hos lærere, veiledere og forskere er – med rette – at man ikke må oppgi Wikipedia som kilde i en skoleoppgave eller avhandling, sier Einarsson. Jeg har noen få kommentarer:
- Alle leksika inneholder feil.
- Ryggmargsreflekser sikrer ikke kvalitet.
- Allmenne leksika bør ikke brukes som kilde til avhandlinger.
- Norske aviser kaster seg over Wikipedia. Kan podene da bruke avisene som kilde?
- Et stort antall Wikipedia-artikler oppgir sine kilder – og gjør det dermed lett å sjekke data via Wikipedia.
I mars 2009 prøvde jeg å få SNL til å rette en feil i artikkelen om Henrik Sjøfareren – se Autoritative kilder. Forslaget ligger på SNL-nettet, men er fortsatt ikke vurdert …
Og dagene går – snart blir det vår …
