Bibliotekarer er vant til å gjøre seg kjent med bøker uten å lese dem .
De kan jo ikke bruke ti timer på hver bok de klassifiserer. Men hva vil det si å lese?
Habermas er en sentral forfatter i 1bib-programmet. Her spør jeg hva jeg kan lære om Habermas ved å undersøke hvordan Habermas-Handbuch (2009) er bygd opp? Det er kanskje ikke lesing i bestemors forstand, men det er likevel et systematisk arbeid med teksten.
Eller dens byggeklosser.
Bokas struktur
Boka består av fire hoveddeler:
- en kort intellektuell biografi
- en gjennomgang av tjuefem kontekster – eller faglige samtaler – som Habermas deltar i eller forholder seg til
- en presentasjon av sytten sentrale Habermas-tekster
- en gjennomgang av trettitre sentrale begreper
Boka har dessuten et vedlegg med
- en tidslinje – fra Habermas ble født (18. juni 1929) til Philosophische Texte – det nyeste bokverket, som kom i 2009
- en kort Habermas-bibliografi
- et lite utvalg fra litteraturen om Habermas
- en liste over de femtifem forfatterene som har bidratt til håndboka
- et register over personer som er sitert eller henvist til
Tyskland og USA
Trettifem av de femtifem arbeider i Tyskland. Seksten er knyttet til amerikanske institusjoner. Fire arbeider i andre land:
- René Gabriëls, Dozent am Institut für Philosophie an der Universität Maastrict (Nederland),
- Helge Høibraaten, Henrik-Steffens Professor am Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universität zu berlinn und an der Norwegischen Technisch-naturwissenschaftlichen Universität Trondheim (Norge)
- Marcelo Neves, Professor für Staatstheorie an der Universität São Paulo (Brasil)
- Ali M. Rizvi, Lecturer for Critical and Creative Thinking an der University of Brunei Darussalam (Brunei)
Jeg merker meg at ingen arbeider i Frankrike eller Storbritannia. Kan det henge sammen med at selve statsformen er mer diskutert i Tyskland og USA?
Briter og franskmenn kan diskutere valgordninger, men statens legitimitet og oppgaver er ikke grunnleggende omstridt.
Hvem snakker med hvem?
Personregisteret viser – kan vi si – hvem Habermas og hans kommentatorer snakker med. Hele registeret omfatter nesten 350 navn. Jeg har laget en liste over personer med minst ti oppføringer:
De fem første
- Marx – 61
- Kant – 56
- Hegel – 38
- Adorno – 35
- Weber – 31
Habermas studerte sosiologi under Adorno – og etterfulgte ham som intellektuell lederskikkelse (Frankfurterskolen, kritisk teori). De øvrige fire er historiske nøkkelfigurer i tysk filosofi og samfunnsteori.
Mellom tjue og tredve
- Heidegger – 29
- Luhmann – 29
- Foucault – 28
- Derrida – 26
- Brunkhorst – 22
- Horkheimer – 21
Brunkhorst er en av bokas tre redaktører. Heidegger (1889-1976) var den dominerende skikkelsen i tysk filosofi i forrige århundre. Horkheimer (og Marcuse) var, etter Adorno, de fremste representantene for Frankfurterskolen. Systemteoretikeren Luhmann (1927-98) er vel den fremste tyske konkurrenten til Habermas når det gjelder å tolke det senmoderne samfunn. De er uenige, men slett ikke fiender. Habermas har lært mye systemteori av Luhmann.
Både Luhmann, Derrida (1930-2004) og Foucault (1926-84) var samtidige av Habermas. Franskmennene Derrida (dekonstruksjon) og Foucault (diskurs- og maktanalyse) står fortsatt sentralt i europeisk og amerikansk debatt. Foucault var verdens mest siterte forfatter i 2007. Deretter kom Bourdieu og Derrida som nummer to og tre. Habermas var nr. sju.
Med bare tre innførsler – like mange som Sartre (1905-80) – havner Bourdieu (1930-2002) langt ned på lista. Det forteller noe viktig om Habermas. Han har dyp innsikt i handlings- og praksisteori – men et langt mer distansert forhold til den konkrete sosiale praksis.
Habermas er opptatt av de samme problemene som Bourdieu. Deres politiske forankring er den samme. Begge er radikale demokrater med en skarp brodd mot eliter og maktsjikt av alle slag. Men Bourdieu valgte å gå langt dypere inn i den empiriske samfunnsforskningen og de sosiale kampene enn Habermas har gjort. Derfor blir Bourdieu mindre sentral for de diskusjonene Habermas fører.
Bourdieu og Habermas supplerer hverandre – fordi de utvikler sine forståelser gjennom ulike praksiser. En forståelse av forholdet mellom teori og praksis blir bærekraftig ved å praktiseres.
Mellom ti og nitten
- Marcuse – 18
- Kohlberg – 17
- Apel – 16
- Rawls – 16
- Rorty – 16
- Schelling – 16
- Parsons – 15
- Arendt – 14
- Schmitt – 13
- Nietszche – 13
- Freud -11
- Peirce – 11
- Piaget – 11
- Austin – 11
- Honneth – 10
- Lukacs – 10
Her blandes likt og ulikt.
- Habermas skrev sin doktoravhandling (dissertas) om Schelling (1775-1854) (Borgerlig offentlighet var hans Habilitationsschrift)
- Habermas bygde sine teorier om sosialisering på utviklingspsykologene Piaget (1896-1980, fransk, ) og Kohlberg (1927-87, amerikansk).
- Han har etter hvert fått et nært forhold til USA og amerikansk filosofi og samfunnsforskning: Peirce, Rawls, Rorty (filosofer) og Parsons (sosiolog).
- Habermas har også studert og benyttet britisk språkfilosofi (Austin)
- Herbert Marcuse (1898-1979) ble boende i USA og betød mye for det nye venstre på sekstitallet.
- Den tyske filosofen Karl-Otto Apel (1922-) deler mange av interessene til Habermas.
- Apel er forøvrig medlem av the Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap (1988), forteller Wikipedia
- Axel Honneth (1949-) leder Institutt for sosialforskning og er professor i sosialfilosofi på Goethe-Universitetet i Frankfurt etter Jürgen Habermas.
- Den radikalt konservative stats- og rettsfilosofen Carl Schmitt (1888-1985) har hatt stor innflytelse i Tyskland. Habermas er dypt uenig i Schmitts vektlegging av makt og vilje.
Nietszche, Freud, Arendt og Lukacs klarer seg bra på egen hånd.
Ressurser
- Brunkhorst, Hauke; Regina Kreide; Cristina Latour (Hrsg.). Habermas-Handbuch. Stuttgart: Metzler, 2009. – 392 s.
Plinius
- SK 12/10: Forvaltning, fag og livsverden. Er forvaltning en profesjon?
- P 25/10: Kulturens helter. De 37 mest siterte i 2007
- SK 40/09: Høyskolen og Habermas. Om praktikere og teoretikere.
- SK 48/08. Habermas på biblioteket. Bibliotekenes egen debatt utgjør en faglig offentlighet.
VEDLEGG
De tjuefem kontekstene
- Historiefilosofi, [filosofisk] antropologi og marxisme
- Frankfurterskolen
- Statsrett
- Pragmatisme
- Hermeneutikk og linguistic turn
- Språkhandlingsteori
- Psykoanalyse
- Postmetafysisk tenkning
- Rett og Kant
- Kognitiv utviklingspsykologi
- Systemteori
- Evolusjonslære
- Maktdiskurser
- Juridiske diskurser
- Demokrati
- Moraldiskurser
- Folkerettsforfatning
- Europeisk forfatning
- Rettferdighet og Rawls
- Dekonstruktivistiske diskurser
- Poststrukturalisme
- Feministriske diskurser
- Nypragmatisme
- Jødisk filosofi
- Monoteisme
De trettitre begrepene
- Politisk argumentasjon (“deliberasjon”)
- Diskurs
- Diskursetikk
- Likhet (egalitet)
- Erkjennelsesinteresse
- Europeisk statsborgerskap
- Evolusjon (utviklingslære)
- Samfunn
- Historisk materialisme
- Ideologi
- Intellektuelle
- Kolonialisering
- Kommunikativ antropologi
- Kommunikativ handling
- Konservatisme
- Kontrafaktiske forutsetninger
- Lovlige og legitime kriger
- Legalitet, legitimitet og legitimering
- Læringsprosesser
- Makt
- Massekultur
- Menneskerettigheter
- Postmetafysisk tenkning
- Offentlighet
- Pragmatisk vending
- Radikal reformisme
- Rasjonell rekonstruksjon
- Rasjonalitet og rasjonalisering
- Sosialpatologi
- Senkapitalisme
- System og livsverden
- Forfatningspatriotisme
- Verdensborgerskap
Nok å tygge på.
