Bibliotekstatistikk er først og fremst et håndverk.
Det finnes mange typer statistikk. Hovedskillet går mellom ren og anvendt, eller teoretisk og praktiske statistikk. Den rene statistikken er et matematisk fag. Ulike grener av matematikken undersøker ulike matematiske “gjenstander” – f.eks. heltall (tallteori), likninger (algebra) eller flater og legemer (geometri, topologi). Utgangspunktet for den matematiske statistikken er begrepet sannsynlighet.
I bibliotekfaget har undervisningen vært preget av korte innføringer i forskningsrettet statistikk. I praksisfeltet, derimot, møter bibliotekarene først og fremst offentlig statistikk. Denne statistikken er rettet mot administrative behov for dokumentasjon, ledelse og kontroll.
Resultatet har langt på vei vært at bibliotekarene lærte litt statistikk de ikke fikk brukt – samtidig som de måtte levere statistikk både de – og ABM-utvikling – manglet verktøy for å analysere. De siste årene har det vært en mer positiv utvikling.
I bibliotekutdanningen har vi lagt større vekt på den administrative statistikken. Samspillet mellom praksis, utdanning, forskning og innovasjon har blitt tettere. Dermed har også de statistiske dataene fra forvaltning og forskning blitt mer samkjørte.
Selv har jeg feiret statistikkdagen med en bloggpost om spredningsdiagrammer – med fylkesbibliotekene som viktigste målgruppe (bildet). Den kan leses på Samstat-bloggen (som ogå har fått ny layout).
