Spørsmålene som kommer inn til Biblioteksvar forteller en god del om norsk skole.
Bildelenke
I mai 2010 fikk tjenesten for eksempel dette spørsmålet
Jeg er en 13 år gammel jente og jeg skal skrive en artikkel om apartheid, men jeg finner nesten ingen kilder jeg kan bruke. Og læreren min er litt streng når det gjelder å bruke wiki.
Underforstått: elevene skal ikke benytte Wikipedia. Jenta fortsetter:
Jeg har lett på disse stedene;
Hun har åpenbart tatt oppgaven seriøst og (ser det ut til) selv funnet fram til solide nettsteder.
BS svarer:
Her er to artikler fra Store norske leksikon, det er en kvalitetssikret kilde du kan stole på.
og en fra afrika.no:
Ellers vil jeg anbefale å gå på biblioteket hvis du har tid: Det finnes mange bøker om apartheid, eller du kan se i bøker om Sør-Afrikas historie.
Valg mellom konkurrenter
Svaret er greit nok, men reiser likevel et prinsippielt spørsmål: skal Biblioteksvar, som selv bruker Wikipedia flittig i sine svar, uten videre støtte opp om lærerens vurdering?
Når bibliotekaren sier at SNL
“er en kvalitetssikret kilde du kan stole på”
er det svært lett å tro at Wikipedia er det motsatte. Hvis læreren har rett i sin skepsis, bør også Biblioteksvar holde seg unna Wikipedia.
Store Norske Leksikon
Hvis vi faktisk går til kildene, viser det seg at artikkelen om apartheid er skrevet av journalist Dag Leraand (cand.mag), som også er fagansvarlig for de fleste land i Afrika og Midt-Østen. Han har faktisk skrevet over fire hundre artikler i SNL.
Men det å overvåke det afrikanske kontinent for Store Norske Leksikon er bare en del av virksomheten. Leraand har sitt eget enmannsfirma, Interinfo, der han har jobbet fulltid siden 2002. Interinfo
leverer en rekke forskjellige tjenester, men med hovedvekt på strategisk innrettet rådgiving, rapportering og presentasjon – både rent strategisk og høyst operativt: gjennom flere medier og kanaler.
Selskapet har en ambisiøs målsetting – det er nok å nevne det som står om aksjon:
aksjon må ildnes og iverksettes.
aksjonen: taktikken og handlingen – operasjonaliseringen og tiltakene; ideene satt ut i livet – etter et mønster, med en tanke. aksjon er evnen til å anvende styrken og strategien – for å nå ambisjonen.
Leraand er både dyktig og energisk – det er ikke det. Han har også personlig bakgrunn fra Afrika og Midt-Østen – bl.a. som presse- og informasjonsoffiser i FN-styrken i Libanon (UNIFIL) og som frilanskorrespondent i Kairo. Men denne journalistiske masseproduksjonen svarer nok ikke helt til mitt bilde av et tradisjonelt kvalitetssikret leksikon.
Artikkelen om apartheid virker grei nok, selv om den er ganske tørt skrevet. Men den er neppe forankret i egen forskning – og angir heller ingen kilder. Det er altså Leraand selv som framstår som den autoritative fagperson.
Wikipedia
Wikipedia stiller derimot krav til kilder – som her i den engelske artikkelen om apartheid:
This section does not cite any references or sources.Please help improve this article by adding citations to reliable sources. Unsourced material may be challenged and removed. (July 2008).
Wikipedias norske artikkel om apartheid har klare mangler. Wikipedia selv sier at denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. Som en innføring for skoleelever ser jeg ingen store problemer med den – men det gjør kanskje andre?
Siden jenta selv har brukt sider på engelsk, kunne vi dessuten henvist til den engelske Wikipedia-artikkelen om apartheid. Den er meget grundig – og selvsagt langt mer omfattende enn Leraands bidrag til SNL. Den har dessuten hundrevis av lenker til spesielle temaer; den oppgir 142 kilder og atten bøker (inkludert Giliomee (2003) – se Vedlegg) – og viser til sju andre nettbaserte ressurser.
Kritisk vurdering
Både Wikipedia og SNL har en blanding av sterke og svake sider. Men den automatiske nedvurderingen av Wikipedia – “fordi alle kan skrive” – og den tilsvarende oppvurderingen av SNL – fordi den er “kvalitetssikret” – bygger mer på tradisjonelle forestillinger om leksika fra forrige århundrfe enn på empirisk kunnskap om de to kunnskapsplattformene i 2011.
Biblioteksvar gjør rett i å bruke begge. Samtidig bør nok bibliotekarene styrke sin kunnskap om hvordan de to leksikalske systemene faktisk fungerer.
Dersom de er faglig uenige med læreren som lurer i bakgrunnen, bør de også synliggjøre dette. Elever skal jo lære å tenke kritisk og arbeide sselvstendig …
Ressurser
VEDLEGG A
Kilder
SNLs artikkel inneholder en liten samling anbefalt litteratur – som Nasjonalbiblioteket står ansvarlig for. Av disse fire, ser Eades (1999) ut til å være et godt valg. Harvey (2001) er svakere, mens Boraine (2000) og Tutu (2000) konsentrerer seg om et helt spesielt tema.
- Eades, Lindsay Michie: The end of apartheid in South Africa, 1999
- The complex history and politics of South Africa form the backdrop of this insightful study of the factors that contributed to both the end of apartheid and the movement from government by racial division toward government through national unity. This study and resource examines the history, people, and politics of South Africa in the age of apartheid. Topical essays examine the divisions within South African society that led to the historic apartheid legislation initiated in 1948; each group that was defined and separated by apartheid–whites, coloreds, Indians, and Africans; how this separation put increasing pressure on the system that gave rise to organized domestic resistance that eventually led to the collapse of apartheid; the economic sanctions imposed by other nations on South Africa in retaliation for apartheid; and the new government and the challenges of a new democracy.
- Harvey, Robert: The fall of apartheid : the inside story from Smuts to Mbeki, 2001.
- En Amazon-anmelder skriver:
- “The Fall of Apartheid” by former UK MP Robert Harvey is primarily a history of the negotiations between various white South Africa officials and the African National Congress in the 1980s.
- But Harvey offers a succicent summery of the Apartheid’s history from its roots in the aftermath of the Boer War at the beginning of the 20th century and up to its fall.
- This makes it a convenient and readable, if shallow, introduction for the neophyte.
- En annen:
- I took off one star for this reason, and also because the subtitle — “The Inside Story from Smuts to Mbeki” — is laughably pretentious and misleading
- Boraine, Alex: A country unmasked, 2000
- Boka dreier seg først og fremst om TRC: Truth and Reconciliation Commission
- Tutu, Desmond: Ingen fremtid uten tilgivelse, 2000
- I Ingen fremtid uten tilgivelse forteller Desmond Tutu om kommisjonens nærmest umulige arbeidsoppgave. En kommisjon som skulle belyse apartheidregimets terror, kunne lett føre til nytt hat. Tutu hadde et annet mål: Han ønsket at kommisjonens arbeid skulle lede til tilgivelse. For uten tilgivelse kan man aldri håpe på et samfunn der tidligere fiender skal leve i fordragelighet. Disse tankene står sentralt i boken og gir den en etisk dimensjon, samtidig som den utgjør et viktig samtidshistorisk dokument.
Jeg har ingen spesielle kunnskaper på dette området, men må innrømme at boka
- Giliomee, Hermann. The Afrikaners. Biography of a people. Cape Town: Tafelberg, 2003
- som bl.a. gir en dyptpløyende og engasjert framstilling av apartheids bakgrunn, framvekst og sammenbrudd – har gjort et sterkt inntrykk på meg.
VEDLEGG B
Norsk nettleksikon – Store norske leksikon overdratt til nye eiere
Norsk nettleksikon skal være en digital kunnskapsbase med artikler skrevet, signert og redigert av dyktige fagfolk.
Alt innhold skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet, kildekritikk, samt pedagogisk og språklig presentasjon. Kunnskapsbasen er et tilbud til det norske folk, særlig folk under utdanning. Det legges vekt på lett tilgjengelighet ved bruk av avansert web-teknologi som sikrer integrasjon med annet digitalt innhold. En uavhengig redaksjon vil satse på nyskriving av artikler på stadig flere fagområder.
Overfor både brukerne og bidragsyterne skal det nye nettleksikonet fremstå som en nyskapning i nasjonens kunnskapsproduksjon og utdanning. Prosjektorganisasjonen har ansatt Anne Marit Godal som prosjektleder. Hun kommer fra stillingen som daglig leder av Leser søker bok.
Ta en titt her for nærmere omtale av ansettelsen:
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3990154.ece
. Godal tiltrer stillingen 1. april 2011.
Skal lede norsk Wikipedia-konkurrent
– En nasjon trenger i hvert fall to bøker: En ordbok og et leksikon. Et faglig troverdig og etterrettelig leksikon som fungerer på nett er avgjørende for at vi skal kunne kalle oss en skriftkultur, sier Anne Marit Godal, som tiltrer i stillingen 1. april.
[...] P 12/11: Et spørsmål om apartheid – 328. Om bruk av referansekilder [...]
Tilbakeping av P 188/11: Populære sider i 2011 « Plinius — søndag, januar 1, 2012 @ 8:48 am