Skal vi utdanne forskere eller utøvere?
Kari Toverud Jensen har kommentert. Jeg takker for svaret. Det dreier seg om viktige prinsippielle spørsmål og fortjener derfor en kommentar. Jeg tar avsnitt for avsnitt
- Tord Høivik skriver i rektordebatten at “skal jeg opereres, spør jeg ikke om kirurgen har doktorgrad. Her er det ferdighetene som teller.”
Vårt nye universitet bør bygge på disse tradisjonene – der de høyt kvalifiserte utøvere rager høyest – heller enn å “fylle profesjonene med forskere” som foretrekker skrivebordet framfor utfordringene i praksisfeltet.”
- Vi tror at en slik argumentasjon er litt vridd. Det å dikotomisere utøverferdigheter og forskerferdigheter er både uriktig og farlig. I tillegg oppleves det litt gammeldags.
UH-loven skiller mellom fire kunnskapsfelt eller -kategorier:
- forskning
- faglig utviklingsarbeid
- kunstnerisk utviklingsarbeid
- erfaringskunnskap.
Para 1.3 sier bl.a. at universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å:
- tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
- utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
- bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
- bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
Jeg opplever ikke loven som gammeldags selv om den skiller ut forskning som et eget felt.
Alt tyder på at morgendagens arbeidsliv vil bli preget av en større grad av utvikling enn det vi har hatt så langt. En som ikke har en utforskende blikk på egen praksis vil ikke klare å fornye seg på en tilfredsstillende måte i løpet av karrieren.
Helt enig. Et forskende blikk er bra – selv om det ikke gir publiseringspoeng.
Da er det en stor fordel for den enkelte utøvere forstår forskning så mye at man til en hver tid er oppdatert på hva som skjer på forskningsfronten (dvs både finne frem til relevant forskning og evaluere den kritisk) og på best mulig måte kan anvende forskningsresultater på egen praksis.
Dette må jeg ta punkt for punkt.
- I fag jeg kjenner litt til – som bibliotekfag, pedagogikk og ledelse – har de færreste profesjonsutøvere mulighet for å holde seg oppdatert på hva som skjer på forskningsfronten. Ta et lite fag: bibliotekfaget.
- På listen over godkjente tidsskrifter og serier i bibliotek- og informasjonsvitenskap finner jeg førti stykker på nivå 2
- Alle er på engelsk, unntatt Médicine et informatique – som forøvrig ble lagt ned i 1985 (!)
- Det finnes over to hundre og femti andre på nivå 1
- Det å kunne finne fram til relevant forskning når man har bruk for det, er en helt annen sak.
- Jeg støtter tanken – og har undervist i informasjonssøking i en del år.
- Å evaluere forskning kritisk er vanskeligere enn mange tror.
- Spesialisert forskning kan som oftest bare vurderes av fagfeller med spesialkompetanse.
- Dette er en hovedgrunn til institusjonalisert kvalitetssikring gjennom Cochrane-systemet og metastudier forøvrig.
- Å anvende forskningsresultater i egen praksis er heller ikke enkelt.
- Min praksis dreier seg mye om å undervise.
- Anvender jeg pedagogisk forskning? Nesten aldri.
- Er det et problem? Jeg tror ikke det.
Resten av innlegget har jeg ingen problemer med.
Ressurser
- Selvstendighet og frustrasjon i felten. Kari Toverud Jensen. HiO-nytt
VEDLEGG
- SK 24/10: Tellekant og sovepute. Tellekantsystemet fanger ikke opp profesjonfagenes arbeidsform.
- SK 23/10: Kunnskap = produksjon. Sett den reflekterende praktiker i profesjonens sentrum.
- SK 18/10: Spennende tider. Indre motsetninger i høyere utdanning.
- SK 15/10: Men hokken ska´n godblonke tel. Et valg mellom to goder.
- SK 14/10: KORG i praksis. Hvem skal leke sammen i det nye universitetet?
- SK 12/10: Forvaltning, fag og livsverden. Er forvaltning en profesjon?
- SK 11/10: Akademi og arbeidsliv. UH-debatt og EU-framtid
- SK 8/10: Mot i motvind. Utvid handlingsrommet!
- SK 5/10: Tre kompetanser. Forskning, utvikling, yrke …
- SK 4/10: FoU-basert undervisning. Begrepet løser seg opp når det konkretiseres
- P 163/10: Ledende i Norge. Det nye universitetet
- P 155/10: Hva slags undervisning?. Forskningsbasert – hva er det?
- P 149/10: Viten og verktøy. Materiell produksjon av kunnskap
- P 148/10: Erfaring, utvikling, forskning. Forskerforbundet definerer
- P 135/10: Fusjon og innovasjon. Hovedpoeng fra Stensaker (NIFU)
- P 134/10: Kunnskap om fusjon. Fusjon uten fasit
- P 133/10: Fag og penger ved HiO. Vanskelige økonomiske kalkyler
- P 132/10: Hva forteller tellingen? Optimistisk forskningsindikator.
- P 131/10: Akademisk tordenvær. Nyttig debatt ved HiO
- P 109/10: Forskningen markerer seg. Den nye tellemåten favoriserer den gamle skrivemåten
- P 108/10: Profesjonsprofil i praksis. Mange riktige ord …
- P 103/10: Primitive indikatorer. Fagfolk teller ikke artikler, men ideer.
- P 100/10: Fyll ikke profesjonene med forskere. Kronikk i Forskerforum.
- P 81/10: Verkstedmodellen. Når arbeid og læring foregår på samme sted.
- P 80/10: Store grunnutdanninger. Høyskolene i Oslo og Akershus er først og fremst bachelorutdanninger.
- P 76/10: Samling rundt fjorden. Høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold diskuterer framtida.
- P 74/10: Høyskoledebatt. Et historisk perspektiv
- P 73/10: Når høyskoler møtes. Allmøte om fakultetsstruktur
- P 63/10: Høy temperatur ved HiO. Ytre press gir indre glød.
- P 62/10: Fritid, læring og produksjon. Original masseproduksjon.
- P 60/10: Bustehuedebatt. Varierte meninger om det nye universitetet.
- P 58/10: Riktig himmelretning. Felles allmøte om universitetssatsing på Kjeller
- P 46/10: Løft blikket. Voksende forvaltningsmakt.
- P 42/10: Kunnskapsløpet. Lesefag er billigere enn laboratoriefag.
- P 39/10: Tre typer medarbeidere. Praktikere, akademikere og forvaltere
- P 38/10: Gummitapperne. Der oppkjøperne har monopol.
- P 36/10: Universitetsklemma. Tøffe tak på Sørlandet
- P 31/10: Oslo og Frascati. Her bestemmes begrepene
- P 30/10: Forskning uten penger. Universitetet i Agder sier fra.
- P 29/10: Universiteter og høyskoler. To alen av samme stykke?
- P 11/10: Praksisbasert undervisning. Når praktiske spørsmål krever svar.
- P 9/10: Konkurransen i læringslivet. Utviklingsstrategier på kunnskapsmarkedet.
