Det finnes to typer dokumenter: de som handler om bibliotek og de som ikke handler om bibliotek.
De siste er i flertall. Bibliotekarer arbeider stort sett med tekster som ikke har med dem selv å gjøre: Vesaas og Shakespeare, Nordlys og Aftenposten, Slagstad og Besigye.
De første stiller i en annen klasse. Tekster beskriver, uttrykker, formidler og former det vi kaller virkelighet. Når tekstene tilhører bibliotekfeltet, får de en ekstra betydning for bibliotekfolk.De angår oss direkte, som bidrag til vår lokale virkelighet – og ikke bare indirekte, som dokumenter vi håndterer på vegne av våre brukere.
Bibliotekar og postbud er trygge yrker. Postbudet staar ikke til ansvar for det de stapper i postkassene. Bibliotekaren trenger ikke ta stilling til innholdet i dokumenter som ikke handler om bibliotek.
Utrygghet
Det blir annerledes når de faktisk har med bibliotek å gjøre. Slike tekster kan skape utrygghet. Det er greit å samles til kamp mot ytre fiender. Men hva skal vi gjøre med indre uro?
Den livlige offentlige debatten bibliotekene onsker å fremme i samfunnet, gjelder ikke på hjemmebane. Her går de fleste på gummisåler. Konsensuskulturen er sterk.
Jeg hører mye over kaffen som ikke sies offentlig. Jeg mener ikke at alt skal ropes hoyt fra nærmeste hustak. Det som skader miljøet er tausheten rundt strategiske valg og prosesser. Det er først og fremst lederne som er fravaerende. Naar lederne tier stille, inspirerer de grasrota til aa gjoere det samme. Det tryggeste er alltid aa tie stille.
Pål Lykkja er en av de få som faktisk tar til orde (kommentar til Foucaults publikum).
- Nokre gonger så kan ein lure på kva som ligg bak det fenomenet at det er så lite diskusjon her. ….
- Om ikkje profesjonen stiller seg open for diskusjon og debatt, så kan det jo tenkjast at vurderingsevna vil lide for det på sikt?
Nytt universitet
Men noe er likevel på gang.
Det alle er enige om, er nyttig, men kjedelig. De spennende samtalene og de interessante dokumentene handler om usikkerhet og forandring, bevegelse og uenighet.
Handverksfagene preges av erfaringskunnskap, ikke av teoretiske diskusjoner. Kulturen er konvensjonell. Fagene er ikke statiske, men de utvikler seg som oftest gjennom langsomme tilpassinger. Man kan diskutere hvordan bestemte problemer skal løses, men ikke prinsippene for problemløsning. Teoretiske og metodiske prinsipper er rett og slett ikke tematisert.
Når bibliotekfaget akademiseres, maa det akseptere mer kritiske samtaleformer. Akademisk kultur forplikter til kritisk debatt om faglige spørsmaal.
Alle fagfelt preges av indre spenninger. Noen ønsker A og andre ønsker B, C eller D. Akademisk debatt innebærer som et minimum at
- ulike personer har ulike oppfatninger om et sporsmaal
- de uttrykker sine oppfatninger i en tilgjengelig form
- de argumenter for sine egne standpunkter med faglige argumenter
- de argumenterer mot alternative standpunkter med faglige argumenter
Jeg har tenkt å følge opp dette temaet framover - med empiri fra det norske bibliotekfeltet og med teori fra Foucault, Bourdieu og Habermas.
Ressurser
- P 78/11: Foucaults publikum. En samtale som ikke er en samtale.
- P 77/11: Foucaults forelesninger. En bok som ikke er en bok.
- P 76/11: Foucaults stemme. Foucault starter den forste forelesningen med aa beskrive forholdet mellom seg selv og tilhorerne.
- P 75/11: Ledere og sosiale medier. Samtaler er hverken informasjon, fakta eller vedtak.
- P 74/11: Jimmy Jump. Vetle Lid Larsen okkuperer scenen. Men hvor er bandet?
