Konkurransen om folks oppmerksomhet er hard.
Det er Hilde Haugsgjerd som skriver dette i Aftenposten 25. oktober.
For deg som leser, er det avisens innhold som betyr mest. Men likevel er en avis’ visuelle uttrykk og måten den redigeres på viktig. Designet er avisens ansikt. Den skal speile avisens karakter og kvaliteter.
Det bør høyskolens nettavis også gjøre.
Vi vet dessuten mer enn før om hvordan en avis blir lest. Om hva som avgjør om mange stopper ved en artikkel eller om mange blar forbi.
Erfaringskunnskap
Dette bygger på en kombinasjon av markedsforskning og erfaringer over mange år. Vi har mye kunnskap om kunde-, bruker- og leseatferd. Erfarne bransjefolk vet mye om hva som treffer hvilke grupper. De vet også at verden forandrer seg.
Vi utvider debattseksjon tre dager i uken for å gi plass til flere stemmer og debatt om flere temaer. vi innfører en fast spalte for våre rettelser og beklagelser. Vi skal i større grad enn før kommunisere direkte med leserne våre og utvikle journalistikken i samarnbeid med dere.
Dette er nyttig for høyskolen. Norges største kvalitetsavis sitter på tung erfaringskunnskap. Høyskolen har selv sterke fagmiljøer på alle områder som berører våre nettsider: journalistikk, fotojournalistikk, nettdesign, brukerundersøkelser, og hva man ellers kunne ønske.
Bruk ressursene
Jeg synes nettredaksjonen og vår nyopprettede avdeling for informasjon og samfunnskontakt i større grad burde benytte disse ressursene.
Akkurat nå dreier debatten seg om muligheten for å føre åpne faglige debatter på høyskolens nettsted. Men det blir en merkelig diskusjon når den ene parten, altså de som valgte å fjerne den godt etablerte kommentarknappen, forholder seg tause.
Det har de gjort i mer enn to måneder. Saken kommer opp i styret i november, etter initiativ fra Anton Havnes. Men det bør jo være en reell diskusjon, der begge (alle) sider deltar før (og etter) styremøtet.
Vi kan jo ikke regne med at 1600 ansatte og 16000 studenter tar seg tid til å stille som tilhørere på møtet.
Med andre ord: lær av Aftenposten! Sørg for flere stemmer og debatt.
Ressurser
Debattforum for tilsatte
Nettredaksjonen har opprettet tre debattråder:
- Debatt for tilsette. I påvente av at vi får utvikla ei god og varig debattløysing, opnar vi no opp denne bloggen. Opprettet 9. september. Tjuesju kommentarer. Tjuefem ønsket raske tiltak for å få i gang fagdebatten. En av kommentarene kom fra nettredaktør Magne Velle og en fra dekan Dag Jensen. Ingen argumenterte mot åpne og synlige debatter på høyskolens nettsted.
- Med UiO på laget. Samarbeid og arbeidsdeling med UiO vil styrke HiOA-forskning, mener rektor Kari Toverud Jensen. Oprettet 12. september. Fem kommentarer. Ingen svar.
- Universitet – men hva slags. Hva innebærer vedtaket om å arbeide for universitetsstatus? Hva for universitet skal HiOA bli? Hva vil det i tilfelle bety? Opprettet 21. oktober. Tre kommentarer. Ingen svar.
Plinius
- P 150/11: En middels bystat. HiOA har nesten tjue tusen “innbyggere”. Hvordan kan vi da diskutere viktige saker?
- P 149/11: Bred, kritisk og åpen. Rektoratet ønsker livlig debatt om universitetsstrategien
- P 148/11: Kampen om lærerutdanningen. Staten vil styre mens lærerne vil bestemme …
- P 146/11: Not invented here. Vi må ha vår egen blogg- og wikiløsning (sa IT-folkene)
- P 145/11: Profesjon i verdenstoppen. To Oslo-rektorer uttaler seg
- P 142/11: Høyskole uten kommentarer. “Vi gjenoppretter debatten når vi finner en god løsning”
- P 140/11: Akademisk frihet. På vegne av høyskolen?
- P 139/11: En ny kommunikasjonsstrategi. Kvalitet, åpenhet og troverdighet skal kjennetegne all kommunikasjon.
- P 138/11: Åpenhetskultur. Det åpne nettet presser seg fram.
- P 137/11: Kontrollert kunnskap. Hvis du jobber i Staten, vil Staten eie dine gode ideer
- P 127/11: Stengte dører. Kommentarknappen fjernet fra HiOs nye sider. Ikke bra.
Eg fylgjer litt med på denne kommunikasjonsstrategien frå utsida og lurer litt på kva slags tankesette som ligg til grunn for desse handlingane.
Mest sansynleg så er det vel snakk om ein miks av tilfeldigheiter, lite tid til å oppdatere kompetansen i ein travel kvardag, manglande interesse kanskje, eller at nokon prøver å halde ein så stø kurs som mogleg. Det finst mange måtar å leie på som kan gje gode resultater, men dei leiarane som ikkje visar at dei meistrar kodene i det nye mediasamfunnet risikerar nok å havne på sidelinja ved neste krossveg.
Då internett kom så var det slik i mange år at eit føretak som fekk ei internettside vart baksnakka som useriøs. Det hugsar eg godt. Kva skulle liksom ein bilfabrikant med ei internettside liksom? Ein hadde bilverkstader og bilselgjarar som tok seg av alt “nyttig”, og reklamen kom på papir sjølvsagt…
Når eg er innom profesjonelle utdanningsinstitusjonar eller andre stader, så ser ein raskt at dei er veldig opptekne av å vere opne og inkluderande, også for eksterne interesserte. Dei legg veldig vekt på prosessen. Trur me alle må prøve å lære av dei som går foran med desse metodene no framover.
Kommentar av Pål M. Lykkja — tirsdag, oktober 25, 2011 @ 10:09 am
Hei Pål:
Takk for kommentar.
Her er jeg nok uenig. HiO hadde en stø kurs, med åpne og ganske livlige debatter gjennom mange. Da vi fusjonerte med HiAk, ble skipet sendt skarpt mot høyre. Jeg tror ikke ledelsen gjorde dette av vanvare. Jeg tror
Det motparten (hvem det nå måtte være) ønsker seg, er en mindre synlig og mer sentralstyrt debatt.
Jeg ser den samme spenningen ved flere norske universitet. Et illustrerende eksempel fra Tromsø:
Det kjempes rundt “kodene i det nye nettsamfunnet.”
Kommentar av plinius — tirsdag, oktober 25, 2011 @ 12:57 pm
Det sies av “sentralt plassert kilde” at en kommentar fra “noen” i departementet er fjæren som ble til en hønsegård for dem som hevder å være bekymret for institusjonens omdømme. Men ærlig talt, hvis utdanningsministrenes undersåtter ikke har annet å gjøre bør de få seg annet å gjøre.
Kommentar av Helge Høivik — onsdag, oktober 26, 2011 @ 6:02 am