Plinius

torsdag, november 17, 2011

P 170/11: Gode råd om sosiale medier

Filed under: blogger, debatt — plinius @ 10:43 am

Kjell Brataas er kommunikasjonsrådgiver for Nærings- og Handelsdepartementet.

Han har mange gode råd for bruk av sosiale medier. For eksempel:

  • Følg med på nye verktøy, eks. QR-koder [se utstillingen av tekstiler i læringssenteret P 48 …]
  • Følg med på nyttige blogger
  • Sett opp lytteposter
  • Lag innholdskalender
  • Finn info og tips online
  • Inkluder lenker til FB, Twitter etc. i e-post og pressemeldinger
  • Bruk statistikk (eks. Twitter, FB, YouTube, bit.ly)
  • Analyser trender i diskusjoner og svar på disse
  • Foreslå #-hashtag
  • Tilby å være gjesteskribent i populære blogger

Hva er nytteverdien?

  • Lytte
  • Lære
  • Spre informasjon
  • Nå nye målgrupper
  • Skape dialog

I dag er det store forskjeller mellom departementene. En vanlig svakhet er:

  • Mye pressemeldinger
  • Lite konversasjon

Hvorfor er det slik?

  • Lite ”trykk” fra befolkningen
  • Liten interesse blant media
  • Liten interesse blant politikerne
  • Stor motstand internt
  • Ingen ”Head of Digital Communication”

Hvorfor bør dette endres?

  • Sosiale medier kan bidra til mer demokrati
  • Sosiale medier er uvurderlige i forbindelse med kriser

Hans nyeste (og siste) presentasjon om departementenes bruk av sosiale medier ligger på Slideshare: http://slidesha.re/v9cewg. Brataas går fra departementet til ny jobb i Kværner denne måneden.

Note

Jeg har hentet disse punktene fra Brataas med tanke på Forskerforbundets møte med vår nyansatte kommunikasjonsdirektør, Anne Christel Johnsgaard 29. november kl. 1230-1400. Hun skal holde en kort innledning om arbeidet med høgskolens mediestrategi – og deretter blir ordet fritt til spørsmål og meningsytringer.

Mange av våre medlemmer, skriver FF, har sterke meninger om høgskolens nettsider og mediestrategi. Mitt viktigste ankepunkt er fortsatt (1) mangelen på strategi og (2) mangelen på meningsfulle arenaer for diskusjon.

Ledelsen stoppet den løpende nettdiskusjonen 1. august. Noen interessante eksperimenter er på gang med hensyn til sosiale medier. Men det virker litt pussig at en institusjon som har undervist i journalistikk, nettdesign og mediefag i en årrekke ikke klarer å benytte sin store faglige ekspertise i sin egen mediepraksis.

Jeg håper dette vil forandre seg etter at styret nå har tatt opp saken.

Ressurser

Plinius

2010


Den siste posten har mange lenker til tidligere innlegg …

VEDLEGG

  1. Åpenhet og demokrati må sikres gjennom å utvikle arenaer som hensyntar bred deltagelse og reell mulighet for påvirkning.
  2. Det vil vi arbeide for i tiden framover.

Kommunikasjonsdirektør, Anne Christel Johnsgaard,

Rektor ved HiOA, Kari Toverud Jensen, tar selvkritikk for at det er mange studenter som fortsatt ikke vet hva som kan skje med skolen de studerer ved. – Vi som institusjon må ta vår del av ansvaret for at en del av studentene ikke vet om satsingen [på universitet]. Vi har jobbet med Studentparlamentet for å få opp engasjementet hos studentene og benyttet ulike sosiale medier, men det ser ikke ut til at vi har nådd helt frem, sier hun.

Universitas, 16.11.2011

Den nye institusjonen skal:

  • utnytte IKT i utdanning, forskning og administrasjon på en brukervennlig og hensiktsmessig måte
  • forankre løsninger på alle nivåer og ledd i organisasjonen før beslutninger treffes

Skal institusjonen lykkes med visjonen, må det dyrkes fram en organisasjonskultur basert på de grunnleggende verdiene som støtter opp under denne.

  • Verdiene må forankres og kommuniseres slik at de er langt framme i organisasjonens bevissthet.
  • Verdiene vil da være en viktig ramme for organisasjonens identitet.

Det er avgjørende at verdiene reflekterer institusjonens egenart og støtter oppunder den akademiske kulturen.

Karakteristisk for universitetstradisjonen er sterke kollegiale oppgaver og normer, hvor nødvendige kjennetegn er gjensidig respekt, saklig og faglig argumentasjon, åpenhet og interesse for konstruktive og kritiske kunnskapsbidrag.

Strategi for universitetssatsing

5 kommentarer »

  1. Ben Hammersley meinar at dette er den eldre generasjonens utslag av ein slags samtidsblindheit og det er min mistanke også.

    Akkurat som yngre folk som manglar erfaring frå krigens dagar er «historielause» på sitt vis, så er mange av 40-50-60 åringane som sit i leiarposisjonar ofte blinde for den utviklinga me er inne i no når det gjeld sosiale medier og kulturen rundt desse. For å seie det slik, det er mange som ikkje veit sin eigen kloutscore.

    Desse 50+ åringane som ikkje har teke innover seg dynamikken med Twitter, bloggar, Facebook, e-postlister, er diverre i fleirtal trur eg. Dei fleste av desse gamle sirkushestane har problemer med å lære nye triks, sjå kor mange år det har teke før sosiale medier byrja å slå igjennom.

    Det er sjølvsagt flust av unntak, deg Tord til dømes, akkurat som at det er mange kloke og historiemedvitne i den yngre generasjonen. Men psykologar legg faktisk veldig stor vekt på røynsler for korleis folk dannar seg førestillingar om verda rundt ein. Folk som har opplevd svolt har ofte langt meir respekt for matvarerer enn dei som aldri har opplevd å svelte, og dei som ikkje har vakse opp med å ha alle venene sine på chate og facebook har heilt andre røynsler. Det som er så synd er at når ein kjem i utakt så er det ikkje berre dansen i seg sjølv ein er i utakt med, men også ofte alt rundt.

    «Now, earlier this year I give a speech in Geneva, where I painted a picture – perhaps an unfair one – of the world being split down the middle. Those who grew up before the cold war, and those who grew up after.

    My theme that day was that the world is currently run by a generation whose upbringing has left them intellectually unable to be deal with modernity.

    This isn’t their fault. For someone to be in charge today, they’re more than likely to be in their 50s or 60s. Which means that when the Berlin Wall fell they were most likely already steeped in an intellectual tradition that had bedded in quite far.

    But what happened after 1989 was, as we all know, devastating to that tradition. The end of the bipolar world – the end of history as Fukuyama had it – and the end of the relevance of 50 years of political and military planning.»

    http://www.benhammersley.com/2011/09/my-speech-to-the-iaac/

    Kommentar av Pål M. Lykkja — torsdag, november 17, 2011 @ 12:57 pm

  2. Hei Pål – og takk for grundig kommentar.

    Du bruker en kohortmodell for å forklare motstanden mot de nye sosiale mediene: vi blir formet av vår oppvekst – og stopper å lære noe vesentlig nytt etter fylte 25 eller 30 år.

    Jeg er overbevist om at kohortmodellen forklarer deler av motstanden – men slett ikke alt. Jeg vil i hvert fall ha med (a) konsekvenser for maktforholdene når sosiale medier tas i bruk (mange UH-institusjoner, Midt-Østen, Kina), (b) avhengighet av ytre krefter (salg, publikum, omdømme, rekruttering) og (c) ulikheter i organisasjonskultur.

    Ved høyskolen heller jeg mer til faktor (a) enn til kohorthypotesen.

    Den tidlige åpenheten ved HiO oppsto ved en tilfeldighet – daværende informasjonsdirektør Tore Hoel innførte den omstridte kommentarknappen lenge før nettdebatt var et tema. De heftige debattene i 2010 og våren 2011 førte til uro – men ikke til praktiske tiltak (moderering, ordstyring). Knappen ble diskutert i lukkede fora, men ble skjermet av høyskolens myndige direktør (etter det jeg hører). Tore Hoels etterfølger sluttet brått og nokså uventet i sommer.

    Debattmuligheten ble deretter fjernet av den nye ledelsen uten offentlig argumentasjon. Den akademiske åpenheten har sine klare begrensninger …

    Nå eksperimenterer høyskolen med nettdesign og sosiale medier. Kvaliteten av arbeidet er, kan man kanskje si, preget av begrenset fartstid. De unge er fortsatt yngst.

    Startsiden kunne tilhørt et begravelsesbyrå, sa en av mine nettbevisste kolleger. Men nå skal det lages en stor strategisk plan, med møter og debatthjørner, for å sikre den aller beste kommunikasjon for de riktige målgruppene i de dertil passende arenaer.

    Verdiene må forankres og kommuniseres slik at de er langt framme i organisasjonens bevissthet. Konturene av vårt postmoderne universitet begynner å ta form.

    Kommentar av plinius — torsdag, november 17, 2011 @ 1:28 pm

  3. […] P 170/11: Gode råd om sosiale medier. En kommunikasjonsrådgiver fra NHD uttaler seg. Share this:E-postTwitterFacebookMerTumblrSkriv utLik dette:LikeBli den første til å like denne artikkelen. Legg igjen en kommentar […]

    Tilbakeping av P 4/12: Makten går på katteføtter « Plinius — lørdag, januar 7, 2012 @ 7:30 pm

  4. […] P 170/11: Gode råd om sosiale medier. En kommunikasjonsrådgiver fra NHD uttaler seg. […]

    Tilbakeping av P 15/12: Prøve, dele, grave « Plinius — torsdag, februar 2, 2012 @ 3:29 pm

  5. […] mindre i mobilen og sender færre tekstmeldinger P 157/11: Oslo og Akershus blogger « Plinius  P 170/11: Gode råd om sosiale medier « Plinius  P 172/11: Nasjonalbibliotekets bruk av sosiale medier « Plinius LeseHorden Musikk Deichman blogg […]

    Tilbakeping av Dumping av aktuelle lenker « Norske bibliotekblogger — lørdag, mars 10, 2012 @ 2:44 pm


RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

The Silver is the New Black Theme. Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 968 andre følgere

%d bloggers like this: